Preken over Lukas 7:11-16
19/10/14
av Metropolitt Hilarion Alfejev
19/10/14
av Metropolitt Hilarion Alfejev
I dagens Evangelielening hørte vi Hl. Lukas
Evangelistens historie om oppstandelsen til enkens sønn i Nain. Etter å ha sett
begravelsesfølget og kvinnens sorg etter først å ha mistet mannen sin og nå
måtte ta farvel med sin eneste sønn, hadde Herren medlidenhet for henne og
brakte den unge mannen, som hadde forlatt denne verden i slik utid, tilbake til
live (Lukas 7:11-16).
Hva betyr dette underet og hvorfor syntes evangelistene
det var nødvendig å fortelle oss om det? Før og fremst gjorde de det for å
minne oss om at vår Herre Jesus Kristus er livet og dødens Hersker og har makt
til å reise folk fra de døde.
Vi ortodokse kristne tror at et nytt liv venter oss
etter vi har gått over dødens terskel. Vi vet fra Herren selv at Han har stått
opp fra de døde. Vi har lært fra evangelistene og apostlene at hver og én vil
stå opp fra de døde. Men hva slags liv vi står opp til er avhengig til stor
grad av hvordan vi levde vårt jordiske liv.
Vårt jordiske liv burde være streben etter Gud. Det
burde være en tid der vi må oppfylle Guds vilje for oss. Hvis folk ikke går
foran Herren, ikke føler Hans tilstedeværelse og ikke strever for å oppfylle
Hans bud og bygge deres liv i samstemmighet med Guds vilje, da vil de se døden
som slutten på alt, fordi den syndige erfaring de har påtatt seg i sine liv vil
hindre dem i å overgi seg fullstendig til Gud.
Men hvis folk i sine jordiske liv ihukommer døden og
Dommedagen, hvis de ihukommer at alle vil stå opp fra de døde og svare for
hvert ord og tanke, da vil Guds sanne liv åpne seg for dem.
La oss lære fra Herrens lov hver dag i livet, lese
Evangeliet, og trekke livets ord derfra. La oss be Gud hjelpe oss forberede oss
til overgangen fra dette midlertidige liv til det evige liv, der Han gir oss
sin frelse og sitt himmelske rike. Amen.
Oversatt
fra:
Our earthly life should be the striving after God
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar