"Det var vanskelig for meg å be til Gudfødersken"

av Erkeprest Michael Gillis

Noen har spurt meg om det var vanskelig for meg i starten, som en konvertitt til ortodoksien, å be til Gudfødersken. Svaret er ja.

Under mitt livsskriftemål uken før jeg ble tatt opp i Den ortodokse tro, bekjente jeg for presten at jeg hadde vansker for å be til Gudfødersken. Jeg fortalte ham at jeg ikke hadde noe problem med teologien rundt de helliges forbønner, eller rundt Guds Moders særegne plass i frelseshistorien og som forbeder. Mitt problem var at jeg bare ikke fikk det til. Jeg kunne si bønnens ord – O Guds Brud, ubesudlede, ubesmittede Jomfru… - men ordene betydde ikke noe for meg. Jeg følte ingen tilknytning til henne. Den vise presten ba meg om å ikke bekymre meg over dette. Hun ville ta kontakt.

Siden jeg konverterte som del av en menighet (det var 85 av oss), ble jeg ordinert diakon samme dag som jeg ble krismert. Og jeg tjente som diakon i ca. tre år før hun «tok kontakt.» De første tre årene, da jeg sto foran Guds Moders ikon under Den guddommelige liturgi, følte jeg mer eller mindre et tomrom i hjertet. Jeg hadde til og med vansker for å venerere ikonet, og kysset alltid føttene til Kristus som hun holdt i armene, ikke henne. (Jeg hadde vært for skamfull til å bekjenne det nå, men det viser til Guds Moders store kjærlighet og tålmodighet ovenfor dem som frelses.) Jeg ba bønnene til Guds Moder med trofasthet, men uten følelse. Jeg prøvde ofte å granske ordene for å forstå hva de «betydde», som om det ville hjelpe meg i å finne tilknytningen jeg manglet.

En dag skjedde det et under. Jeg slet med en spesielt stressende periode med økonomiske bekymringer. Stresset var knusende. En søndag under Den guddommelige liturgi, ba jeg Guds Moder om hjelp mens jeg sto foran hennes ikon. Jeg husker ikke hva jeg ba, men jeg husker det som skjedde. Jeg hørte en stemme i hodet. De nøyaktige ordene har gått tapt, men det var noe a la dette: du vil ikke bekymre deg om penger igjen. Ordene kom med en sterk fredsfølelse, som knutene inni meg ble knytt opp. Følelsen forble hos meg i flere dager.

Innen noen få dager kom det endringer som befridde meg fra årsaken til mine økonomiske bekymringer. Siden den tid, hver gang jeg er fristet til å bekymre meg om penger, står jeg foran Guds Moders ikon og minner henne (og meg selv, egentlig) på ordene jeg mener hun talte til meg. Og underet er at jeg ikke bekymrer meg. Økonomisk opptur og nedtur kommer og går, men underet er at hun befridde meg fra bekymringen.

Ved å be til Guds Moder, har jeg på små måter fått vite hvem hun er. Hun er vår himmelske Mor. Jeg vet at Protestanter vil frike ut på grunn av den type språk – det hadde i hvert fall jeg gjort – fordi de ikke har noen kategorier for guddommelig-menneskelig samarbeid. Men på samme måte som Gud utdeler sine nådegaver ved den frie viljen til mennesker på jord, utdeler Han også nådegaver ved forbønnene til de hellige som er i himmelen, og især Guds Moder.

[…]

Gud gir oss ofte sin nåde ved andres forbønner. Det burde derfor ikke være noen overraskelse dersom vi, når vi er i trøbbel, finner hjelp i Guds Moders forbønner. Nåden er Guds, forbønnene er Hans Moders, og hjelpen kommer fra begge. Gud virker i samarbeid med og ved sitt folk.

Kilde

Hvordan Gudfødersken hjalp en prest som hadde begått hor

Det var en gang en prest som hadde stor respekt for den evig-jomfruelige Gudfødersken, og henvendte seg ofte til henne. Hver dag leste han med stor oppmerksomhet og ærbødighet Akathisthymnens 24 vers. Men han ble fristet til å begå hor. Og en dag, på vei hjem fra et bordell, gikk han over en bro mens han leste bønner til Jomfruen. På et tidspunkt snublet han, og ved djevelens innblanding falt han uti elven og druknet.

Djevlene tok med en gang fatt i hans sjel for å ta den med til helvete. Men vår Frue, de avdødes barmhjertige ambassadør, kom umiddelbart og forlangte at de tok sjelen til den Rettferdige Dommer slik at Han kunne avgjøre. De ivrige tollerne tok ham dit og viste frem alle hans synder, særlig den siste gangen han begikk hor. Om dette sa de til Dommeren at, dersom Han var rettferdig, burde Han ikke vise denne sjelen nåde, men heller gi ham over til dem, siden han omkom i dødelig synd.

På andre hånd, sa de syndiges felles beskytter og hjelper, den barmhjertige Herskerinnen, det følgende: «Det står skrevet i Den hellige skrift, «Jeg skal dømme deg etter den tilstand Jeg finner deg i» [se Esekiel 33, 12-16]. I den stund presten døde, leste han sin gudstjeneste og ba til meg, med Engelens hilsen, slik han alltid gjorde, da han var min trofaste tjener. Derfor har dere ingeng rett til denne sjelen, fordi den tilhører meg.»

Da befalte Dommeren at en engel skulle hente prestens tunge. Engelen gikk straks til elven, tok tungen fra den avdøde presten, og tok den med til Rettsalen. På tungen sto det skrevet: «Fryd deg, Maria full av nåde.»

Herren sa da til sjelen: «Vend tilbake til ditt legeme og gjør stor bot, fordi djevelen har ingen makt over deg, på grunn av din ærbødighet for Min mor. For ved henne kom frelsen til menneskene og hun må æres. Forkynn for folket hennes store freidighet foran meg, samt hennes kraft og seier over demonene.»

På denne måten ble presten spart to døder. Engelen førte sjelen tilbake til kroppen, fjernet ham fra dypet og deretter vendte tilbake til himmelen. Presten stod da opp og fornektet verden og ble munk, slik at han kunne leve ut den store boten den rettferdige Dommeren Kristus hadde gitt ham.

Oversatt fra: Πώς η Θεοτόκος ανέστησε και έσωσε πόρνο κληρικό

f. Zakarias: Mitt kjennskap til Elder Sofroni

Arkimandritt Zakarias Zakarou fra Hl. Johannes Døperens kloster i Essex, England, sier noen ord om klosterets grunnlegger, Elder Sofroni Sakharov, en disippel av Hl. Silouan av Athos

Hl. Nikodemos Hagiorittens Theotokarion

Hverdager i Den store fasten erstattes det vanlige Lille Kompletorium (Kveldsbønn) med det mye lengre Store Kompletorium. Som del av Kompletoriet i Fastens første uke synger vi hver dag fra Hl. Andreas av Kretas' Store Botskanon, en av Kirkens vakreste tekster, som kaller oss til anger, syndsbekjennelse og omvendelse. 

I resten av Fasten synger vi under Kompletoriet en kanon fra et Theotokarion ("Gudføderskebok"), en samling kanoner til Guds Moder. Den mest kjente samlingen av slike kanoner tilhører Hl. Nikodemos Hagioritten (1749-1809). Theotokariet inneholder 56 kanoner - én i hver av de åtte tonene til hver dag i uken - skrevet av kjente navn som Hl. Theodoros Studitos, Hl. Andreas av Kreta, Hl. Johannes Damaskinos, Hl. Fotios av Konstantinopel og Nonnen Thekla.

Κατεύθυνον ἀγνή, 

τὴν εὐχὴν τοῦ ἱκέτου σου, 

πρὸς Κύριον τὸν Υἱὸν σου· 

ἵνα εὕρω τὴν λύσιν, 

τῶν πολλῶν παραπτώσεων.

O rene, 

frembær til Herren din Sønn, 

bønnen til den som ber deg om hjelp; 

slik at jeg kan finne løslatelse, 

fra mangfoldige overtredelser.

(fra 5. ode av kanon i 4. tone til onsdag kveld - Elias av Kreta)

Hvem er det "gjort i stand til"?

av Arkimandritt Amvrosii Pogodin, 2014

 

I Evangeliet står det at når Herren nærmet seg sin lidelse og fortalte dette til sine disipler, spurte apostlene Jakob og Johannes Sebedeus, «La oss få sitte ved siden av Deg i Din herlighet, den ene på Din høyre side og den andre på Din venstre.» Herren svarte dem, «Dere vet ikke hva dere ber om. Kan dere drikke det begeret Jeg drikker, eller bli døpt med den dåpen Jeg døpes med?» De uttrykte sin modige forberedthet til martyrdød ved å si til Kristus: «Det kan vi.» Da sa Jesus til dem: «Det begeret Jeg drikker, skal dere drikke, og den dåpen Jeg døpes med, skal dere bli døpt med. Men hvem som skal sitte ved Min høyre eller venstre side, er det ikke Min sak å avgjøre. Der skal de sitte som det er gjort i stand til» (Mk. 10:37-40).

Hvem er det «gjort i stand til?» Vladyka Nikon (Rklitsky, +1976), som forfattet et stort verk, biografien til Metropolitt Anton (Khrapovitsky, +1936), gav meg et svar på dette spørsmålet. Vladyka unnet meg ofte en samtale, og fortalte at han ofte tenkte over disse ordene i Evangeliet, og at han stusset over ordene til Frelseren: «de som det er gjort i stand til.» Og så, når han en gang gikk inn i en kirke, så han bort på et ikon av Kristus Pantokrator: ved Hans høyre side var Hans allrene Moder, og ved Hans venstre, Hl. Johannes Døperen. Vladyka fikk da sitt svar. Kristus fortalte ikke sine disipler hvem som skulle få den ære å sitte direkte ved Kristi høyre og venstre side i Hans herlighet; hadde Han fortalt dem at Guds Moder og Johannes Døperen skulle få den ære, hadde apostlene kanskje trodd at Kristus gav dem ære fordi de var familie. Men Guds Moder var helligere enn alle de hellige og høyere enn himmelskaren, men dette visste kanskje ikke apostlene på den tid. Og om Johannes Døperen, som selv var en profet, en apostel, en martyr og en engel som forberedte veien for Herren, sier Herren selv: «Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn Døperen Johannes» (Mt. 11:11). De var ikke verdige dette fordi de var Frelserens slektninger, men på grunn av deres åndelige tilknytning til Ham. Kirken svarte Vladyka Nikons spørsmål ved ikonet sitt.

En uke senere forlot den snille Vladyka dette liv. Så rett før han døde, ble han gitt en åpenbaring.

Oversatt fra: For Whom is It «Prepared?»

Jesus er den eneste mellommannen mellom Gud og mennesker

av Abbed Tryfon

De fleste protestantiske kirker reagerer sterkt imot helgenenes forbønn, og refererer til sitat som 1 Tim. 2:1-5, som sier at Jesus er den eneste mellommann mellom Gud og mennesker, og 5 Mos. 18:10-11 som ser ut til å forby påkallelse av avdøde sjeler. De påpeker også at vi ikke har noen eksemper i Bibelen av levende mennesker som ber til døde mennesker – Jesus Kristus er det eneste unntaket, fordi Han er levende og oppstanden, og fordi Han både er menneske og Gud.

Men allikevel oppfordrer Bibelen oss til å påkalle dem i himmelen og be dem om å be sammen med oss. I Salme 102, ber vi, ”Velsign Herren, dere Hans engler, dere sterke helter som setter Hans ord i verk, for å høre Hans røst. Velsign Herren, alle Hans hærskarer, dere tjenere som setter Hans vilje i verk!” (Salme 102:20-21). Og i Salme 148 ber vi, ”Lovsyng Herren! Lovsyng Herren fra himlene, lov Ham i det høyeste. Love Ham, alle Hans engler, lov Ham, hele Hans hær!” (Salme 148:1-2).

De i himmelen ber ikke bare med oss, men også for oss. I Johannes’ Åpenbaring, leser vi: ”En...engel, som hadde et røkelseskar av gull, kom og stilte seg ved alteret [i himmelen]. Han fikk en stor mengde røkelse som han skulle legge sammen med alle de helliges bønner på gullalteret foran tronen. Og fra engelens hånd steg det opp for Guds ansikt en sky av røkelse sammen med de helliges bønner” (Åp. 8:3-4). Og de i himmelen som frembærer våre bønner foran Gud er ikke bare engler, men også mennesker. Johannes ser at ”de tjuefire eldste [ledere for Guds folk i himmelen] falt ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner” (Åp. 5:8). Sannheten er, som dette sitatet viser, at: De hellige i himmelen frembærer bønnene til de hellige på jorden foran Gud.

Ja, vi har Kristus som den eneste mellommann foran Tronen, men det har aldri hindret noen av våre protestantiske brødre fra å spørre deres trosfeller om å be for dem. Vi ber Guds venner å be for oss hele tiden, når vi ber våre venner og trosfeller om å be for oss. Å spørre dem som har gått før oss er mulig fordi de er levende i Kristus, og oppsender sine bønner til Kristus akuratt som vi gjør. Både de i himmelen og de fortsatt på jorden, alle ber vi til den samme ”ene mellommann mellom Gud og mennesker,” Jesus Kristus. Det er ved Kristus at vi nærmer oss Faderens Trone.

Og hvorfor skulle vi ikke ønske å be om forbønner fra dem som allerede har vunnet sin plass i Paradis, og allerede står for Guds Trone og tilber den hellige Treenigheten?

En del av problemet for protestanter kommer fra deres ”sola scriptura” baserte holdning til teologi og praksis. Isolerte bibelsitat er derfor sentrale i protestantisk debatt om hvordan Skriften skal tolkes. På samme måte skyldes enheten av praksis og tro i Den ortodokse kirke at vi har basert vår praksis OG vår lære på Hellig Tradisjon og Skriften. Siden Bibelen kommer fra Kirkens levende muntlige Tradisjon, kan Skriften tolkes riktig kun innenfor Kirkens liv. Vår enhet baseres på det som alltid har vært lært.

Den ortodokse kirke erklærer som dogme det som har vært lært alle steder og i alle tider. Kirken er katolsk fordi dens lære og praksis ikke bare kommer fra apostlenes dager, men var alltid lært og praktisert i apostlenes dager. Den er katolsk (universal) fordi den er den samme nå som den var fra de tidligste tider i dens historie. Vi henvender oss til dens Hellige Tradisjon når vi tolker Bibelen fordi det var fra denne Tradisjonen at Bibelen ble til.

En annen ting å tenke på er hvordan vi (fra vår protestantiske oppvekst) tolker ideen om Kristus som ”den eneste mellommann mellom Gud og mennesker.” Den protestantiske holdningen er at ”mellommann” betyr ”forbeder.” Men det har en dypere mening, ikke bare en forbeder men forsoningen av Gud og mennesker i virkeligheten til den hypostatiske forenelsen av Gud og menneske i Jesu Kristi person. Jeg mener det er dette ”mellomman” virkelig betyr. Viser ikke dette tydelig at den protestantiske tolkningen er en misforståelse? Når vi har forstått dette, har hele argumentet imot de helliges forbønner ingen virkelighet.

Oversatt fra: Why ask the saints? Jesus is the sole mediator between God and man

Bønn til Guds Moder

av Metropolitt Hilarion Alfejev

Ortodokse kristne ber ikke kun til Gud, men henvender seg også til Guds Moder og de hellige. Denne bønnepraksis i Den ortodokse kirke skiller seg fra praksis i, for eksempel, protestantiske kirkesamfunn. Protestanter anerkjenner ikke Guds Moders og de helliges forbønn. De sier: vi trenger ingen mellommann for å nærme oss Gud. Dette er sant nok – vi trenger ikke «mellommenn» – men konklusjonen de kommer til er feil. Vi ber jo ikke til Guds Moder som et slags mellomlag mellom oss og Gud; vi ber til henne fordi hun er Guds Moder, fordi det ikke er mulig å skille henne fra hennes Guddommelige Sønn.

Når jeg studerte i England, inviterte min professor – en eldre ortodoks biskop – meg ofte til studier hjemme hos seg. Når jeg kom til huset hans, var vanligvis hans eldre mor som åpnet døren for meg. Tenk om jeg ikke hadde hilst på henne, ikke lagt merke til henne, men hadde gått rett forbi henne inn i huset og sagt: «Jeg trenger ingen mellommann; jeg handler kun med biskopen.» Det virket helt naturlig for meg at, når jeg handlet med sønnen, handlet jeg også med moren. Dette er så klart et helt hverdagslig eksempel.

Det er også mer seriøse argument. Det viktigste av disse er erfaringen til millioner av mennesker som viser at Guds Moder lytter til deres bønner og svarer dem; at hun hjelper folk; og at hun virkelig går i forbønn for folk foran sin Sønn og Gud.

Guds Moder kan ikke skilles fra Frelseren; Hennes podvig kan ikke skilles fra Hans. Tenk over at når Herrens Engel kom ned fra himmelen og sa til henne: Du skal bli med barn og føde en Sønn (Lukas 1:31), var Inkarnasjonen avhengig av hennes samsvar eller uenighet. Hun kunne ha sagt «nei,» men hun sa «ja.» Hun oppdro Barnet, brakte Ham til Tempelet i offer til Gud; Hun sto ved Hans side under hele Hans jordiske liv. Når Kristus var korsfestet, stod hun ved Korset, fordi hun ikke kunne skilles fra Ham. Hun var med Ham selv i Hans mest fryktelige lidelse, fordi hun ble en deltaker i Hans dåd.

Når Herren var på Korset, stod Hans elskede disippel ved siden av Ham, og Han sa til henne: «Kvinne, dette er din sønn.» Deretter sa Han til disippelen: «Dette er din mor» (Joh. 19:26-27). Derved gav Han hennes beskyttelse og omsorg, ikke bare til sin elskede disippel, men til alle sine disipler. Fra det øyenblikket ble hun, som sin Sønns Moder, også alle Hans følgeres Moder – dvs. Kirkens Moder. Og vi vender oss til henne som vår Moder og Kirkens Moder.

I bønn til Guds Moder sier vi: «Allhellige Gudføderske, frels oss.» Dette betyr ikke at vi anser henne som vår frelser. Frelseren er Kristus. Men vi bekjenner hennes del i frelsesmysteriet, hennes deltakelse i dette mysteriet. Og vi forstår at frelse er mulig for oss fordi Guds Moder uttrykte sitt samtykke med ordet Gud rettet mot henne. Og, på grunn av hennes samsvar, har vi tilgang til hennes Sønn og hennes Gud, vår Himmelske Fader.

Oversatt fra: On Prayer XXX: Prayer to the Mother of God

Hensovnelsesfasten

En preken av Erkebiskop Gregorios av Thyateira og Storbritannia
August 2014

Ved Den treenige Guds nåde og velsignelse, går vi nå inn i Hensovnelsesfastens hellige og gledelige tid. Kirken vår Moder inviterer oss til å faste, be og konsentrere oss for å forberede oss, i både sjel og kropp, for å feire Guds Moders Hensovnelse, feiret av kristne verden rundt den 15. august.

Hver høytid, hver glede og hver god og hellig gjerning trenger innvendig og utvendig forberedelse. Menneskets natur trenger renhet i legeme og ånd. Den trenger en renhet i sjel, sinn, hjerte, tanker og forstand. Den må renses fra lidenskaper, ondskap, stolthet, egoisme, selvopptatthet, grådighet og de sørgelige fristelsene som plager vår daglige tilværelse.

Som svar til denne veldige åndelige og fysiske striden, anbefaler Kirken bønn. Hver dag holder den vekselvis den lille og den store Forbønnstjeneste til Guds Moder i dens menigheter og kloster, forbønnstjenster som synges med omvendelsens ånd i denne hellige tid. I disse bønnene ser vi at den allhellige Gudfødersken og vår Herre og Guds Moder er en felles deltaker og hellig veileder. Hun er vår Frelser Kristi Moder. Hun ble del av menneskehistorien fordi hun var en medarbeider i Den guddommelige frelseshandlingen. Hun brakte, med andre ord, Guds enbårne Sønn og Ord inn i verden i menneskelig form. Derved ble dette mysteriet til for 2000 år siden, «av Den hellige ånd og Jomfru Maria.»

Det er på grunn av dette at Kristi Moder ble Moder til hvert menneske født på denne jord. Hun ble den som er «full av nåde,» som ydmykt tok imot engelens hilsen ved å si: «Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt.» Hun lovsynges av de troende på følgende vis: «En kvinne i folkemengden ropte: ‘Salig er det morsliv som bar deg og det bryst du diet’» (Lukas 11:27). Kirken følger denne tradisjonen: å ære og be, med tårer og sukk av hellig lit satt til Jomfru Marias ærverdige person, om hjelp, trøst og moderlig forbønn mot dette livets prøvelser og sorg. Den store forbønnstjenestens kongelige poet trygler og ber Guds Moders ærede person om å gi en hjelpende hånd, å styrke ham gjennom livets prøvelser, å befri ham fra synlige og usynlige fiender og fra livets støy som omringer ham som bier: «Livets støy har omringet meg som bier rundt voks, o Jomfru, og sorgens torner gjennomborer mitt hjerte, men i deg finner jeg min hjelper og befrier, du Allrene.»

Mine søsken og fedre, la oss komme i hu at den som med tro søker tilflukt til Guds nåde, og som med hele sitt hjerte ber om forbønnene til Guds allhellige Moder og de hellige, vil finne fred og hellig forfriskning og føde fra den han setter sin lit til: «Jeg vet at du er en trøst i sorgens tider, en som pleier og helbreder i sykdom, en som ødelegger døden, en livselv som ikke kan tømmes, et raskt og beskyttende skjold mot all ulykke.»

Vi ber at vår Herre Jesus Kristus, ved Guds allhellige Moders forbønner, vil gi oss urystet tro. Må Han lede våre steg så vi kan feire den hellige Hensovnelsesfasten, «de gresk-ortodokse kristnes sommerpåske», med helse, fred og glede. Vi burde gå i kirken, synge de vakre og betydningsfulle hymnene til ære for Guds allhellige Moder. Vi burde be henne om å be til sin enbårne Sønn om fred i hele verden, om velgang for Guds hellige kirker, og om frelse for våre sjeler. Må vi bli verdiget å delta i De hellige mysterier med tro og gudsfrykt, for syndenes tilgivelse og evig liv.

For ære, riket og stor nåde tilkommer vår Herre Jesus Kristus til evighetenes evigheter. Amen.

+ Gregorios
Erkebiskop av Thyateira
og Storbritannia

Oversatt fra: 2014 Encyclical on the Dormition Feast



Fremmedgjørelse

Av Abbed Tryfon

Vårt svar til Guds kjærlighet kaster vekk all fremmedgjørelse.

Når vi føler oss fremmedgjort fra Gud er det et sikkert tegn på at vi må prøve hardere å bygge opp vår tro. Tro er en gave fra Gud som behøver vårt samarbeid og når vi føler oss tørre må vi raskt vende våre øyne mot Kristus og spørre Ham om å fylle vårt tomrom og levendegjøre vår tro. Vårt samarbeidende svar begynner når vi bestemmer oss for å tilbringe mer tid i bønn, både alene og sammen med andre. Kirkens fellesbønner gir oss kontakt med De hellige mysterier, som er føde for våre sjeler.

Å høre Guds Ord og å delta i Herrens Legeme og Blod, med et omvendt hjerte, skyver fremmedgjørelse til side og åpner døren til en fordypning av troen. Slik en hustru svarer hennes husbonds kjærlighet, svarer også vår sjel Guds kjærlighet og vår tro levendegjøres av Helligåndens makt.

En kvinne som aldri får høre fra hennes mann at han elsker henne vil føle at hennes kjærlighet for ham svekkes, mens mannen som uttrykker sin kjærlighet for sin kone vil se gjenoppbyggelsen av et forhold som begynte med kjærlighet og iver. Vår sjel, på samme måte, svarer vår uttrykkelse av gudskjærlighet og ser kjærligheten for Kristus øke og troen gjenopprettet med salig styrke, og all fremmedgjørelse kastet vekk.

Med kjærlighet i Kristus,

Abbed Tryfon

Apolytikia og Kontakia: desember

DESEMBER

1. desember: Den hellige profeten Nahum

Apolytikion i 2. Tone

Mens vi feirer Din hellige profet Nahum, O Herre, ber vi Deg å frelse oss ved hans forbønner.

Kontakion i 4. Tone

Ditt rene hjerte, opplyst av Den hellige ånd, var et hellig kar som bar strålende profeti, for du så det som var langt unna på nært hold. Derfor ærer vi deg, velsignede Nahum, du høyt forherligede.

2. desember: Den hellige profeten Habakkuk

Apolytikion i 2. Tone

Mens vi feirer Din hellige profet Habakkuk, O Herre, ber vi Deg å frelse oss ved hans forbønner.

Kontakion i 4. Tone

Tydelig ser du Kristi hellige disipler som hester, som forstyrret uforstandens dype hav og ved sin guddommelige lære druknet vranglæren i dypet, O hellige Gudsforkynner Habakkuk; derfor feirer vi deg som en sann profet, mens vi ber deg å be for oss, så vi finner miskunn hos Gud vår Herre.

3. desember: Den hellige profeten Sefanja

Apolytikion i 2. Tone

Mens vi feirer Din hellige profet Sefanja, O Herre, ber vi Deg å frelse oss ved hans forbønner.

Kontakion i 4. Tone

Du viste deg å være opplyst av Den hellig ånd, O profet Sefanja, når du forkynte Guds åpenbaring, og du sa: O Sion og Jerusalems døtre; se, deres Konge kommer, å bringer frelse.

4. desember: Hl. Martyr Barbara og Hl. Johannes Damaskinos

(vin og olje tillatt)

Apolytikion til Hl. Barbara i 4. Tone

La oss ære Hellige Barbara, for hun har knust fiendens snarer; og like en spurv ble den all-rene jomfruen reddet fra dem ved Korsets hjelp og våpen.

Apolytikion til Hl. Johannes i 4. Tone

Ortodoksiens veiviser, fromheten og hellighetens lærer, verdens lys, klosterlivets gud-inspirerte skjønnhet, O vise Johannes, ved din lære har du opplyst alle, du Åndens harpe. Be for oss til Kristus vår Gud for våre sjelers frelse.

Kontakion til Hl. Barbara i 4. Tone

Kyske prisbærer, i å følge etter Ham som sannelig lovprises i Treenigheten, forlot du avgudsdyrkelse; og du fryktet ikke, O Barbara, for tyrannens trusler mens du kjempet tappert i striden, og sang: Jeg tilber den Hellige Treenighet, den ene Guddom.

Kontakion til Hl. Johannes i samme tone

Kom, dere troende, la oss love hymnografen, Kirkens opplyser og vise lærer, den hellige Johannes, som har slått ned alle hennes fiender; for siden han tok opp Herrens Kors som et våpen, drev han bort all vranglære og bedrag. Og som vår standhaftige beskytter hos Herren, gav han alle syndenes forlatelse.

5. desember: Hl. Sabba

(hviledag: vin og olje tillatt)

Apolytikion i 8. Tone

Med dine tårestrømmer vannet du ørkenens ødemark, og ved dine dype sukk bar du frukt, hele hundre ganger det du hadde gjort; og du ble et lys, og strålte frem under i verden, vår rettferdige fader Sabba. Be til Kristus vår Gud om frelse for våre sjeler.

Kontakion i 8. Tone

Velsignede Sabba, ved din store rettferdighet ble du som et offer vigslet til Gud i din barndom, for Han kjente deg før din fødsel; derfor var du de helliges utsmykning, en lovet grunnlegger av byer i ødemarken. Derfor roper jeg til deg: Fryd deg, berømte far.

6. desember: Hl. Nikolai av Myra

(hviledag: vin og olje tillatt)

Apolytikion i 4. Tone

Sannheten i dine gjerninger viste deg for din hjord som et mønster på tro, et sinnbilde på saktmodighet og en mester i selvbeherskelse; derfor nådde du rikdom i fattigdom, det øverste i underdanighet, fader og kirkefyrste Nikolai; be du til Kristus, vår Gud, om frelse for våre sjeler.

Kontakion i 3. Tone

I Myra var du den fremste prest og oppfylte Kristi evangelium, idet du gav ditt liv for ditt folk og reddet de uskyldige fra døden; derfor ble du innviet i Guds nådes store mysterier.

7. desember: Hl. Ambrosius av Milano

Apolytikion i 4. Tone

Sannheten i dine gjerninger viste deg for din hjord som et mønster på tro, et sinnbilde på saktmodighet og en mester i selvbeherskelse; derfor nådde du rikdom i fattigdom, det øverste i underdanighet, fader og kirkefyrste Ambrosius; be du til Kristus vår Gud om frelse for våre sjeler.

Kontakion i 3. Tone

Som strålende lyn drev din guddommelige lære bort Arius’ mørke varnglære, O Ambrosius; og med under og tegn ved Åndens kraft helbredet du mangfoldige sykdommer, o gode hyrde. Rettferdige Far, som lærte de hellige Mysterier, be du til Kristus vår Gud om frelse for våre sjeler.

8. desember: Hl. Patapios

Apolytikion i 8. Tone

I deg ble bildet bevart med nøyaktighet, O fader; for ved å ta opp ditt kors, fulgte du Kristus, og ved dine gjerninger lærte du oss å overse kjødet, for det skal forsvinne, men passe på sjelen som er evig. Derfor fryder din ånd seg med englene, O rettferdige Patapios.

Kontakion i 3. Tone

Etter å ha funnet din Kirke som et sted for åndelig helbredelse, flokker hele folket seg dit, O hellige, og de ber deg om å gi dem helbredelse for deres sykdommer og tilgivelse for syndene de begikk i livet: O rettferdige Patapios, i hver nød er du alles beskytter.

9. desember: Hl. Anna, Gudføderskens Moders unnfangelse
og Vigslingen av Oppstandelseskirken i Jerusalems

(hviledag: vin og olje tillatt)

Apolytikion til Hl. Anna i 4. Tone

I dag er ufruktbarhetens lenker løsnet; for Gud har hørt Joakim og Anna. Hinsides all forventning vil de virkelig sette til verden Guds Jomfru, fra hvilken Den Udødelige valgte å komme til jorden som dødelig, og ba dem ved en engel å rope til henne: Fryd deg, Maria full av nåde; Herren er med deg.

Apolytikion til Oppstandelseskirken i 4. Tone

Lik himmelhvelvingens prakt er Din herlighets hellige tabernakels jordiske skjønnhet, O Herre. Mens du gjør den standhaftig i evighet, ta imot våre bønner som vi der ustanselig oppsender til Deg, ved Gudføderskens forbønner, Du som er alles Liv og Oppstandelse.

Kontakion til Hl. Anna i 4. Tone

I dag feirer hele verden Annas unnfangelse med glede, fordi det skjedde ved Guds vilje; for ved guddommelig nåde har hun unnfanget henne som ubeskrivelig unnfanget Guds Ord.

Kontakion til Oppstandelseskirken i 2. Tone

Forny Åndens vigsling og opplysing i hjertene til dem som etter Ditt velbehag, trofast feirer Ditt hus og tempels vigsling, Du som alene er forherliget i de hellige.

10. desember: De hellige martyrene Menas, Hermogenes og Eugrafos

Apolytikion i 8. Tone

Siden de hadde slått i hjel lidelsenes opprør og vold ves deres avhold og strid, mottok de hellige martyrene også nåde til å drive bort de sykes smerter og sykdommer, og etter døden gjør de under. Virkelig et herlig under! At helbredelse kunne strømme frem fra disse beinene. Ære være vår eneste Gud!

Kontakion i 1. Tone

Med hellige sanger og hymner, la oss alle ære den herlige Menas, med den tapre Eugrafos og guddommelige Hermogenes, for de æret alles Herre; og led for Ham. Derfor, i enhet med himmelens veldige og ulegemlige engleskare, gjør de store under.

11-17. desember: De hellige forfedrenes søndag

Apolytikon i 2. Tone

Ved nåde rettferdiggjorde Du forfedrene, når du ved dem tok til Deg Kirken som kommer fra nasjonene. De hellige skryter i herlighet at fra deres frø kom den herlige frukt, hun som bar Deg uten sæd. Ved deres bønner, Kristus vår Gud, frels våre sjeler.

Hypakoë i 2. Tone

Ilden ble forvandlet til dugg for Ungdommene, og kvinnes sorg ble forvandlet til glede. For en engel gjorde under for begge; for de første gjorde han ovnen til et hvilested, og for de andre åpenbarte han Oppstandelsen på den tredje dagen. O livets Opphav, ære være Deg.

Kontakion i 6. Tone

Dere ville ikke tilbe et håndlaget gudebilde, O velsignede; men rustet med det usynelige Vesen som ikke kan avbildes, var dere forherliget ved deres ildprøvelse. Mens dere sto i midten av flammene, kalte dere på Gud: Skynd Deg, Du Barmhjertige, og kom oss til hjelp, Du Miskunnelige; for Du har makt til å hjelpe, hvis det er Din vilje.

11. desember: Hl. Daniel Stylitten

Apolytikion i 1. Tone

Du ble en tålmodighetens søyle og etterlignet Forfedrene, O oppriktige: Job i sine lidelser, Josef i fristelser, og de ulegemliges liv mens i legemet. O Daniel, vår rettferdige fader, be for oss til Kristus vår Gud om frelse for våre sjeler.

Kontakion i 2. Tone

Med lengsel og iver for det i det høye, forlot du alt her nede, O rettferdige, når du bygger søylen som en annen himmel der du strålte med undrenes og tegnenes lys. Be ustanselig til Kristus om frelse for våre sjeler.

12. desember: Hl. Spyridon av Trimythountos på Kypros

(hviledag: vin og olje tillatt)

Apolytikion i 1. Tone

Du viste deg å være det Første Konsilets seiersmann og en som gjør under, O Spyridon, vår Gudbærende fader. Derfor talte du til en som var død i graven, og forvandlet slangen til gull. Og mens du sang dine hellige bønner, tjente englene med deg, du hellige. Ære være Ham som har forherliget deg. Ære være Ham som kronet deg. Ære være Ham som gjør under for alle gjennom deg.

Kontakion i 2. Tone

Gjennomboret av Kristi kjærlighet, gav du dine tanker guddommelige vinger ved Åndens lys, O hellige Spyridon; ved dine gjerninger så du Gud, O du Gudsinspirerte, og derved ble Du herrens guddommelige alter, som ber om alles guddommelige opplysing.

13. desember: De hellige martyrene Eustratios, Auxentios,

Eugenios, Mardarios og Orestes fra Armenia

Apolytikion i 4. Tone

Dine hellige martyrer, O Herre, i deres modige strid for Deg mottok som belønning ufordervelsens og livets kroner fra Deg, vår udødelige Gud. For siden de hadde Din styrke, styrtet de tyrannene, og ødela fullstendig demonenes maktløse hovmod. Ved deres bønner, Kristus vår Gud, frels våre sjeler, siden Du er miskunnelig.

Kontakion i 2. Tone

Som et lys strålte du for dem som satt i uvitenhetens mørke, O prisbærer. Og rustet med tro som et spyd, fryktet du ikke for dine fienders hovmod, O Eustratios, du mest veltalende blant forkynnere.

14. desember: De hellige martyrene Thyrsos, Leukios,

Kallinikos, Filemonos, Apollonios og Arianos

Apolytikion i 4. Tone

Dine hellige martyrer, O Herre, i deres modige strid for Deg, mottok som belønning ufordervelsens og livets kroner fra Deg, vår udødelige Gud. For siden de hadde Din styrke, styrtet de tyrannene, og ødela fullstendig demonenes maktløse hovmod. Ved deres bønner, Kristus vår Gud, frels våre sjeler, siden Du er miskunnelig.

Kontakion i 4. Tone

Når vi samles på denne dagen, la oss alle ære Kirkens opplysere med guddommelige og hellige sanger, mens vi opphøyer dem med lovsanger som prisbærere og vår Gud Kristi martyrer.

15. desember: Hl. Hieromartyr Eleutherios

(vin og olje tillatt)

Apolytikion i 5. Tone

Vakkert ikledd din hellige prestedrakt, og nylig badet i ditt rene og helliggjorte blod, fór du opp for å stå foran Herskeren Kristus; be derfor ustanselig for dem som med tro ærer din mektige og velsignede strid, du som styrtet Satan, O vise og velsignede Eleutherios.

Kontakion i 2. Tone

Alle hyller vi deg som prestenes prakt, du rettferdige, og som en hjelper av prisbærere, O Hieromartyr Eleutherios; og vi ber deg: Fri fra all slags trengsel dem som med kjærlighet feirer ditt minne, og be ustanselig for oss alle.

16. desember: Hl. Profet Haggai

Apolytikion i 2. Tone

Mens vi feirer Din hellige profet Haggai, O Herre, ber vi Deg å frelse oss ved hans forbønner.

Kontakion i 4. Tone

Med tanker opplyst fra himmelens høye lys, strålte du gjennom hele verden i profeti; og i å åpenbare typene av Kristi plan som skulle komme, ble du strålende, O profet Haggai, og vis i det guddommelige.

17. desember: Hl. Profet Daniel og de tre hellige

ungdommene, Ananias, Azaria og Misael.

(Vin og olje tillatt)

Apolytikion i 2. Tone

Store er troens følger. De tre hellige ungdommene frydet seg i flammenes kilde som om ved hvilens vann. Og Profeten Daniel viste seg å være en hyrde av løver som om de var får. Ved deres bønner, Kristus vår Gud, frels våre sjeler.

Kontakion i 3. Tone

Siden ditt rene og helliggjorte hjerte ble renset av Helligånden, ble det også Hans bolig, og den klare profetiens kar; for du så det som var langt unna på nært hold, og når du ble kastet inn i hulen, stengte du løvenes gap; derfor, O velsignede og ærverdige Daniel, ærer vi deg i tro.

18-24. desember: Søndagen før Vår Frelsers Fødsel

Apolytikion i 2. Tone

Store er troens følger. De tre hellige ungdommene frydet seg i flammenes kilde som om ved hvilens vann. Og Profeten Daniel viste seg å være en hyrde av løver som om de var får. Ved deres bønner, Kristus vår Gud, frels våre sjeler.

Hypakoë i 2. Tone

Ilden ble forvandlet til dugg for Ungdommene, og kvinnes sorg ble forvandlet til glede. For en engel gjorde under for begge; for de første gjorde han ovnen til et hvilested, og for de andre åpenbarte han Oppstandelsen på den tredje dagen. O livets Opphav, ære være Deg.

Kontakion i 6. Tone

Dere ville ikke tilbe et håndlaget gudebilde, O velsignede; men rustet med det usynelige Vesen som ikke kan avbildes, var dere forherliget ved deres ildprøvelse. Mens dere sto i midten av flammene, kalte dere på Gud: Skynd Deg, Du Barmhjertige, og kom oss til hjelp, Du Miskunnelige; for Du har makt til å hjelpe, hvis det er Din vilje.

Kontakion til Forfesten i 1. Tone

Fryd deg, Betlehem; forbered deg, Efrata; for i sin livmor bærer fåret den Store Hyrde, og se, hun skynder seg nå for å føde Ham. De rettferdige og Gudbærende fedrene fryder seg i å se Ham, og med hyrdene synger de lovsanger til Jomfruen som ammet barnet.

18. desember: Hl. Sebastian

Apolytikion i 4. Tone

Dine hellige martyrer, O Herre, i deres modige strid for Deg mottok som belønning ufordervelsens og livets kroner fra Deg, vår udødelige Gud. For siden de hadde Din styrke, styrtet de tyrannene, og ødela fullstendig demonenes maktløse hovmod. Ved deres bønner, Kristus vår Gud, frels våre sjeler, siden Du er miskunnelig.

Kontakion i 4. Tone

Siden du hadde stor iver for guddommelig religion, samlet du sammen hellige Martyrer, og blant dem strålte du som en lysende stjerne. Med pilene som gjennomboret ditt lidende legeme, drepte du fienden, O store martyr Sebastian; og som fra en bue fløy du selv til himlene, der Kristus har mottatt din sjel.

19. desember: Hl. Bonifatius

Apolytikion i 4. Tone

Dine hellige martyrer, O Herre, i deres modige strid for Deg mottok som belønning ufordervelsens og livets kroner fra Deg, vår udødelige Gud. For siden de hadde Din styrke, styrtet de tyrannene, og ødela fullstendig demonenes maktløse hovmod. Ved deres bønner, Kristus vår Gud, frels våre sjeler, siden Du er miskunnelig.

Kontakion i 4. Tone

Du hellige, av ditt eget valg ofret du deg selv som et lyteløst offer til Ham som for din skyld snart skal fødes av Jomfruen, O berømte og vise kronebærer Bonifatius.

20. desember: Forfesten av vår Herre Jesu Kristi legemlige fødsel
og Hl. Ignatios av Antiokia

(vin og olje tillatt)

Apolytikion til Forfesten i 4. Tone

Vær beredt, O Betlehem, Eden er nå åpen for alle. Forbered deg, Efrata, for se, Livets Tre har nå blomstret fra den hellige Jomfruen i grotten. Hennes livmor har vist seg til å være et sant åndelig paradis, der det guddommelige og frelsende Treet finnes, og når vi eter av det skal vi få liv, og ikke dø som Adam. For Kristus er nå født for å gjenopprette bildet som hadde falt.

Apolytikion til Hl. Ignatios i 4. Tone

Som en deltaker i apostlenes veier og etterkommer til deres trone, nådde du høyden av guddommelig visdom ved dine gjerninger. Du forvaltet det sanne ordet rett, og derved led for troen selv til blods. Hieromartyr Ignatios, be til Kristus vår Gud om frelse for våre sjeler.

Kontakion til Forfesten i 3. Tone

Jomfruen kommer i dag til grotten for uutsigelig å føde Guds Ord, som var før alle tider. Dans gledelig, O jord, når du hører det glade bud; med englene og hyrdene lovpris Ham som er villig til å vise seg som et lite Barn, Gud fra evighet.

Kontakion til Hl. Ignatios i 3. Tone

Din strålende strids guddommelige dag forkynner Ham som var født av Jomfruen for alle mennesker; for det var Hans glede du tørstet etter, og skyndte deg for å bli slukt av ville dyr i din lengsel. Derfor, O forherligede Ignatios, var navnet Gudbærer sannelig gitt deg.

21. desember: Hellige martyr Juliana

Apolytikion til Forfesten

Vær beredt… (som på 20. desember)

Apolytikion til Hl. Juliana i 4. Tone

Herre Jesus, til Deg roper Ditt lam med en stor røst: Min Brudgom, Deg elsker jeg; og ved å søke Deg, går jeg til strid, og med Din dåp er jeg korsfestet og begravd. Jeg lider for Deg, så jeg kan herske med Deg; jeg dør for Deg, så jeg kan leve i Deg: ta meg imot, ofret som et lyteløst offer i min lengsel. Herre, frels våre sjeler ved hennes forbønner, siden Du er miskunnelig.

Kontakion til Forfesten i 2. Tone

I svøping ser vi nå i Betlehem Ham som holder jorden i sine hender, og sammen lovsynger vi Moderen som fødte Ham, og som fryder seg i å holde Guds sanne Sønn i sitt omfavn.

Kontakion til Hl. Juliana i 1. Tone

En vakker jomfru var du, O vise Juliana; og mens din sjel var såret av kjærlighet for din Skaper, var ditt legeme også gjennomboret med martyriske sår, som smykket deg som Kristi brud og martyr; siden du nå bor i himmelens brudekammer, ber du for oss alle.

22. desember: Hellige martyr Anastasia

Apolytikion til Forfesten

Vær beredt… (som på 20. desember)

Apolytikion til Hl. Anastasia i 4. Tone

Herre Jesus, til Deg roper Ditt lam med en stor røst: Min Brudgom, Deg elsker jeg; og ved å søke Deg, går jeg til strid, og med Din dåp er jeg korsfestet og begravd. Jeg lider for Deg, så jeg kan herske med Deg; jeg dør for Deg, så jeg kan leve i Deg: ta meg imot, ofret som et lyteløst offer i min lengsel. Herre, frels våre sjeler ved hennes forbønner, siden Du er miskunnelig.

Kontakion til Forfesten i 3. Tone

Jomfruen kommer i dag… (som på 20. desember)

Kontakion til Hl. Anastasia i 2. Tone

Når de som lider nød og trengsel flykter til din kirke, O Anastasia, mottar de dine store og mirakuløse nådegaver; for til alle tider, O Guds helgen, strømmer helbredelse frem fra deg.

23. desember: De ti martyrene fra Kreta

Apolytikion til Forfesten

Vær beredt… (som på 20. desember)

Apolytikion til martyrene i 3. Tone

La oss nå ære Kreta, det vidunderlige landet, som bringer frem ti blomster som æres av alle, vår Gud Kristi guddommelige perler, martyrenes frodige grener; for selv om de bare var ti, gjorde disse velsignede ti tusen væpnede blant demonenes skarer til skamme. Og derfor har de mottatt herlighetens kroner, som Kristi vår Frelsers tapre martyrer.

Kontakion til Forfesten i 3. Tone

Jomfruen kommer i dag… (som på 20. desember)

Kontakion til martyrene i 4. Tone

Som den skinnende morgenstjerner har martyrenes strid, verdig all ære, vist oss Ham som fødtes i ydmykhet i grotten, Han som Jomfruen unnfanget uten sæd.

24. desember: Juleaften

Apolytikion i 4. Tone

Som en frukt av Davids frø, ble Maria fra gammelt av nedskrevet med Josef i den lille byen Betlehem, når hun fikk barn ved en sædløs og ren unnfangelse. Se, tiden har kommet for henne å føde sitt Barn, men de fant intet rom for dem i herberget; men grotten viste seg å være et herlig palass for den rene Herskerinnen og alles Dronning. For Kristus er nå født for å gjenopprette bildet som hadde falt.

Kontakion i 3. Tone

Jomfruen kommer i dag til grotten for uutsigelig å føde Guds Ord, som var før alle tider. Dans gledelig, O jord, når du hører det glade bud; med englene og hyrdene lovpris Ham som er villig til å vise seg som et lite Barn, Gud fra evighet.

25. desember: Vår Herre Jesu Kristi legemlige fødsel

(tre dagers hvile – all mat tillatt helt til dagen før Theofania)

Apolytikion i 4. Tone

Din fødsel, Kristus, vår Gud, lot forstandens lys stråle over verden, for de som dyrket stjernene lærte av en stjerne å tilbe Deg, Sannhetens Sol, og å kjenne Deg som Soloppgangen fra det høye: Herre, ære være Deg.

Hypakoë i 4. Tone

Ved å kalle vismennene ved en stjerne, brakte himmelen hedningenes førstegrøde til Deg, et Barn liggende i en krybbe; og de var forbauset fordi det verken var septer eller trone, men kun fullstendig fattigdom. For hva er mer ydmykt enn en grotte? Og hva er lavere enn svøping? Men i dem strålte Din Guddoms riker frem. Herre, ære være Deg.

Kontakion i 3. Tone

Jomfruen føder i dag Den allerhøyeste og jorden tilbyr en grotte for Den utilgjengelige; engler og hyrder lovpriser sammen, oss er nemmelig født et lite Barn, Gud fra evighet.

26-31. desember: Søndagen etter vår Frelsers fødsel

Apolytikion til Kristi fødsel i 4. Tone

Din fødsel, Kristus… (som på 25. desember)

Apolytikion til søndagen etter Kristi fødsel i 2. Tone

O Josef, forkynn underet for David, Guds stamfar. Du har sett en Jomfru med barn; du har lovet Gud med hyrdene; du har tilbedt med vismennene; og du har blitt undervis av en engel. Be Kristus vår Gud om frelse for våre sjeler.

Kontakion til Kristi fødsel i 3. Tone

Jomfruen føder i dag… (som på 25. desember)

Kontakion til søndagen etter Kristi fødsel i 3. Tone

I dag er den guddommelige David fylt av glede i ånden; Josef og Jakob oppsender ære og lovsang. De fryder seg, for som Kristi slektninger, har de mottatt kroner: og de lover Den uutsigelige som er født på jord mens de roper høyt: O miskunnelige Herre, frels dem som lover Ditt navn.

26. desember: Den hellige Gudføderskens synaxis

(hviledag)

Apolytikion og Kontakion til Kristi Fødsel

(som på 25. desember)

Apolytikion til Guds Moder i 6. Tone

Han som ble født av Faderen før morgenstjernen uten mor, har i dag på jord blitt kjød av deg uten far; derfor bekjenner en stjerne det gledelige bud for vismennene; og englene lovsynger med hyrdene din sædløse fødsel, du som er full av nåde.

27. desember: Hl. Stefanos Protomartyren

Apolytikion til Kristi fødsel i 4. Tone

Din fødsel, Kristus… (som på 25. desember)

Apolytikion til Hl. Stefanos i 4. Tone

Himmelrikets krone har prydet ditt hode for striden du kjempet for Kristus vår Gud, du som var den første blant de hellige martyrene. For etter du bebreidet jødenes galskap, så du din Frelser Kristus ved Faderens høyre side, O Stefanos, be Ham alltid om frelse for våre sjeler.

Kontakion til Kristi fødsel i 3. Tone

Jomfruen føder i dag… (som på 25. desember)

Kontakion til Hl. Stefanos i 3. Tone

I går kom Herskeren for å ta bolig iblant oss legemlig, og i dag forlater Hans trofaste tjener sitt legeme. I går fødtes Kongen kjødelig for vår skyld, og i dag lider tjeneren død ved steining, og for oss fullbyrdes den første martyren for Hans skyld: Stefanos den sannelig guddommelige.

28. desember: De hellige tjue tusen martyrer av Nikomedia

Apolytikion til Kristi fødsel i 4. Tone

Din fødsel, Kristus… (som på 25. desember)

Apolytikion til martyrene i 2. Tone

Velsignet er jorden som drakk deres blod, O Herrens seiersmenn, og hellige er tabernaklene som mottok deres ånder; for i stadion seiret dere over fienden, og dere forkynte Kristus med dristighet. Vi ber dere: bønnfall Ham, Den gode, om å frelse våre sjeler.

Kontakion til Kristi fødsel i 3. Tone

Jomfruen føder i dag… (som på 25. desember)

Kontakion til martyrene i 1. Tone

En tjue tusen sterk martyrskare reiser seg strålende som en usvekket stjerne, og opplyser de troendes hjerter og tanker ved troen. For, brennende med guddommelig kjærlighet for Herskeren, har denne modige skaren fått en helliggjort ende når den brant med ild.

29. desember: Barnemordet i Betlehem

Apolytikion til Kristi fødsel i 4. Tone

Din fødsel, Kristus… (som på 25. desember)

Apolytikion til martyrene i 1. Tone

For Dine helliges lidelser som de led for Deg, Herre, ta imot vår bønn, og vi ber Deg helbrede all vår smerte, O Menneskevenn.

Kontakion til Kristi fødsel i 3. Tone

Jomfruen føder i dag… (som på 25. desember)

Kontakion til martyrene i 8. Tone

Når Kongen ble født i Betlehem, kom vismennene fra Østen med gaver, ledet av stjernen i det høye, men Herodes var urolig og skar ned barna som hvete; for han sørget over at hans makt snart skulle ødelegges.

30. desember: De hellige martyren Anysia

Apolytikion til Kristi fødsel i 4. Tone

Din fødsel, Kristus… (som på 25. desember)

Apolytikion til Hl. Anysia i 4. Tone

Herre Jesus, til Deg roper Ditt lam med en stor røst: Min Brudgom, Deg elsker jeg; og ved å søke Deg, går jeg til strid, og med Din dåp er jeg korsfestet og begravd. Jeg lider for Deg, så jeg kan herske med Deg; jeg dør for Deg, så jeg kan leve i Deg: ta meg imot, ofret som et lyteløst offer i min lengsel. Herre, frels våre sjeler ved hennes forbønner, siden Du er miskunnelig.

Kontakion til Kristi fødsel i 3. Tone

Jomfruen føder i dag… (som på 25. desember)

Kontakion til Hl. Anysia i 3. Tone

En dobbeltstrålende lampe av virkelig mystisk lys, skinn deres lys på Kirken som et høythevet fyr: du med martyrherlighetens stråler, O Anysisa; du med askesens stråler, O Melania. Sammen er dere nå æret av Kristus deres Brudgom, for deres strid i Hans navn.

31. desember: Apodosis av Kristi fødsel

Apolytikion og Kontakion til Kristi Fødsel

(som på 25. desember)

Klikk her for å høre alle desember-apolytika sunget på gresk.