4 spørsmål om vitenskap og evolusjonsteorien

av Metropolitt Nikolas av Mesogaia og Lavreotiki

Metropolitt Nikolas av Mesogaia og Lavreotiki studerte fysikk ved Universitetet i Thessaloniki der han mottok sin Bachelors i 1976, og etter militærtjeneste fortsatte han sine studier ved Harvard og M.I.T. der han mottok sin Master of Arts og Masters in Science, og deretter mottok sin Ph.D i Biomedical Engineering som del av et kombinert program av Harvard og M.I.T. (HST = Health-Sciences-Technology). Etter å ha fullført sine studier arbeidet han samtidig for New England Deaconess Hospital, NASA og Arthur D. Little. Etter en tid som lærer ved Harvard og M.I.T. begynte han å lære ved Universitetet i Kretas medisinske skole samt Universitetet i Athen. Han dro så tilbake til Boston der han tok både en Masters i Teologiske Studier og en Masters i Teologi fra Holy Cross School of Theology, og en doktorgrad fra Universitetet i Thessaloniki i bioetikk. I 2008 mottok han en Æresdoktorgrad fra Universitetet i Athens teologiske skole i Vitenskap og Religion.

Spørsmål: Som en som tror på Gud, hva synes du om noen som ønsker å drive moderne forskning, særlig det som til slutt utfordrer Gud, som gensløyd, kosmologi og neurologi?

Svar: Forskning som drives for å utfordre Gud, har fordommens sykdom. Forskning drives for å oppdage vitenskapelige sannheter. Hva er galt med at noen ønsker å utvide sine tanker og kunnskap? En nærmer seg Gud bedre på denne måten. Gud er ikke en ideologi som vi burde forsvare på alle måter, men vi tror på Ham fordi Han er Sannheten. I den forstand åpenbarer hver vitenskapelig sannhet Ham. Hvis det fortsatt blir satt spørsmålstegn over Ham, er det på tide å finne ut om Ham. En troende som frykter vitenskapelig forskning frykter sannheten. Kanskje han er en troende som ikke tror.

Spørsmål: Hva har du å si om evolusjonsteorien? Motsier den ikke Kirkens lære?

Svar: Når det gjelder dette temaet, er Kirkens lære basert på den inspirerte 1. Mosebok. Dette er ikke en bok om fysikk eller biologi. Det viktige den omtaler er ikke om Gud skapte mennesket fra jord og hvor Han fant det, men at mennesket ble skapt i Guds «bilde og likhet.» Alt annet er detaljer. Hvordan kan vitenskapen motsi dette? Hvis vitenskapen på andre måter forbedrer vår forståelse om denne verden og vårt bilde av Ham, hvorfor burde vi stå imot det? Vi kan ikke si mer enn at vi forstår noen ting bedre.

Menneskets gudlikhet, dvs. at vi er skapt med guddommelig liv og med den guddommelige likhet inngravert i oss, kan ikke endres av vitenskapen, selv om dette hevdes av noen arrogante vitenskapsmenn.

Spørsmål: Så det gjør ikke noe om mennesket er en etterkommer av dyr?

Svar: Det som betyr noe er menneskets guddommelige opphav og hans forhold til Gud, nemmelig at Gud skapte oss, og ikke hvordan Han skapte oss. Faren er også ikke at mennesket er en etterkommer av dyr, men heller at vi ender opp som dem: «Med all sin prakt kan mennesket ikke bestå. Det ligner dyrene som må dø» (Salme 49:13). Mens vårt mål er å bli lik Gud, prøver vi å bevise at vi er dyr?

Problemet er derfor ikke den vitenskapelige bekreftelsen av evolusjon, men forpliktelse til den syke tolkningen av det. Denne beviser ikke at Gud ikke eksisterer, men bekrefter menneskets lidenskapelige nærsynthet. Tenk å bytte ut det guddommelige mål med en uvis nedsettelse til et dyr! Selv ikke dyr ville leve slik.

Spørsmål: Men vi likner dyr på viktige måter og må finne deres viktighet.

Svar: Interessen i hvor vidt vi likner dyr overrasker meg. Hvis det var lik interesse i hvor vidt vi liknet Gud, så annerledes alt ville ha vært. Vi burde oppdage hvor viktig denne affiniteten er. Når det gjelder dyra, er det visse likheter. Vårt legeme på en eller annen måte likner de høyere apene. Vi kan til og med lære dyrene instinktive verdier. Det er så mange eksempler i Den hellige skrift. Kristus sier selv i Bergprekenen å «se på himlenes fugler» og på hvilken måte vi kan likne dem.

Men det som er viktig er våre forskjeller fra dyra. Mennesket er psykosomatisk. Der ligger hans verd. Det er på tide å vende vår fokus vekk fra våre likheter med dyrene og mot muligheten for vår likhet til Gud. 

Oversatt fra: Ο κίνδυνος είναι ο άνθρωπος όχι να κατάγεται από τα ζώα, αλλά να καταντήσει σαν αυτά!