av H.H. Johannes X, Patriark av Antiokia og Hele Østen
Utdrag fra et brev til Kirken, 17/02/12
Presteskapet er en stor ære: mennesker fortjener det
ikke. Det er Guds gave til menneskene som strømmer frem fra Hans kjærlighet.
Det er et guddommelig kall. Vi, som mennesker, er verdiget å ta del i det ved
gaven gitt oss. Vår deltakelse i presteskapet er en forpliktelse til å tjene
Guds folk, å gjøre troens gjerninger, kjærlighetens strid og håpets
tålmodighet.
Derfor er det nødvendig å forberede dedikerte
pastorer, som elsker sin tjeneste og som beslutter seg til den på en måte som
passer det guddommelige kallet. Vi er oppmerksomme på hvor viktig en prestelig
utdannelse er for at tjenesten skal lykkes, og på Hl. Johannes Damaskions’
Teologiske Institutt rolle i den forstand. Men for ikke å begrense utdannelse
kun til en interesse i teoretisk teologisk kunnskap, må vi hjelpe prester til å
fullføre deres plikter og lykkes i sitt arbeid ved å finne nødvendige rammeverk
for deres utvikling, ved å følge dem, hjelpe dem, og forsikre en levelig
inntekt for dem. Vi må forberede dem før de begynner sitt pastorale arbeid så
de har erfaringen nødvendig til å fullføre deres tjeneste. Vi burde formane dem
til å vie seg fullstendig til Herrens og Hans hellige alters tjeneste, og den
nestes alter.
Dette kan ikke oppnås uten at prestens innsats
forbindes med menighetens, på en slik måte at de alle utgjør Guds begavede
folk og det ene legemet, der funksjonen til hver lem fullfører den andres. Kun
da er presten i stand til å overgi seg selv til å tjene sin menighet, og
menigheten skal bruke all dens muligheter til å oppnå enhet blant medlemmene og
ta vare på dens prest. Derved vil Kristi åsyn skinne i kjærlighet, og mennesker
vi da se våre gode gjerninger og lovprise vår Fader i himmelen, og vi vil være
Kristi sanne vitner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar