Hva kan jeg gjøre med min syndige tilstand?

av Metropolitt Anthony Bloom

12. august 1984

I Faderens og Sønnens og Helligåndens navn.

Av og til stiller vi oss selv og hverandre et veldig plagende spørsmål: Hva kan jeg gjøre med min syndige tilstand? Hva kan jeg gjøre? Jeg kan ikke unngå synd; kun Kristus er syndeløs. Jeg kan ikke virkelig omvende meg, på grunn av mangel på viljestyrke, mot, eller evne når jeg synder, eller generelt omvende meg fra min syndige tilstand. Hva blir igjen av meg? Jeg pines, jeg slåss som en som drukner og ser ingen løsning.

En russisk staretz, en av de siste eldste fra Optina, sa en gang til en besøkende: Ingen kan leve uten synd, få vet hvordan å omvende seg på en slik måte at alle deres synder vaskes hvit som ull, men det er én ting vi kan gjøre; når vi verken kan unngå synd eller virkelig omvende oss fra det, kan vi bære syndens byrde, bære den med tålmodighet, bære den med smerte, bære den uten å gjøre noe for å unngå dens smerte og pine, bære den som en bærer et kors; ikke Kristi kors, ikke korset til sanne disipler, men korset til tyven som ble korsfestet ved Hans side. Sa ikke tyven til den andre som hånet Herren: Vi lider fordi vi har begått lovbrudd; Han lider uten synd… Og det er til ham, fordi han hadde godtatt straffen, smerten, pinen, ja, følgene av det onde han hadde gjort, av å være det mennesket han var, at Kristus sa, «I dag skal du være med Meg i Paradis…»

Jeg kan huske livet til en av de hellige, historien om en som hadde kommet til ham og sagt at han hele sitt liv hadde levd et ondt og urent liv, uverdig både Gud og seg selv; og så hadde han omvendt seg, han hadde foraktet alt det onde han hadde gjort; og allikevel var han under den samme ondskapens makt. Og den hellige sa til ham: Det var en tid da du slukte all denne urenheten med glede; nå ser du at det er urent og med skrekk og motbydelse føler at du drukner i det. Se på dette som din belønning for din fortid, og lev med det…

Dette er noe vi alle kan gjøre: å utholde følgene, å utholde vårt fangenskap med tålmodighet, ydmykhet, og et sønderknust hjerte; ikke med likegyldighet, ikke ved å tenke at siden Gud har gitt oss over til det, hvorfor ikke like godt synde? Men ved å se det som en helbredende oppmerksomhet på hva synden er, hva den gjør med oss, hvor forferdelig det er. Og hvis vi holder ut med tålmodighet, vil dagen komme da vår indre forakt for synd vil bære frukt, og vi vil motta vår frihet.

Hvis vi kan, la oss på alle måter unngå synd i alle dens former, selv de syndene som virker uviktige, for selv den minste sprekk i demningen vil til slutt føre til at den ryker. Hvis vi kan, la oss virkelig omvende oss, la oss vende om fra vår fortid i en heltemodig, bestemt handling; men hvis vi ikke kan gjøre hverken av disse, la oss da bære all smerten og alle følgene med ydmykhet og tålmodighet. Og dette vil en dag telles av Herren som i sagnet om Moses’ liv, som svar til englenes spørsmål, «Hvor lenge skal du være tålmodig ovenfor deres synder» - syndene til jødene i ødemarken – og sa, «Jeg vil vike fra dem når deres synder er større enn deres lidelse»…

La oss derfor godta smerte som en befriende smerte, selv om vi ikke kan ofre det som en ubesudlet smerte. Amen.

Oversatt fra: How can I deal with my sinful condition?