Ved abort krenker vi Gud som velsignet at barnet skulle få leve

Arkimandritt Gregorios
Abbed for Dochiariou-klosteret på Athos

Først og fremst er det nødvendig å forklare teologisk hvorfor Kirken forbyr abort. Djevelen ville drepe Adam og Eva for at ikke menneskerasen skulle bli mange. Satan var sjalu på æren Herren hadde gitt mennesket. Englene, djevlene og menneskene er Guds skapninger, men Skaperen satte mennesket høyest blant alt Han skapte. Når et menneske dreper et barn, enten i livmoren eller etter fødselen, eller tar ibruk abortive prevensjonsmidler, gjør en derfor djevelens verk. Den onde ville ødelegge menneskeligheten, og et individ som utfører abort gjør derfor det samme.

Det værste med abort er at disse barna dør udøpte. Den som begår synder som abort er lik en demon, og han vil motta en stor straff for det han gjør foran Herrens åsyn. Ved denne synden krenker vi Gud som velsignet at dette barnet skulle unnfanges og forbli i sin mors liv. Unnfangelsen og fødselen til et menneske er ikke bare en følge av foreldrenes intime forhold – det er Guds verk.

Flere ganger har jeg møtt par som ikke hadde noen medisinske problemer som hindret dem i å få barn, men allikevel forble de barnløse – Gud ga dem ikke barn. Hvorfor? Dette vet kun Han. Derfor må vi respektere skapningene som kalles til livet ved Guds vilje.

Abort er vår tidsalders synd. Og som ortodokse kristne må vi organisere en form for motstand på denne fronten, for å gjøre folket oppmerksom på denne syndens tunge byrde. Selv dyr begår ikke slike synder. Selv dyr er elsker og er kjære med sine egne barn.

For å oppnå dette, må folket vende tilbake til Kristus og leve i omvendelse. Omvendelse endrer vår levemåte. Det er nettopp dette omvendelse betyr – å endre ens liv. Og jeg håper at Gud vil bevare dere og deres familiemedlemmer fra å begå slike synder, og fra å ta abort.

Oversatt fra: By abortion we offend God whoallowed the child to be conceived

Den ortodokse kirke og synet på prevensjonsmidler

Den offisielle posisjon i Kirken angående det å unngå barnefødsel, er formulert i et rundskriv av biskopene i Den gresk-ortodokse kirke 14. okt 1937. Dette lærebrevet sier at avhold og moderasjon er de eneste akseptable former for unngåelse av graviditet i ekteskapet (avhold utgjør for ektepar det eneste lovlige middelet for å unngå barnefødsel, når de virkelig har behov for å unngå dette). Denne presiseringen angående Kirkens syn på barnefødsel, ble publisert igjen og bekrefet den 9.10.1978, da reaksjoner fra visse intellektuelle miljøer gjorde det nødvendig med en ny kunngjøring om Kirkens lære. Spesielt oppfordres gifte menn til å oppfylle sin plikt i ekteskapet og til å forstå at nytt liv springer frem av forholdet mellom mann og kvinne. Når det gjelder hustruene, vises det til at de må «unngå visse prevensjonsmidler og måter», og ikke oppsøke rådgivning hos leger som deltar i morderiske aborter.

Rundskrivet fra 1937 inviterer åndelige fedre til en felles linje i spørsmålet om prevensjonsmidler. Erklæringen ignorerer ikke at det kan være vanskelig å oppdra barn i moderne tid, og at ekteskaplig avhold er som å gå på den «smale sti». Videre har man foreslått en mildere løsning ved bruk av skjønn, hvis avhold ikke er mulig, av ulike årsaker. I konkrete saker, hvis barnefødsel er vanskelig for kvinnen, skal de kirkelige autoriteter utvise skjønn.

Kilde: http://antiairetikos.blogspot.no/2014/05/blog-post_18.html

Deltagelse i Den hellige nattverd

Om å overkomme kjødelige synder

Av Arkimandritt Daniel G. Aerakis

Mange ønsker å delta i nattverden ofte, men så faller de inn i veldig grove synder, og må derfor avstå fra å delta i dette mysteriet. I slike saker var Satan ikke i stand til å slukke lengselen etter gudommelig fellesskap, men han var istand til å sette noen snublesteiner på veien mot Gud.

De alvorlige synder som holder folk borte fra å motta den hellige nattverden ofte, er især de kjødelige synder. Mange troende, særlig de unge, våger ikke å nærme seg den gudommelige nattverden fordi de fulgt en uren lidenskap og tilsmusset seg selv. Når de ser Herren i den gudommelige nattverden, føler de det likesom apostelen Peter når han sier «Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann» (Luk. 5,8).

Den som ønsker å delta i nattverden ofte, men som ikke våger eller kan på grunn av alvorlige synder, bør søke rettledning hos en erfaren åndelig far som har stor dømmekraft og kjærlighet. En åndelig far vil bestemme en tid da de kan nærme seg nattverden, avhengig den omvendelse og streben som skjer for å stryke bort lidenskapen. Mange åndelige fedre, etter bønn og gudommelig opplysning, lar de troende og særlig de unge, motta nattverden etter kort tid. Dette så «de ikke blir bytte for den åndelige ulven, fordi de har vært uten nattverden i lang tid» (fra Liturgien).

Den mildhet de åndelige fedre viser, må ikke føre til at synderen sier «Jeg vil synde, og deretter skrifte og da bil den åndelige far gi meg nattverden». Slik tankegang er et hån mot Skriftemålets mysterium. Den som skrifter får kun tilgivelse når det er en ærlig anger. Mildheten de åndelige fedre er der for at synderen skal motta Den hellige nattverden, som i seg selv er et veldig sterkt våpen mot lidenskapene.

Det er et faktum at de kjødelige lyster trekker mange bort fra Den hellige nattverden. For eksempel kan ektefolk drives bort fra Den hellige nattverden ved at de på ulike vis forhindrer avling av barn. Dette er en fryktelig synd, som er å ligne med vantroen. Dessverre holdes en overveldende majoritet av såkalte kristne ektefolk nede av denne synden. De ektepar som unngår å bære frem barn, med ulike sataniske og noen ganger også kriminelle midler, kan ikke tillates av sine åndelige fedre å ta imot nattverden. Og siden mange ektepar heller ikke ønsker å returnere tilbake til et naturlig ekteskaplig liv og en naturlig relasjon dem imellom, unngår de også Skriftemålet.

Vi taler her selvfølgelig om ektefolk som har en viss samvittighet, og om fromme åndelige fedre som har dømmekraft. Slike fedre lar ikke ekteparet motta den guddommelige nattverden, ikke bare når det kommer til alvorlige og åpenbare saker som det å ta abort, men også de tilfeller hvor paret med ulike sataniske midler forsøker å unngå å bære barn.

Dessverre finnes det såkalte «åndelige fedre» som har svært tilbakelente kriterier for deltagelse i nattverdens mysterium. Slike utviser en «mildhet» som er helt skandaløs, til og med i saker som gjelder abort!

Hentet fra "When and How to Receive Communion"

pp.85-87