En liturgisk katekismus

I Den ortodokse kirke brukes ofte uttrykket "Lex orandi, lex credendi" (Det vi ber er det vi tror). Et godt eksempel på dette er det følgende utdraget fra Hl. Basilios den Stores Liturgi, som feires ti ganger i året.

Hl. Basilios den Store

Presten: Du evige Hersker og Herre, Gud, allmektige Fader som vi tilber, verdig og rett, tilbørlig og høvelig er det for Din hellighets majestet å lovprise Deg, å lovsynge Deg, å velsigne Deg, å tilbe Deg, å takke Deg, å ære Deg som er den eneste sant værende Gud, og bringe Deg denne vår fornuftige tjeneste med sønderbrutt hjerte og ydmyk ånd, for Du er den som gav oss kjennskap til Din sannhet. Og hvem er i stand til å fortelle Dine mektige gjerninger, å gjøre kjent all Din pris eller bekjenne alle Dine undergjerninger til envher tid? Du hersker over alle, Herre over himmel og jord og all skapning, så vel den synlige som den usynlige, Du som sitter på ærens trone og skuer ned i dypene, Du som er uten begynnelse, usynlig, utilgjengelig, ubeskrivelig, uforanderlig, Fader til vår Herre Jesus Kristus, vår store Gud og Frelser som vi setter vårt håp til, Han som er bildet på Din godhet, det likeformede avtrykk, som i seg fremviser Deg, Faderen. Han er det levende Ord, den sanne Gud, den evige Visdommen, Livet, Helgelsen, Kraften, det sanne Lys, ved Hvem Helligånden viste seg, Sannhetens Ånd som gir barnekår og løftet om den kommende arv, førstegrøden av de evige goder, den livgivende Kraft, helgelsens Kilde, fra Hvem all mælende og fornuftig skapning styrkes til å tjene Deg og oppsende Deg vedvarende lovprisninger, for alle er de Dine tjenere; Deg lovpriser englene, erkeenglene, tronene, herredømmene, maktene, myndighetene, kreftene og de mangeøyde kjeruber, rundt Deg står serafer med seks vinger hver, med to dekker de sitt åsyn, med to sine føtter og med to flyr de idet de roper uavlatelige lovprisninger med aldri forstummende røster, Idet de synger og jubler og roper og fremfører seiersangen:

Folket: Hellig, hellig, hellig er Herren Sebaot. Himmel og jord er fulle av Din herlighet. Hosianna i det høyeste, velsignet være Han som kommer i Herrens navn. Hosianna i det høyeste.

Presten: Med disse salige makter, menneskeelskende Hersker, roper også vi syndere til Deg og sier: I sannhet er Du hellig og høyhellig, ja umåtelig er din hellighets majestet, og rettsindig er Du i alle Dine gjerninger, for med rettvishet og sann dom har Du bestemt alt for oss; Du skapte mennesket av jordens muld, Gud, og æret ham med Ditt bilde, gav ham bo i paradisets sødme og lovet ham udødelig liv og de evige goders vederkvegelse om han bare overholdt Dine bud. Men da han var ulydig mot Deg, den sanne Gud, som hadde skapt ham, og lot seg lokke av slangens list, ble han dødelig ved sine synder, og Du jaget ham ved Din rettferdige dom fra Paradis og ut i denne verden og vendte ham mot jorden, som han var tatt fra. Men Du beredte ham gjenfødelsens frelse i selve Din Kristus, for Du vendte Deg ikke bort fra Din skapning for all tid, han Du hadde skapt, o Gode. Ikke heller glemte Du Dine henders gjerning, men oppsøkte ham på mange vis i Din gode miskunn; Du sendte profeter, Du gjorde underverk ved Dine hellige som i hvert slektledd var Deg til behag, Du talte til oss gjennom Dine profeter, som forutsa vår kommende frelse. Du gav Din love til vår hjelp. Du sendte engler til å beskytte oss. Og da tidens fylde kom, talte Du til oss ved Din egen Sønn, Ham ved Hvem Du også har skapt alle tidsaldre, Han som er avglansen av Din herlighet og avbildet av Din hypostas, som oppeholder alt ved sitt Ords kraft. Han regnet det ikke som et rov å være Deg lik, Gud og Fader, men Han som er Gud fra evighet, viste seg som menneske på jord og levde med menneskene. Han tok kjød av den hellige Jomfruen idet Han uttømte seg selv, og Han tok en tjeners skikkelse, og ble i vårt usle legemes lignelse, for å gjøre oss likedannet med sitt herlige bilde. Etter at synden ved mennesket kom inn i verden, og døden med synden, behaget det Din enbårne Sønn, som er i Ditt skjød, Gud og Fader, å fødes av en kvinne, den evig jomfruelige og hellige Gudfødersken Maria, å fødes under loven for å fordømme synden i sitt kjød, slik at de som er døde i Adam, kan bli levende i selve Din Kristus. Da Han levde i denne verden, gav Han de frelsende bud og fjernet avgudsdyrkelsens villfarelse fra oss og førte oss til erkjennelse av Deg, sanne Gud og Fader. Han vant oss som sitt utvalgte folk, som et kongelig presteskap, et hellig folk, som Han renset med vann og helliget ved Helligånden da Han gav seg selv som løsepenge for døden, som holdt oss i fangenskap, solgt under synden. Ved Korset steg Han ned i dødsriket, for å oppfylle alt med seg selv og løse oss fra dødens redsler, og Han stod opp på tredje dag og laget vei for alt kjød til oppstandelsen fra døde, for det var ikke mulig og holde livets opphav fast i forgjengelsen, og Han ble de avdødes førstegrøde, gjenfødt fra døden, slik at Han selv blir alt, den første i alt. Han steg opp til himmelen og satte seg på Din majestets høyre side i det høye, hvorfra Han skal komme igjen for å gjengjelde hver og en etter deres gjerninger. Han etterlot oss minnet om disse sine frelsende lidelser, som vi og har forkynt etter Hans bud, av egen vilje gikk Han ut til sin frivillige og evig minneverdige og levendegjørende død, og i den natt da Han overgav seg selv for verdens liv, tok Han et brød i sine hellige og allrene hender, viste det Deg, Gud og Fader, takket, velsignet det, helliget det og brøt det.

Han gav det til sine hellige disipler og apostler og sa: Ta og et, dette er Mitt Legeme, som brytes for dere til syndenes forlatelse.

Folket: Amen.

Presten: Likeså tok Han kalken av vintreets frukt, blandet den, takket, velsignet den og helliget den. 

Han gav den til sine hellige disipler og apostler og sa: Drikk alle herav, dette er Mitt Blod, den Nye Pakts Blod, som utgytes for dere og for de mange til syndenes forlatelse.

Folket: Amen.

Presten: Gjør dette til minne om Meg, så ofte som dere eter dette brød og drikker denne kalk, forkynner dere Min død og bekjenner dere Min oppstandelse. Også vi ihukommer vår Herres frelsende lidelser og levendegjørende kors, Hans tre dager i graven og oppstandelse fra døde, likeså Hans himmelfart og sete på Din høyre side, Gud og Fader, og Hans forferdelige og herlige gjenkomst.

Oversettelse: Arkimandritt Johannes R. Johansen