Om regelmessig deltakelse i Nattverden

av Hl. Elder Pachomios av Khios
(1839 - 1905)

Hvem vil ikke sørge over uvitenheten, og synes synd på tilstanden til våre prester i dag? Hvor har det noen gang hendt at kristne går til kirken, spør om å motta Nattverden, og at prestene hindrer dem og sier at «Nattverden ikke er tomatsuppe»? De sier: «Det har ikke enda gått førti dager siden du sist mottok Nattverden, og så kommer du allikevel for å motta»? Selv i første uken av Den store faste, kjenner jeg mange menn og kvinner om holder tredagersfasten, og så går de til kirken på onsdag for å delta under De forutviede gavers liturgi, men hindres av presten, som sier: «Du åt kjøtt helt til i går, og så kommer du for å delta i dag?» Og så sier de: «De forutviede gaver er til presten, ikke lekfolket.» Dessverre! Vår uvitenhet og dårskap! Selv om du, o prest, eter kjød om kvelden, og ofte drikker, går du allikevel og feirer liturgien, men du hindrer den som faster med slik ærbødighet? Og du nekter dem en slik gagn og helliggjøring.

Ser du våre presters uvitenhet? «De forutviede gaver,» sier de, «er for prestene, ikke for sekulære.» Basilios den Store sier: «Jeg gir min forsamling Nattverden fire ganger i uken,» akkurat som Krysostomos og hele Kristi Kirke gjorde. De hadde det som vane å delta fire ganger i uken, og fordi Liturgien ikke kunne feires på hverdager i Den store fasten, bestemte Kirkefedrene å etablere De forutviede gavers liturgi kun for å la kristne delta i Nattverden gjennom uken. Og du sier De forutviede gaver kun er for prestene?

Og se, du som leser, at så lenge det var vanlig praksis for kristne å delta ofte i Nattverden, var deres hjerter tent av Helligåndens nåde, og de sprang til sin martyrdød, som lam. Den presten som nekter kristne å delta den allrene Nattverden begår derfor en stor synd. La dem vite dette! Men jeg mener ikke at vi skal delta uten videre, men med riktig forberedelse.

Jeg har også hørt noen prester si: «Jeg er en prest og kan feire Liturgien og delta i Nattverden ofte, men lekmannen har ikke rett til dette.» Her, min broderprest, tar du virkelig feil, fordi Nattverden skiller ikke i det hele tatt mellom en prest og en lekmann; for du, prest, er Mysteriets tjener og har ikke rett til å delta ofte mens lekmannen ikke har det. Om dette har jeg mange bevis fra de hellige, og de er alle enige om at alle burde motta de allrene Mysteriene ofte, uten å gjøre forskjell på folk, om de så er hierarker, prester eller enkeltpersoner, både menn og kvinner, bortsett fra dem som har vært gift tre ganger: de som har tatt til seg tre ektefeller kan kun delta tre ganger i året.

Jeg har tusener av bevis på dette, men hva skal jeg skrive til deg om først? Fra Krysostomos, Klemens, Symeon av Thessaloniki, David? Hvem, spør jeg, skal jeg fortelle deg om først? Om dette har jeg så mange bevis at jeg måtte ha fylt en hel bok. Derfor avslutter jeg her mine ord og sier til deg med hast kun dette: hvis du ikke vil la kristne delta ofte i Nattverden, hvorfor holder du den hellige Kalken og viser den til kristne mens du fra alteret roper, «Med Gudsfrykt, tro og kjærlighet, tred frem» for å delta i de hellige Mysteriene? Og så hindrer du dem, og derved lyver åpent? Derved inviterer du dem på en hånd og sender dem vekk på den andre.

Oversatt fra: Ἀντωνίος Ν. Χαρόκοπος, Ἡ συχνότης τῆς Θείας Κοινωνίας, Ὁσίου Γέροντος Παχωμίου: Ἱδρυτοῦ τῆς Σκήτης τῶν Ἁγίων Πατέρων τῆς Χίου, Athen, 2013, s.141-142.