av Abbed Tryfon
Den vestlige verden har gått inn i en periode med
dekadanse og nedgang, der den har gått langt fra sine kristne røtter. EU
fornekter sine medlemsstaters historiske og kulturelle kristne arv, og et
sekulært verdenssyn hersker. Dette, i tillegg til masseinnvandring fra islamske
land på et tidspunkt der fødselsrater blant innfødde er rekordlave, truer den
vestlige sivilisasjonens selve eksistens.
De naive vil ha oss til å tro at vi lever i en
opplyst tidsalder, der grenser faller og folk forenes. De overser lidelsen til
Egypts koptiske kristne, hvis kirker brennes ned i rekordtall, unge koptiske
kvinner kidnappes og voldtas, og prester, biskoper og enhver som kaller seg
kristen utsettes for overgrep og drap. De overser den stadig voksende
kristenforfølgelsen gjennom Midtøsten.
Regjeringen i Saudi Arabia bygger islamske sentre nær
universiteter gjennom USA og Vest-Europa. Mens de tilsynelatende jobber for «islamske
rettigheter», lokker de unge vestlige til Islam. Mens de krever at muslimer må
få bønnepauser fem ganger daglig på arbeidsplasser og universitetsområder,
tillater de ikke jøder og kristne å bygge synagoger og kirker i muslimske land.
Politikere over hele Vest-Europa og USA har begynt å
kalle alle som sier et advarende ord for fordomsfulle islamofober, mens de fullstendig
overser kristenforfølgelsen gjennom Midtøsten. Det har blitt vanlig å beskrive
angrep på kristne i muslimske land som handlingene til et lite antall
ekstremister, men vi hører ingen fordømmelse av den voksende diskrimineringen
opplevd av kristne komme fra imamene. Hvis angrep mot kristne kun begås av en
håndfull islamske ekstremister, hvorfor løfter ikke imamene sin felles røst for
å ta avstand fra voldshandlingene deres trosfeller begår mot sine kristne
naboer?
Kanskje det er på tide å kreve at en kirke eller
synagoge bygges i hvert muslimsk land før noen ny moske kan bygges i våre byer.
Hvis Saudi Arabia vil fortsette å betale for bygging a nye moskeer i USA,
kanskje vi da burde kreve vår rett til å bygge kirker i Saudi Arabia.
Det er viktig å huske at Islam ikke kan skilles fra
politikken. Sharia lov, som utgjør den islamske læres politiske og sosiale
rammeverk, er uforenelig med demokrati. Den arabiske våren beviste dette med
den islamske motviljen til å tillate koptiske kristne den friheten de fortjener
til å praktisere sin tro i det åpne. Det er ikke urimelig å sammenlikne Islam
med Fascismen. Husk at Afghanistan en gang var et buddhistisk land, og Tyrkia
og Sudan var kristne. Islam gir ikke noe plass til religioner annet enn Islam.
Det vestlige sekulære religionssynet kan ikke overleve veksten til en tro som
samtidig er både en religion og en politisk ideologi. Vi som kristne kan heller
ikke nekte å dele vår tro ved å være selvtilfreds. Tjeneste handler ikke om å
kile ører, men å banke på sjeler så de våkner til sannheten.
Kristendommens nedgang må reverseres, og den eneste
måten dette skjer på er at de som fortsatt er praktiserende kristne blir
misjonærer og vitner til Jesus Kristus. Muslimske innvandrere som flytter til
dette landet burde ikke foraktes eller bli bedt om å forlate landet. Men de
fortjener en mulighet til å høre Jesu Kristi Evangelium.
Den muslimske forståelsen av kristendommen har blitt
forvridd av falsk lære som gir seg ut for å være kristendom. Dette falske
bildet av kristendommen, sammen med det dekadente klimaet som promoteres av den
sekulariserte vestlige verden, har ikke noe å tilby en som følger islam. Bare
et kjærlig vitne til sannheten, at vi i Kristus har en direkte forbindelse til
en personlig Gud som elsker oss og tilbyr oss noe som er livsendrende og evig,
har trekkekreften som vil bringe muslimer til Kristus.
Med kjærlighet i Kristus,
