Om bønn for de hensovnede

av Metropolitt Hilarion Alfejev

Vi burde ikke be kun for våre neste som er i live, men også for dem som har gått inn i den andre verden.

Bønn for de hensovnede er nødvendig først og fremst fordi, når noen står oss nær, har vi en naturlig følelse av tap, som vi lider dypt av. Men den personen fortsetter å leve: han lever bare i en annen dimensjon, fordi han har gått inn i den andre verden. Vi burde be for den hensovnede slik at vi ikke mister kontakten med ham. Da føler vi hans nærvær, at han ikke har forlatt oss, og at den levende forbindelsen mellom oss forblir.

Men den andre personen trenger så klart også våre bønner for de hensovnede, fordi når noen dør går de inn i en annen verden, der de møter Gud for å svare på alt de gjorde i dette liv, godt og ondt. Det er veldig viktig at en slik person følges på veien av bønnene til sine kjære, de som har forblitt her på jorden og bevarer hans minne. Vi, som forblir på jorden, kan be Gud om at Han letter denne personens byrde. Og Kirken tror at den hensovnedes byrde er lettet av bønnene til dem som ber for ham her på jord.

Helten i Dostojevskis roman Brødrene Kharamazov, Elder Zosima (basert på Hl. Tikhon av Zadonsk), sier dette om bønn for de hensovnede: «Kom også i hu: hver dag og hver stund du har tid, gjenta inni deg: ‘Herre, forbarm Deg over alle dem som kommer foran Deg i dag.’ For hver time og hver stund forlater tusener av mennesker sine liv på jorden, og deres sjeler kommer foran Herren – og så mange av dem skilles fra jorden i ensomhet, ukjente, og sørger over at ingen vil sørge over dem, eller vite om de noen gang har levd. Og derved, kanskje fra den andre siden av verden, vil din bønn om hans hvile stige opp til Herren, selv om du aldri kjente ham, eller han deg. Hvor rørende det er for hans sjel, når han i frykt kommer foran Herren, å føle at noen i det øyeblikk ber også for ham, og at det fortsatt finnes et menneske på jorden som elsker ham. Og Gud vil også se til dere begge med større miskunn, for hvis du så til han med slik medlidenhet, hvor mye mer vil Han som er uendelig mer miskunnelig og kjærlig enn deg gjøre det. Og Han vil tilgi ham for din skyld.»
 

Oversatt fra: On Prayer XII: Prayer For the Departed