Hvile som ærbødighet for Skaperen

av Erkebiskop Demetrios av Amerika

 

I denne juni måned trer vi med glede over sommertidens terskel. For mange av oss, gir sommermånedene oss en mulighet til å hvile fra vårt arbeid, en pause fra jobb eller studier, og til å tenke på det viktige i resten av livet.

Vår dyrebare tid borte fra arbeidet gir oss en mulighet til å fornye oss selv igjen, så vi kan vende tilbake til arbeidet med fornyet tanke og ånd.

Vi mennesker følger en syklus, og gjentar et mønster med arbeid og hvile hvert år, i enstemmighet med årstidene, så våre liv kan fylles med orden, rytme og struktur.

Et sunt forhold mellom arbeid og hvile er sterkt understreket i moderne samfunn; vår hvile fra arbeidets byrde, fra uro og stress skaper mer produktive arbeidsmiljø og sunnere forhold.

Men forstått som et teologisk konsept, har hvile mye mer enn en praktisk eller funksjonell betydning. Hvile har et guddommelig aspekt, som Gud viser oss selv, siden Han ifølge Bibelen hvilte på den sjuende dagen fra alt sitt skapelsesarbeid (1 Mos 2:2). Dette foreslår at hvile er noe mye mer enn slutt på arbeid. Det er heller en åndelig imitasjon av vår Skaper, og innebærer dyp ærbødighet for Ham.

Å hvile er å anerkjenne med ydmykhet vår privilegerte plass innenfor Guds skapelse, der vi deltar i Hans guddommelige skapelseshandling ved vår menneskelige tilbedelse, lovpris og kjærlighet.

Derfor kan vår hvile fra arbeid i sommertiden aldri tolkes som en «ferie» eller fravær fra vår tilbedelse og lovprisning av Herren. Tvert imot gir vår hvile fra vårt arbeid oss forfriskende muligheter for åndelig fornyelse, og lar oss trekke vekk fra arbeidsplassens ansvar slik av vi kan gjenopplive vår sjeler ved bønn og stille kontemplasjon om Gud.

Vi har et perfekt eksempel på åndelig retrett i vår Herre Jesu Kristi person, som lettet det intensive arbeidet i sin tjeneste ved hvilens åndelige goder, en mulighet til å være alene med Gud Faderen.

Mange ganger, ser vi at Kristus trekker seg tilbake fra samfunnet for å finne hvile og styrke ved bønn og kontemplasjon av Hans himmelske Faders vilje. Denne regelmessige hvilen var i seg selv en åndelig styrkende handling, med røtter i trofast religiøs handling, stadig lydhørhet ovenfor Gud, og en udødelig kjærlighet for hele menneskeligheten.

Når vi nå begynner sommertiden, ber jeg at vi må huske hvilens åndelige dimensjon, og de store mulighetene for åndelig fornyelse våre ferietider gir oss.

Må Gud, hele menneskelighetens Skaper, alltid bevare dere i sin kjærlige beskyttelse, og må Han gjøre deres ferietid til en tid for åndelig og legemlig fornyelse.

Oversatt fra: The Orthodox Observer, June-July 2003