Vesper

Den ellevte time

Vesper 

Presten: Velsignet er vår Gud, nå og alltid og til evighetenes evigheter.  

Folket: Amen. 

Presten: Ære være Deg, vår Gud, ære være Deg. 

Himmelske Konge og Hjelper, Sannhetens Ånd som er alle steder og som oppfyller alt, den gode Skatt og livets Giver, kom og ta bolig i oss, og rens oss fra alt ondt og frels, Du Gode, våre sjeler. 

Leseren leser trisagionbønnene:

Hellige Gud, Hellige Sterke, Hellige Udødelige, forbarm Deg over oss. (Tre ganger med bøyninger)

Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden, nå og alltid og til evighetenes evigheter. Amen.

Allhellige Treenighet, forbarm Deg over oss. Herre, rens oss fra våre synder. Hersker, forlat oss våre misgjerninger. Hellige, kom og helbred våre skrøpeligheter for Ditt Navns skyld.

Herre, forbarm Deg (Kyrie, eleison). (Tre ganger)

Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden, nå og alltid og til evighetenes evigheter. Amen.

Fader vår, Du som er i Himlene, helliget vorde Ditt Navn, komme Ditt Rike, skje Din vilje, som i Himmelen, så og på jorden. Gi oss i dag vårt daglige brød, og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere, og led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra den onde.

Presten: For Ditt er riket og makten og æren, Fader og Sønn og Hellig Ånd, nå og alltid og til evighetenes evigheter. 

Leseren: Amen. 

Herre, forbarm Deg (Kyrie, eleison) (Tolv ganger)

Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden, nå og alltid og til evighetenes evigheter. Amen.

Kom, la oss tilbe og falle ned for Gud, vår Konge.

Kom, la oss tilbe og falle ned for Kristus, vår Gud og Konge. 

Kom, la oss tilbe og falle ned for Kristus selv, vår Konge og vår Gud.

(Med tre bøyninger) 

Salme 103 (104)

Velsign Herren, min sjel. Overmåtelig opphøyd var Du, Herre, min Gud. Du har kledd Deg i høyhet og herlighet, og svøper lyset om Deg som en kappe. Du er Han som spenner himmelen ut som en teltduk, og tømrer sine høye saler i vannet. Han som gjør skyer til sin vogn og farer fram på vindens vinger. Han som gjør sine engler til ånder og sine tjenere til flammende ild. Han som grunnlegger jorden på dens søyler, aldri i evighet skal den rokkes. Dypet dekker Ham som en kappe, vannet skal stå over fjellene. Da Du truer, skal de rømme, de skal flykte for lyden av Din torden. De går over fjell og ned i daler, til stedet Du hadde fastsatt for dem. Du satte en grense de ikke går over, de skal aldri mer dekke jorden. Han som lar kilder velle fram i dalene, bekker skal renne mellom fjellene. De skal gi drikke til alle dyr på marken, ville esler får slukke tørsten. Der skal fuglene under himmelen finne bolig, de skal synge mellom steinene. Han vanner fjellene fra sin høye sal. Jorden mettes med frukten av Din gjerning. Han lar gresset spire fram for feet og vekster til nytte for mennesket, for å la brødet komme fra jorden. Vinen gir mennesket glede, for å la ansiktet skinne av olje, og brødet gir mennesket styrke i hjerte. Trærne på sletten får slukke tørsten, sedrene på Libanon, som Han har plantet. Der skal fuglene bygge rede, storkens hus står der allerede. De høye fjellene har steinbukken fått, klippene gir harene ly. Han skapte månen til å vise tidene, solen vet når den skal gå ned. Du sendte mørke, og natten kom. Da myldrer de fram, alle dyr i skogen. Unge løver brøler etter bytte, de krever sin føde fra Gud. Solen sto opp, de samlet seg, og skal legge seg i sine huler. Da går mennesket ut til sin gjerning og arbeider til kvelden kommer. Herre, hvor mange Dine gjerninger er. Alle har Du gjort med visdom, jorden ble fylt av det Du har skapt. Her er havet, stort og vidt, med en talløs vrimmel av dyr, både små og store. Der stevner skipene fram, der er Leviatan, som Du har skapt til å leke seg deri. Alle venter på Deg, at Du skal gi dem mat i rett tid. Du gir, og de sanker. 

Du åpner hånden, og verden fylles med det gode. 

Du skjuler ansiktet, og de blir grepet av redsel, Du vil ta livsånden fra dem, de skal dø og bli til støv igjen. 

Du skal sende ut Din Ånd, og de blir skapt, Du vil gjøre jordens skikkelse ny. 

Måtte Herrens ære vare evig og Herren glede seg over sine gjerninger. 

Han som ser på jorden så den skjelver, Han som rører ved fjellene så de står i røyk. 

Jeg vil synge for Herren hele mitt liv, spille for min Gud så lenge jeg er til. 

Måtte ordene mine gjøre Ham glad. Jeg vil glede meg i Herren. 

La synderne forsvinne fra jorden og ingen urettferdige finnes mer. Velsign Herren, min sjel. 

Og igjen: Solen vet når den skal gå ned. Du sendte mørke, og natten kom. 

Herre, hvor mange Dine gjerninger er. Alle har Du gjort med visdom. 

Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden, nå og alltid og til evighetenes evigheter. Amen.

Halleluja, halleluja, halleluja, ære være Deg, Gud. (Tre ganger med bøyninger*)

Vårt håp, ære være Deg.

[Mens salmen leses ber presten de sju vesperbønnene] [1]

Diakonen: I fred, la oss be til Herren.  

Folket svarer på hver bønn: Herre, forbarm Deg (Kyrie eleison).  

Om fred fra det høye og frelse for våre sjeler, la oss be til Herren.  

Om fred i hele verden, om velgang for Guds hellige kirker, og om at alle må bli ett, la oss be til Herren. 

For dette hellige hus og for dem som treder herinn med tro, andakt og gudsfrykt, la oss be til Herren.  

For vår hellige erkebiskop NN., for det ærverdige presteskap og diakonatet i Kristus, for alle steder og hele folket, la oss be til Herren.  

For vår konge NN. og hans hus, for regjeringen og storting, for all vår øvrighet og vårt forsvar, la oss be til Herren.  

For denne by (bygd/dette kloster), for enhver by og hele landet og for alle de troende som bor der, la oss be til Herren.  

Om fruktbart vær, om overflod av markens grøde og om fredelige tider, la oss be til Herren.  

For de reisende på sjø og land og i luften, for de syke og lidende, for dem som er i fengsel og om at de må bli frelst, la oss be til Herren.  

Om at vi må befris fra enhver sorg, vrede og nød, la oss be til Herren.  

Hjelp oss, frels oss, forbarm Deg over oss og bevar oss, o Gud, ved Din nåde.  

La oss ihukomme vår allhellige, allrene, høyt velsignede og ærerike Herskerinne, den evig jomfruelige Gudføderske Maria, sammen med alle de hellige, og overgi oss selv og hverandre og hele vårt liv til Kristus, vår Gud.  

Folket: Til Deg, o Herre.  

Presten: For Deg tilkommer all herlighet, ære og tilbedelse, Fader og Sønn og Hellig Ånd, nå og alltid og til evighetenes evigheter. Folket: Amen.

[Leseren leser dagens kathisma fra Salmenes bok]

Diakon: Atter og atter, i fred, la oss be til Herren. 

Folket svarer på hver bønn: Herre, forbarm Deg (Kyrie, eleison) 

Diakonen: Hjelp oss, frels oss, forbarm Deg over oss og bevar oss, o Gud, ved Din nåde.  

La oss ihukomme vår allhellige, allrene, høyt velsignede og ærerike Herskerinne, den evig jomfruelige Gudføderske Maria, sammen med alle de hellige, og overgi oss selv og hverandre og hele vårt liv til Kristus, vår Gud.  

Folket: Til Deg, o Herre.  

Presten: For Din er makten, og Ditt er riket og kraften og æren, Fader og Sønn og Hellig Ånd, nå og alltid og til evighetenes evigheter. Amen.

Sangerne synger Nødropssalmen:

Salme 140 (141) 

Herre, jeg ropte til Deg, hør Du meg. Hør Du meg, Herre. Herre, jeg ropte til Deg, hør Du meg. Lytt til mitt bønnerop, når jeg roper til Deg. Hør Du meg, Herre. 

La min bønn være som røkelse for Deg [diakonen begynner å tilrøke kirken], og mine løftede hender som et kveldsoffer. Hør Du meg, Herre. 

Herre, sett vakt for min munn, vern mine leppers dør. 

Bøy ikke mitt hjerte mot det onde, til å unnskylde urett med syndige unnskyldninger. 

Med dem som gjør urett, og jeg vil ikke tilhøre deres utvalgte. 

En rettferdig skal slå meg med kjærlighet og irettesette meg, men synderens olje skal ikke salve mitt hode. 

Men min bønn står stadig mot deres ondskap. Dommerne deres ble slukt borte ved berget. 

De skal høre mine ord, for de var gode. Som når en pløyer og velter opp jord, lå knoklene deres strødd ved dødsrikets gap. 

For mot Deg, Herre, Herre, er mine øyne vendt; jeg søkte tilflukt hos Deg. Riv ikke bort min sjel. 

Bevar meg fra snaren de setter for meg, for fellene til dem som gjør urett. 

La synderne falle i eget garn mens jeg går rett forbi. 

Salme 141 (142) 

Med min røst ropte jeg høyt til Herren, med min røst ba jeg min bønn til Herren. 

Jeg vil øse ut min klage for Ham, og fortelle Ham om min nød. 

Når min ånd ble svak, kjente Du min sti. 

På veien der jeg gikk, satte de en snare for meg. 

Jeg vendte blikket mot høyre og så; ingen kjentes ved meg. 

Jeg har ikke noe sted å flykte, ingen bryr seg om min sjel. 

Herre, jeg ropte til Deg. Jeg sa: Du er min tilflukt, min del i de levendes land. 

Hør når jeg roper, for jeg ble fattig og hjelpeløs. 

Fri meg fra dem som jager meg, de ble for sterke for meg. 

[Her begynner sangerne å tilføye vers fra Åttetoneboken, 

Menaion, Triodion eller Pentekostarion]

Til 10 vers 

Før min sjel ut av fengselet så jeg kan prise Ditt navn. 

De rettferdige skal vente på meg, helt til Du gjør godt mot meg. 

Salme 129 (130) 

Til 8 vers 

Fra dypet ropte jeg til Deg, Herre. Herre, hør min røst. 

Vend øret til mitt rop om nåde. 

Til 6 vers 

Dersom Du vil gjemme på synder, Herre, Herre, hvem kan da bli stående? For hos Deg er tilgivelse. 

For Ditt navns skyld ventet jeg på Deg, Herre; min sjel ventet på Ditt ord, min sjel satte sitt håp til Herren. 

Til 4 vers 

Fra morgenvakten til natten, fra morgenvakten la Israel vente på Herren. 

For hos Herren er miskunn, og hos Ham er kraft til å løse ut og Han skal løse Israel ut fra alle deres synder. 

Salme 116 (117) 

Til 2 vers 

Lovsyng Herren, alle folk, pris Ham, alle folkeslag. 

For Hans miskunn ble mektig over oss. Herrens troskap varer evig. 

Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden. 

(Dagens Ðoksastikon fra Menaion) 

Nå og alltid og til evighetenes evigheter. Amen.

(Dagens Theotókion fra Åttetoneboken)

Mens sangerne synger dagens theotokion, kommer presten
og diakonen ut nordre dør og frem til den vakre port. 

Diakonen sier stille: La oss be til Herren. 

Presten bøyer seg og fremsier stille inngangsbønnen:

Aften og morgen og middag lovpriser, velsigner, takker og ber vi til Deg, alles Herre; la vår bønn gjelde som røkelse for Deg, og bøy ikke våre hjerter til onde ord eller tanker, men utfri oss fra alle som søker å fange våre sjeler, for til Deg, Herre, Herre, retter vi våre øyne, og på Deg håper vi, vår Gud, så gjør Du oss ikke til skamme. For Deg tilkommer all ære, heder og tilbedelse, Fader og Sønn og Hellig Ånd, nå og alltid og til evighetenes evigheter. Amen.

Diakonen sier stille: Velsign den hellige inngang.

Presten sier stille: Velsignet er Dine helliges inntog, nå og alltid og til evighetenes evigheter. Amen.

Når sangerne er ferdige med å synge, sier diakonen:

Visdom. La oss gi akt.

Sangerne synger Fos Hilaron:  

Glade lys fra den hellige, salige, udødelige og himmelske Faderens hellige herlighet: Jesus Kristus. Kommet til solnedgangen skuer vi aftenlyset og lovpriser vår Gud: Fader, Sønn og Hellig Ånd. Deg tilkommer alltid fromme røsters lovsang, o Guds Sønn som gir oss liv, derfor ærer også verden Deg.

Diakonen: Kveldens prokeimenon.

Kantoren synger dagens prokeimenon: 

Lørdag kveld 

6. Tone 

Herren er konge. Han har kledd seg i høyhet. 

V: Herren har kledd seg og ombundet seg med kraft. 

V: Han har fastsatt verden, den skal ikke rokkes. 

Søndag kveld 

8. Tone 

Se, velsign Herren, alle Herrens tjenere. 

V: Dere som står i Herrens hus, i vår Guds tempelgårder. 

Mandag kveld 

4. Tone 

Herren skal høre når jeg roper til Ham. 

V: Når jeg ropte, svarte Du meg, Du min rettferds Gud. 

Tirsdag kveld 

7. Tone 

Din miskunn skal følge meg alle mine dager. 

V: Herren hyrder meg, jeg skal ikke mangle noe. Han har latt meg ligge i grønne enger. 

Onsdag kveld 

5. Tone 

Gud, frels meg ved Ditt navn, skaff meg rett med Din kraft. 

V: Gud, hør min bønn, vend øret til min munns ord. 

Torsdag kveld 

6. Tone 

Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper. 

V: Jeg løftet mine øyne mot fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra? 

Fredag kveld 

7. Tone 

Gud er min faste borg. Du møter meg med Din miskunn. 

V: Fri meg, Gud, fra mine fiender, vern meg mot dem som angriper meg.

[Leseren leser dagens lesning fra Den hellige skrift]

Diakonen: La oss si av hele vår sjel og av all vår forstand, la oss si. 

Folket: Herre, forbarm Deg (Kyrie, eleison). 

Diakonen: Allmektige Herre, våre fedres Gud, vi ber Deg, hør oss og forbarm Deg. 

Folket: Herre, forbarm Deg (Kyrie, eleison). 

Diakonen: Forbarm Deg over oss, Herre, i Din store miskunn, vi ber Deg, hør oss og forbarm Deg over oss. 

Folket svarer tre ganger på hver bønn: Herre, forbarm Deg (Kyrie, eleison). 

La oss videre be for vår erkebiskop NN og for alle våre brødre i Kristus. 

La oss videre be for vårt land, vår øvrighet og vårt forsvar, slik at vi kan leve i fred og ro, i all fromhet og renhet. 

La oss videre be for de salige grunnleggerne av denne hellige kirke og for alle hensovnede ortodokse fedre og brødre og søstre som hviler her og alle steder. 

La oss videre be for dem som bringer gaver og gjør vel i denne hellige og ærverdige kirke, dem som arbeider, dem som synger og for det troende folk som venter på stor og rik miskunn fra Gud. 

Presten: For Du er miskunnelig og elsker menneskene, vår Gud, og Deg oppsender vi ære, Fader og Sønn og Hellig Ånd, nå og alltid og til evighetenes evigheter.

Leseren: Amen. Verdige, Herre, å bevare oss denne kvelden uten synd. (Bøyning*) Velsignet er Du, Herre, våre fedres Gud, (Bøyning*) og lovet og forherliget er Ditt Navn i evighet. Amen. (Bøyning*) La Din miskunn, Herre, være med oss så som vi håper på Deg. Velsignet er Du, Herre, lær Du meg Dine bud. Velsignet er Du, Hersker, undervis Du meg i Dine bud. Velsignet er Du, Hellige, opplys meg med Dine bud. Herre, Din miskunn varer til evig tid, forakt ikke Dine henders verk, for Deg tilkommer lovsang, Deg tilkommer lovpris, Deg tilkommer ære, Fader og Sønn og Hellig Ånd, nå og alltid og til evighetenes evigheter. Amen.

Diakonen: La oss fullende vår kveldsbønn til Herren. 

Folket svarer: Herre, forbarm Deg (Kyrie, eleison).  

Hjelp oss, frels oss, forbarm Deg over oss og bevar oss, o Gud, ved Din nåde.  

Om en kveld som er fullkommen, hellig, fredfull og syndefri, la oss bønnfalle Herren.  

Folket svarer på hver bønn: Gi det, o Herre.  

Om en fredens engel, en trofast veileder, en beskytter av vår sjel og legeme, la oss bønnfalle Herren.  

Om tilgivelse og forlatelse for våre synder og forseelser, la oss bønnfalle Herren.  

Om det som er godt og gagnlig for våre sjeler, og om fred i verden, la oss bønnfalle Herren.  

Om at vi må få tilbringe resten av vårt liv i fred og botferdighet, la oss bønnfalle Herren.  

Om en kristen og fredfull ende på vårt liv, fri for sykdom og skam, og om at vi må få avlegge et godt regnskap på Kristi forferdende dom, la oss bønnfalle Herren.  

La oss ihukomme vår allhellige, allrene, høyt velsignede og ærerike Herskerinne, den evige jomfruelige Gudføderske Maria, sammen med alle de hellige, og overgi oss selv og hverandre og hele vårt liv til Kristus vår Gud.  

Folket: Til Deg, o Herre.  

Presten: For Du er god og elsker menneskene, vår Gud, og Deg oppsender vi ære, Fader og Sønn og Hellig Ånd, nå og alltid og til evighetenes evigheter.  

Folket: Amen.  

Presten: Fred være med dere alle.  

Folket: Og med din ånd. 

Diakonen: La oss bøye våre hoder for Herren. 

Folket: Til Deg, Herre.

Presten ber stille: Herre vår Gud, som bøyde himlene og kom ned for menneskenes frelse, se til Dine tjenere og Din arvedel, for til Deg, den fryktelige Dommer som elsker menneskene, har Dine tjenere bøyd sine hoder og nakker, ikke i forventning på menneskelig hjelp, men de venter på Din miskunn og ser etter Din frelse. Beskytt dem i hver stund, både i denne kveld og den kommende natt, fra hver motstander, fra alle djevelens fientlige gjerninger og fra tomme tanker og vonde ønsker.

Prestens utrop: Velsignet og forherliget er Ditt rikes kraft, av Faderen og Sønnen og Helligånden, nå og alltid og til evighetenes evigheter. 

Folket: Amen.

[Sangerne synger dagens Apostika]

Presten (etter russisk skikk, sangerne) sier Simeons Sang:

Nå lar Du Din tjener fare herfra i fred, o Hersker, etter Ditt ord; for mine øyne har sett Din frelse, som Du har beredt for alle folks åsyn, et lys til åpenbarelse for hedningene, og en herlighet for Ditt folk Israel.

Leseren leser trisagionbønnene:

Hellige Gud, Hellige Sterke, Hellige Udødelige, forbarm Deg over oss. (Tre ganger med bøyninger)

Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden, nå og alltid og til evighetenes evigheter. Amen.

Allhellige Treenighet, forbarm Deg over oss. Herre, rens oss fra våre synder. Hersker, forlat oss våre misgjerninger. Hellige, kom og helbred våre skrøpeligheter for Ditt Navns skyld.

Herre, forbarm Deg (Kyrie, eleison). (Tre ganger)

Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden, nå og alltid og til evighetenes evigheter. Amen.

Fader vår, Du som er i Himlene, helliget vorde Ditt Navn, komme Ditt Rike, skje Din vilje, som i Himmelen, så og på jorden. Gi oss i dag vårt daglige brød, og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere, og led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra den onde.

Presten: For Ditt er riket og makten og æren, Fader og Sønn og Hellig Ånd, nå og alltid og til evighetenes evigheter. 

Leseren: Amen.

[Sangerne synger dagens apolytikia og theotokia]

Diakonen: Visdom.

Leseren: Velsign.

Presten: Velsignet er Den som er, Kristus vår Gud, nå og alltid, og til evighetenes evigheter.

Leseren: Amen. Måtte Herren vår Gud befeste den hellige ortodokse troen og alle rettroende kristne, med Hans hellige Kirke og denne byen (eller dette klosteret), i all evighet. Amen. 

Presten: Allhellige Gudføderske, berg oss.

Leseren: Høyere æret enn kjeruber og uendelig mer herlig enn serafer, du som urørt fødte Guds Ord, sanne Gudføderske deg høylover vi. (Bøyning) 

Presten: Ære være Deg, Kristus vår Gud, ære være Deg.

Leseren: Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden, nå og alltid og til evighetenes evigheter. Amen. 

Herre, forbarm Deg (Kyrie, eleison). (Tre ganger) Velsign, fader.

Presten: Må Kristus, vår sanne Gud (på lørdag kveld: oppstanden fra de døde), ved forbønner av sin allrene Moder, ved det ærverdige og livgivende Korsets kraft, ved de ærverdige og himmelske makters beskyttelse, ved forbønner av den ærverdige og herlige profet, forløper og døper Johannes, de herlige og høylovede apostler, de hellige, ærverdige og seirende martyrer, våre hellige og gudbærende fedre, Guds hellige og rettferdige forfedre Joakim og Anna, den hellige NN. som kirken er viet til ære for, og den hellige NN. hvis minne vi feirer i dag, og alle de hellige, forbarme seg over oss og frelse oss, for Han er god og elsker menneskene. 

Ved våre hellige fedres forbønner, Herre Jesus Kristus vår Gud, forbarm Deg over oss.

Folket: Amen.

[1] For prestens vesperbønner, se Johannes R. Johansen, Den Ortodokse Kirkes Guddommelige Liturgier, Oslo: Solum Forlag, 2005, s.174, 178, 181, 170-172.