Kairos

Kairos

Dette er bønnene presten og diakonen leser utenfor ikonostaset (templon) før de går inn i alteret for å begynne Proskomidien (forberedelsen av De hellige gaver) og Den hellige liturgi.

Kairos (καιρὸς - uttales 'kerås') betyr 'tid' og kommer fra Salmeverset 'Det er tid for Herren å gripe inn' (118:126 - Καιρὸς τοῦ ποιῆσαι τῷ Κυρίῳ) som diakonen sier rett før begynnelsen av Den hellige liturgi.

Presten og diakonen stiller seg foran ikonostasets 'vakre port' (ωραία πύλη).

Diakonen: Velsign, Fader.

Presten: Velsignet er vår Gud, nå og alltid og til evighetenes evigheter.

Diakonen: Amen.

Presten: Ære være Deg, vår Gud, ære være Deg.

Himmelske Konge og Hjelper, Sannhetens Ånd som er alle steder og som oppfyller alt, den gode Skatt og livets Giver, kom og ta bolig i oss, og rens oss fra alt ondt og frels, Du Gode, våre sjeler. (Bøyning) 

Diakonen: Amen. 

Hellige Gud, Hellige Sterke, Hellige Udødelige, forbarm Deg over oss. (Tre ganger med bøyninger) 

Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden, nå og alltid og til evighetenes evigheter. Amen.  

Allhellige Treenighet, forbarm Deg over oss. Herre, rens oss fra våre synder. Hersker, forlat oss våre misgjerninger. Hellige, kom og helbred våre skrøpeligheter for Ditt Navns skyld. 

Herre, forbarm Deg. (Tre ganger) 

Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden, nå og alltid og til evighetenes evigheter. Amen.  

Fader vår, Du som er i Himlene, helliget vorde Ditt Navn, komme Ditt Rike, skje Din vilje, som i Himmelen, så og på jorden. Gi oss i dag vårt daglige brød, og forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere, og led oss ikke inn i fristelse, men frels oss fra den onde.

Presten: For Ditt er riket og makten og æren, Fader og Sønn og Hellig Ånd, nå og alltid og til evighetenes evigheter.

Diakonen: Amen.

Presten: Forbarm Deg over oss, Herre, forbarm Deg over oss, for vi har ikke noe å forsvare oss med; vi syndere kan kun be denne bønn til Deg, vår Hersker: Forbarm Deg over oss.

Diakonen: Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden.

Herre, forbarm Deg over oss, for til Deg setter vi vårt håp. Vær ikke sint på oss, og tenk ikke på våre misgjerninger, men se også nå ned til oss i Din miskunn, og frels oss fra våre fiender, for Du er vår Gud og vi er Ditt folk, alle er vi verk av Dine hender, og Ditt Navn påkaller vi.

Presten: Nå og alltid og til evighetenes evigheter. Amen.

Åpne barmhjertighetens port for oss, velsignede Gudføderske, (Han åpner her ikonostasets 'vakre port') så vi som håper på deg, ikke går fortapt, men blir reddet av deg gjennom alle livets omveltninger, for du er de kristnes redning.

Diakonen: Herre, forbarm Deg. (Tolv ganger)

De venererer Frelserens ikon:

Vi bøyer oss i andakt for Ditt hellige bilde, o Gode, og ber om tilgivelse for våre forsyndelser, Kristus, vår Gud; for legemlig steg Du frivillig opp på Korset for å befri Din skapning fra fiendens garn. Derfor roper vi takknemlig til Deg: Alt fylte Du med glede, Frelser vår, da Du kom til verden med frelse.

De venererer Gudføderskens ikon:

Barmhjertighetens kilde er du, o Gudføderske, så forbarm deg over oss, og se til det folk som har syndet, ja vis oss din makt, for til deg setter vi vår lit og roper liksom englenes fører, Gabriel, engang: Fryd deg.

De venererer Forløperens ikon:

Den rettferdige er i evig minne, men for deg er Herrens vitnesbyrd nok, o Forløper, for Han sa du var den fremste av profeter, da du i elvens strøm fikk døpe Ham du óg forkynte; gladelig du gav ditt liv for sannheten og fikk således bringe bud for dem i dødsriket om at Gud var blitt menneske og tok på seg verdens synd og skjenker oss stor miskunnhet.

De venererer de andre ikonene på ikonostaset (først kirkens navnehelgen)
på samme måte (dvs. mens de leser helgenens apolytikion).

Etter dette stiller de seg igjen foran den vakre porten med bøyet hode.

Diakonen: La oss be til Herren.

Presten: Rekk ut Din hånd fra det høye, Herre, og gi meg styrke til denne Din tjeneste som nå venter meg, så jeg, uten fordømmelse, kan stå foran Ditt forferdelige alter og ofre Deg det blodløse offeret. For Din er makten og æren til evighetenes evigheter. Amen.

Diakonen: Ære være Faderen og Sønnen og Helligånden,
nå og alltid, og til evighetenes evigheter. Amen.

Herre, forbarm Deg. (Tre ganger)

Velsign, Fader.

Presten: Må Kristus, vår sanne Gud (på søndager: oppstanden fra de døde), ved forbønner av sin allrene Moder, sine herlige og høylovede apostler, den hellige NN. som kirken er viet til ære for, og den hellige NN. hvis minne vi feirer i dag, samt Kristi, vår Guds, hellige og rettferdige forfedre Joakim og Anna og alle de hellige, forbarme seg over oss og frelse oss, for Han er god og elsker menneskene. 

Ved våre hellige fedres forbønner, Herre Jesus Kristus vår Gud, forbarm Deg over oss.

Diakonen: Amen.

De bøyer seg så til hverandre og folket, og ber om tilgivelse. De går så inn i alteret for å begynne Proskomidien - presten gjennom den vakre port og diakonen gjennom sør-døren - mens de ber:

Jeg går inn i Ditt hus, jeg bøyer meg mot Ditt hellige tempel i ærefrykt for Deg (Salme 5:8).

De bøyer seg tre ganger foran Alteret og sier: 
Gud, rens meg en synder og forbarm Deg over meg.

Presten kysser både Evangeliet og Alteret. Diakonen kysser Alteret.