Velsignelse av liturgiske klær

Etter å ha gjort Kairos, tar presten og diakonen sin stiharion
(στιχάριον - albe), vender seg mot østen og sier:

Gud, rens meg, en synder. (Tre ganger med bøyninger)

Diakonen går bort til presten med sin stiharion, epιmanika (ἐπιμάνικα - mansjetter) og orarion (ὀράριον - diakonens stola), og sier:

Fader, velsign stiharen og oraren.

Presten velsigner dem:

Velsignet er vår Gud, nå og alltid og til evighetenes evigheter.

Presten velsigner sin egen stiharion med samme ord.

Han velsigner så og tar på seg hvert plagg:

Stiharion (Prest og diakon):

Min sjel jubler over Herren, for Han har kledd meg i frelsens klær og svøpt meg i rettferdighets kappe lik en brudgom som setter på seg prestelig turban, lik en brud som pynter seg med smykker (Jesaja 61:10).

Epitrakjelion (ἐπιτραχήλιον - prestens stola):

Velsignet er Gud, som utøser sin nåde over sine prester, som den fine oljen på hodet når den renner ned i skjegget, Arons skjegg, ned over linningen på kjortelen (Salme 132:2).

Zoni (ζώνη - belte):

Velsignet er Gud, som den Gud som kler meg i styrke og gjør min ferd hel. Han gir meg føtter som en hind og lar meg stå på høydene (Salme 17:33-34).

Høyre epιmanikon (Prest og diakon):

Herre, Din høyre hånd er herlig i makt, Din høyre hånd knuser fiender, Herre. I Din velde slår Du ned dem som reiser seg mot Deg (2 Mos. 15:6-7).

Venstre epιmanikon (Prest og diakon):

Dine hender har skapt meg og holdt meg oppe. Gi meg innsikt så jeg lærer Dine bud (Salme 118:73).

Orarion (Diakon):

Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren (διάκονος) deres (Matt. 20:26).

Epigonation (ἐπιγονάτιον) hvis presten er av riktig rang:

Spenn sverdet fast ved hoften, Du Kriger, i Din høyhet og herlighet. Spenn buen og vinn seier for sannhet, mildhet og rett. Din høyre hånd lar Deg se skremmende gjerninger (Salme 44:4-5).

Felonion (φελώνιον - messehagel):

Herre, Dine prester skal kle seg i rettferd, Dine trofaste skal rope av fryd (Salme 131:9).

Brystkors, hvis presten er av riktig rang
(i russisk tradisjon bruker alle prester brystkors):

Om noen vil følge etter Meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge Meg (Matt. 16:24).

De vasker så sine hender og ber:

Jeg vasker mine hender i uskyld, Herre, så jeg kan gå omkring Ditt alter mens jeg lar lovsangen lyde og forteller om alle Dine under. Herre, jeg elsker Din bolig, stedet der Din herlighet bor. Riv meg ikke bort med syndere så jeg mister livet sammen med drapsmenn. De har udåd i hendene, høyre hånd er full av bestikkelser. Men jeg går fram uten skyld. Fri meg ut og vær meg nådig. Min fot står på jevn grunn. Der folk samles, skal jeg velsigne Herren (Salme 25:6-12).