av Hl. Nikodemos Hagioritten
(1749-1809)
Utdrag fra Kristen
Moralitet, 13. diskurs
Ifølge Hl. Basilios den Store finnes det tre ranger
og typer kristne. Noen er treller, som ikke gjør ondt fordi de frykter straff;
andre er leiekarer, som gjør det gode i forventning om belønning og nytelse av
Himmelriket; og andre er barn, som gledelig gjør det gode for dets egen skyld
og kun ut av kjærlighet for sin Hersker.
Vi ser her at disse tre gruppene er nødt til å holde
alle Herrens bud. For hvis en viss kristen er blant trellene og frykter
irettesettelse og straff, er han tvunget til å gjøre alt hans hersker har sagt
og ikke overse selv det minste bud, dersom han ønsker å unngå straff. Hvis han
er en leiekar, er han også nødt til å oppfylle alt som befales av den som har
leid ham til vingården, for dersom han ikke gjør dette, kan han ikke motta sin
lønn. Hvis han er et barn, er han forpliktet til å være lydhør og til sin fars
behag i alle ting, og ikke være årsak til noen ulykke.
«Det er ikke mulig for dem som frykter å utelate noe
de har blitt bedt om å gjøre eller å gjøre det uaktsomt. Men selv leiekaren vil
ikke ønske å gå imot noe han har blitt bedt om å gjøre; for hvordan vil han
tjene lønning for sitt arbeid i vingården dersom han ikke oppfyller alt som var
avtalt?... Hvilket barn, hvis ønske det er å være sin far til behag, ville
ønske å glede ham i viktige ting mens han såret ham i de mest ubetydelige
saker?» (Hl. Basilios, Lange Regler: Forord, 3).
Og hvis Gud ba det gamle Israels folk om å holde alle
sine bud, hvor mye mer ber Han da de kristne, som er Hans utvalgte folk, et
kjært folk frelst av Hans dyrebare blod, å holde sine bud.»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar