tirsdag 20. januar 2015

En samtale med Hl. Paisios om barn

Spørsmål: Elder, jeg har lagt merke til at spedbarn noen ganger smiler når Den guddommelige liturgi feires.

Svar: Det gjør ikke det kun under Den guddommelige liturgi. Spedbarn er stadig i kontakt med Gud, fordi de ikke har noe å bekymre seg over. Hva sa Kristus om småbarn? «De har sine engler i himmelen som alltid ser Min himmelske Faders ansikt.» De har kontakt med Gud og med sin skytsengel, som er med dem hele tiden. De smiler også i søvne noen ganger, og andre ganger gråter de, fordi de ser all slags ting. Noen ganger ser de sin skytsengel og leker med dem, og englene stryker dem på hodet, erter dem, rister hendene deres så de ler. Andre ganger ser de en form for fristelse og gråter.

Spørsmål: Hvorfor kommer fristelse til spedbarn?

Svar: De hjelper dem føle behov for å søke sine mødre. Hvis denne frykten ikke fantes, hadde de ikke oppsøkt betryggelse i sine mødres omfavn. Gud tillater alt så det går vel.

Spørsmål: Husker de det de ser som spedbarn når de blir voksne?

Svar: Nei, de glemmer. Hvis et lite barn husket alle gangene det hadde sett sin skytsengel hadde det kanskje blitt stolt. Det er derfor det glemmer når det blir større. Gud er vis i sine handlinger.

Spørsmål: Ser de dette etter dåpen.

Svar: Så klart etter dåpen.

Spørsmål: Elder, er det riktig å la et udøpt barn velsignes av relikvier?

Svar: Hvorfor ikke? De kan velsignes med hellige relikvier. Jeg så et barn i dag, han var som en liten engel. «Hvor er vingene dine?», spurte jeg. Han visste ikke hva han skulle si! I min hytte, når våren kommer og trærne blomstrer, legger jeg godteri i eikene ved siden av porten i gjerde og sier til småguttene som kommer: «Kom igjen, gutter, plukk godteriene fra buskene, før det regner og de smelter og blir vonde.» Noen av de smartere guttene vet at jeg har puttet dem der og ler. Andre tror virkelig at de har vokst der og noen andre må tenke seg om litt. Småbarn trenger litt solskinn.

Spørsmål: La du ut mye godteri, Elder?

Svar: Vel, så klart. Hva annet kunne jeg ha gjort? Jeg gir ikke gode godteri til voksne; dem gir jeg bare lokum. Når folk tar med gode godteri til meg, sparer jeg dem til barna på klosterskolen. «Se, i går kveld plantet jeg godteri og sjokolade og i dag har de spiret! Ser dere det? Været var godt, jorden var godt spadd og de kom opp med en gang. Se hva slags blomster hage jeg skal ordne til dere. Vi kommer aldri til å trenge kjøpe godteri og sjokolade til barna. Hvorfor kan vi ikke gro vårt eget godteri?» (Elder Paisios hadde plantet godteri og sjokolader i hagen og satt blomster oppå så det så ut som de blomstret).

Spørsmål: Elder, noen pilegrimer så sjokoladene du plantet i hagen fordi papiret stakk ut av jorden. De visste ikke hva de skulle tro. «Noen unger må ha lagt dem der,» sa de.

Svar: Hvorfor sa du ikke at en stor unge hadde lagt dem der?


Spørsmål: Elder, hvorfor gir Gud folk en skytsengel, når Han kan beskytte oss selv?

Svar: Gud tar vare på oss med ekstra varsomhet. Skytsengelen er Guds tilsyn og vi skylder Ham stor takk for det. Englene tar særlig vare på småbarn. Og du kunne ikke tro hvordan! Det var to småbarn en gang som lekte i gaten. En av dem siktet på den andres hode med en stein. Den andre merket det ikke. I siste stund, fikk engelen ham til å se den andre veien, han hoppet opp og kom seg ut av veien. Og så var det en mor som var ute i åkeren med ungen sin. Hun ammet den, puttet den i krybben og dro av gåre til jobben. Etter litt, gikk hun for å sjekke og hva fikk hun se? Ungen holdt en slange og tittet på den! Når hun ammet barnet hadde noe av melken blitt igjen på leppene dens, slangen hadde kommet bort for å slikke den av og ungen hadde grepet tak i den. Gud tar var på barn.

Spørsmål: Elder, i det tilfellet, hvorfor lider så mange barn fra sykdommer?

Svar: Gud vet hva som er best for hver av oss og gir oss det som er nødvendig. Han gir ikke noen noe som ikke vil være dem til gagn. Han ser at det er bedre for oss å ha noe slags problem i stedet for å beskytte oss fra det.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar