av f. Michael Wood
Vår tilbedelse på jord har utviklet seg over to tusen
år, inspirert av Tempelet i Jerusalem som var det store møtepunktet mellom Gud
og Hans folk. Kristen tilbedelse fulgte og forklarte den originale apostoliske
teologien og som en følge gir den oss nå et glimt av tilbedelsen i himmelen.
Derfor forskjønner vi våre kirker og tilbedelsen
deri. Se på en gudstjeneste i en ortodoks katedral, for eksempel. Biskopen
omringes av prester, diakoner og subdiakoner – ingen forherligede mennesker,
men tjenere som utfører sine plikter i Tempelet.
Tenk på et britisk hoff for hundre, hundre og femti
år siden. Du hadde butleren, husholdersken, tjenerne, stuepikene og kokkene, og
alle så til butleren som sjef blant tjenerne. Han var ofte en storslagen mann
selv og styrte hoffet – og tilfeldigvis gikk de også i uniformer til hver sin
rolle - men han og alle de andre var tjenere. På samme måte i Kirken – i den
katedralgudstjenesten – har vi Patriarken som leder, og biskoper, prester,
diakoner, subdiakoner og folket – de er alle tjenere, og oppsender
tilbedelsesoffer til den høyeste Gud.
Her ser vi det nærmeste vi i dette liv kommer til
himmelens tilbedelse – her ser vi gjennom et sotet glass, der vil vi se det
tydelig. Der vil vi telta i himmelens umiddelbare tilbedelse. Så la oss
forberede oss så godt vi kan her.
Ikke bare i vår tilbedelse – men våre liv. Vi har
hele Bergprekenen, den er ikke så vanskelig å følge. Det er Veien vi må følge.
Kristus har forberedt den for oss. Alt vi må gjøre er å stadig nærme oss Hans
Vei og Hans Vilje – theosis.
Så la oss veldig varsomt kombinere disse to – leve
Veien og tilbe Den høyeste.
Oversatt fra et Facebook innlegg på f. Michaels profil.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar