DEN FØRSTE TIME
Mika 5:1-3
Så sier Herren: Du, Betlehem, Efrata, minst blant
slektene i Juda! Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme. Hans opphav er
fra gammel tid, fra eldgamle dager. Derfor skal han overgi dem, helt til tiden
er kommet da hun som skal føde, har født. Da skal resten av hans brødre komme
tilbake til Israels barn. Han skal stå og gjete i Herrens kraft, i Herren sin
Guds høye navn. Og de skal bo trygt, for nå rekker hans makt til jordens ender.
Brevet til Hebreerne 1:1-12
Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere
tider talt til fedrene gjennom profetene.
Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham
har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. Han
er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved
sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han
seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Slik ble han mye større enn englene,
for det navnet han har fått i arv, er så mye større enn deres. For aldri har
Gud sagt til noen engel: Du er min Sønn, jeg har født deg i dag. Eller, som det
også står: Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg. Og når han
på nytt fører den førstefødte inn i verden, sier han: Alle Guds engler skal
tilbe ham. Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder, sine tjenere
til flammende ild. Men om Sønnen: Din trone, Gud, står til evig tid, din
herskerstav er rettferdighetens septer. Du har elsket rettferd og hatet urett. Derfor
har Gud, din Gud, salvet deg og ikke dine venner med gledens olje. Og videre: Du,
Herre, grunnla jorden i begynnelsen, og himmelen er et verk av dine hender. De
skal gå til grunne, men du består. De skal alle eldes som klær. Du ruller dem
sammen som en kappe, de skiftes ut som klær. Men du er den samme, dine år tar
aldri slutt.
Evangeliet etter Matteus 1:18-25
Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor
Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at
hun var med barn ved Den hellige ånd. Josef, mannen hennes, som var rettskaffen
og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all
stillhet. Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg
for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem
til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige
ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse
sitt folk fra deres synder.» Alt dette skjedde for at det ordet skulle
oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: Se, jomfruen skal bli med barn
og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss. Da
Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok
henne hjem til seg som sin kone og levde ikke sammen med henne før hun hadde
født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.
DEN TREDJE TIME
Baruk 3:36-4:4
Slik er han, vår Gud. Ingen kan lignes med ham. Han
har funnet hver vei som fører til visdom og gitt den til Jakob, sin tjener, til
Israel, som er elsket av ham. Siden ble visdommen synlig på jorden, og den tok
bolig blant menneskene. Visdommen er boken med alle Guds bud, den er loven som
varer for evig. Alle som fastholder den, skal ha liv, alle som viker fra den,
de skal dø. Jakob, vend om og ta visdommen til deg! Styr dine skritt mot
glansen fra den. Gi ikke din herlighet til noen annen, dine goder til fremmede
folk. Salige er vi, Israel, for vi kjenner det som er Gud til behag.
Paulus’ Brev til Galaterne 3:23-29
Søsken, før troen kom, var vi i varetekt under loven,
innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik var loven vår
vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro. Men nå
når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. For dere er alle Guds
barn ved troen, i Kristus Jesus. Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd
dere i Kristus. Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her
er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus. Og hører dere Kristus
til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
Evangeliet etter Lukas 2:1-20
Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra
keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første
innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro
av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef dro da fra byen Nasaret
i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og
ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og
som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte
sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var
ikke husrom for dem. Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken
og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og
Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til
dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele
folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.
Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger
i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste
Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud
har glede i!» Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa
gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har
hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant
Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham,
fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på,
undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt,
og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud
for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.
DEN SJETTE TIME
Jesaja 7:10-16, 8:1-4, 8-10
Herren talte igjen til Ahas og sa: «Be om et tegn fra
Herren din Gud, nede fra dødsriket eller oppe fra det høye!» Men Ahas svarte:
«Jeg vil ikke be om noe og ikke sette Herren på prøve.» Da sa han: «Så hør da,
Davids hus! Er det ikke nok at dere tretter mennesker, må dere også trette min
Gud? Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med
barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel. Rømme og honning skal
han spise inntil han forstår å forkaste det onde og velge det gode. For før
gutten forstår å forkaste det onde og velge det gode, skal det bli øde i landet
til de to kongene du frykter. Herren sa til meg: «Ta deg en stor tavle og skriv
på den med en vanlig griffel: Til Maher-Sjalal-Hasj-Bas.» Jeg tok meg
pålitelige vitner, presten Uria og Sakarja, sønn av Jeberekja. Så var jeg
sammen med profetkvinnen, og hun ble med barn og fikk en sønn. Da sa Herren til
meg: «Gi ham navnet Maher-Sjalal-Hasj-Bas. For før gutten har lært å si far og
mor, skal rikdommene fra Damaskus og krigsbyttet fra Samaria bæres fram for
kongen av Assur.» den kommer inn over Juda, oversvømmer og brer seg utover til
den når opp til halsen. Med sine utspente vinger fyller den landet ditt, så
vidt som det er, Immanuel! La hærrop lyde, folkeslag, og bli slått av skrekk! Lytt,
alle fjerne land! Rust dere til strid og bli slått av skrekk, rust til strid og
bli slått av skrekk! Legg en plan, den skal slå feil! Si et ord, det skal ikke
slå til! For Gud er med oss.
Brevet til Hebreerne 1:10 - 2:3
Du, Herre, grunnla jorden i begynnelsen, og himmelen
er et verk av dine hender. De skal gå til grunne, men du består. De skal alle
eldes som klær. Du ruller dem sammen som en kappe, de skiftes ut som klær. Men
du er den samme, dine år tar aldri slutt. Men aldri har han sagt til noen
engel: Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel
for dine føtter. Er ikke alle englene
ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å hjelpe dem som skal arve frelsen?
Derfor må vi desto mer gi akt på det vi har hørt, så vi ikke driver bort fra
det. For når det ordet som var talt gjennom engler, var gyldig, så hvert
lovbrudd og all ulydighet fikk sin fortjente straff, hvordan skal da vi slippe
unna hvis vi ikke bryr oss om en frelse som er så mye større? Den ble først
forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham.
Evangeliet etter Matteus 2:1-12
Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden
Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er
jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet
for å hylle ham.» Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele
Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og
spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. «I Betlehem i Judea», svarte de,
«for slik står det skrevet hos profeten: Du Betlehem i Juda land er slett ikke
den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal
være hyrde for mitt folk Israel.» Da kalte Herodes vismennene til seg i all
stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. Så sendte
han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når
dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle
det.» Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de
hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet
var. Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. De gikk inn i huset og
fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de
skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. Men i en
drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en
annen vei hjem til sitt land.
DEN NIENDE TIME
Jesaja 9:6-7
For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet
er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig
far, Fredsfyrste. Så skal herreveldet være stort og freden uten ende over Davids
trone og hans kongerike. Han skal gjøre det fast og holde det oppe ved rett og
rettferdighet fra nå og for alltid. Herren over hærskarene skal gjøre dette i
sin brennende iver.
Brevet til Hebreerne 2:11-18
Han som helliggjør, og de som blir helliggjort,
kommer alle fra den ene. Derfor skammer ikke Sønnen seg over å kalle dem
søsken. Han sier: Jeg vil forkynne ditt navn for mine brødre, midt i forsamlingen
vil jeg lovprise deg. Og igjen: Jeg vil sette min lit til ham. Og enda et sted:
Se, jeg og barna som Gud har gitt meg. Siden barna er av kjøtt og blod, måtte
også han fullt ut bli som dem. Slik skulle han ved sin død gjøre ende på ham
som har dødens makt, det er djevelen, og befri dem som av frykt for døden var i
slaveri gjennom hele livet. Det er jo ikke engler han tar seg av. Nei, han tar
seg av Abrahams ætt. Derfor måtte han på alle måter bli lik sine søsken, så han
kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest for Gud og sone folkets
synder. Fordi han selv led og ble fristet, kan han hjelpe dem som blir fristet.
Evangeliet etter Matteus 2:13-23
Da de var dratt bort, viste Herrens engel seg for
Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta med deg barnet og barnets mor og flykt til
Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet
for å drepe det.» Han sto da opp, tok barnet og moren med seg og dro samme natt
av sted til Egypt. Der ble han til Herodes var død. Slik skulle det ordet
oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: Fra Egypt kalte jeg min
sønn. Da Herodes forsto at vismennene
hadde narret ham, ble han rasende. Han sendte ut folk og drepte alle guttebarn
i Betlehem og omegn som var to år eller yngre. Dette svarte til den tiden han
hadde fått vite av vismennene. Da ble det ordet oppfylt som er talt gjennom
profeten Jeremia: I Rama høres skrik, gråt og høylytt klage: Rakel gråter over
barna sine og vil ikke la seg trøste. For de er ikke mer. Etter at Herodes var
død, viste Herrens engel seg i en drøm for Josef i Egypt og sa: «Stå opp, ta
med deg barnet og barnets mor og dra til Israels land! For de som ville ta livet
av barnet, er døde.» Han sto da opp, tok med seg barnet og barnets mor og kom
til Israels land. Men da han fikk høre at Arkelaos var blitt konge i Judea
etter sin far Herodes, våget han ikke å slå seg ned der. Han ble varslet i en
drøm og dro til Galilea. Da han kom dit, bosatte han seg i en by som heter
Nasaret. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profetene, at han
skulle kalles en nasareer.
VESPER
1. Mosebok 1:1-13
I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden
var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. Da sa Gud:
«Det skal bli lys!» Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og Gud skilte
lyset fra mørket. Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble
kveld, og det ble morgen, første dag. Gud sa: «Det skal bli en hvelving midt i
vannet! Den skal skille vann fra vann.» Gud laget hvelvingen og skilte vannet
som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det ble slik. Gud
kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag. Gud
sa: «Vannet under himmelen skal samle seg på ett sted! Det tørre landet skal
komme til syne.» Og det ble slik. Gud kalte det tørre landet jord, og vannet
som hadde samlet seg, kalte han hav. Og Gud så at det var godt. Gud sa: «Jorden
skal bli grønn! Grønne vekster skal gro på jorden, planter som setter frø, og
frukttrær som bærer frukt med frø i, av alle slag.» Og det ble slik. Jorden bar
fram grønne vekster, planter som setter frø, av alle slag, og trær som bærer
frukt med frø i, av alle slag. Og Gud så at det var godt. Og det ble kveld, og
det ble morgen, tredje dag.
4. Mosebok 24:2-3, 5-9, 17-18
Bileam løftet blikket og så Israel ligge i leir,
stamme for stamme. Da kom Guds ånd over ham, og han bar fram sin visdomstale: Hvor
vakre dine telt er, Jakob, dine boliger, Israel, som vide daler, som hager
langs en elv, som aloetrær plantet av Herren, som sedrer langs vannet. Duggen
drypper fra greinene, frøet får rikelig med fuktighet. Større enn Agag skal
kongen hans være, hans kongevelde skal løftes høyt. Gud, som førte ham ut av
Egypt, har styrke som en villokse. Han sluker fiendefolk, knuser knoklene deres
og sårer med sine piler. Han har lagt seg til ro, han hviler som løven, som
løvinnen – hvem vekker dem? Velsignet er den som velsigner deg, forbannet den
som forbanner deg. Jeg ser ham, men ikke nå, jeg skuer ham, men ikke nær. En
stjerne stiger opp fra Jakob, en kongsstav løfter seg fra Israel. Han skal
knuse Moabs tinninger og skallen på alle sønner av Set. Edom skal bli hærtatt,
Se'ir blir inntatt av fienden. Israel skal vise sin makt.
Mika 4:6-7, 5:1-3
På den dagen, sier Herren, vil jeg samle de haltende
og sanke sammen de fordrevne og dem jeg har fart ille med. De haltende gjør jeg
til en rest, de bortdrevne til et mektig folk. Herren skal være konge over dem
på Sions berg fra nå og til evig tid. Du, Betlehem, Efrata, minst blant
slektene i Juda! Fra deg lar jeg en hersker over Israel komme. Hans opphav er
fra gammel tid, fra eldgamle dager. Derfor skal han overgi dem, helt til tiden
er kommet da hun som skal føde, har født. Da skal resten av hans brødre komme
tilbake til Israels barn. Han skal stå og gjete i Herrens kraft, i Herren sin
Guds høye navn. Og de skal bo trygt, for nå rekker hans makt til jordens ender.
Jesaja 11:1-10
En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, og et skudd
skal spire fram fra hans røtter. Herrens ånd skal hvile over ham, en Ånd med
visdom og forstand, en Ånd med råd og styrke, en Ånd som gir kunnskap og frykt
for Herren. Han skal ha sin glede i frykten for Herren. Han skal ikke dømme
etter det øynene ser, og ikke skifte rett etter det ørene hører. Han skal dømme
fattige rettferdig, i rettferd skal han skifte rett for de hjelpeløse i landet.
Han skal slå landet med sin munns ris og drepe de urettferdige med pusten fra
sine lepper. Rettferd skal være beltet om livet og troskap beltet om hoftene
hans. Da skal ulven bo sammen med lammet og leoparden legge seg hos kjeet. Kalv
og ungløve skal beite sammen mens en smågutt gjeter dem. Ku og bjørn skal
beite, ungene deres legge seg sammen, og løven skal ete halm som oksen. Spedbarnet
skal leke ved slangens hule og barnet strekke hånden ut mot ormebolet. Ingen
skal skade eller ødelegge noe på hele mitt hellige fjell. For landet er fylt av
kjennskap til Herren slik vannet dekker havbunnen. Den dagen skal Isais
rotskudd stå som et banner for folkene. Folkeslagene skal søke ham, og hans
bolig skal være herlig.
Baruk 3:36-4:4
Slik er han, vår Gud. Ingen kan lignes med ham. Han
har funnet hver vei som fører til visdom og gitt den til Jakob, sin tjener, til
Israel, som er elsket av ham. Siden ble visdommen synlig på jorden, og den tok
bolig blant menneskene. Visdommen er boken med alle Guds bud, den er loven som
varer for evig. Alle som fastholder den, skal ha liv, alle som viker fra den,
de skal dø. Jakob, vend om og ta visdommen til deg! Styr dine skritt mot
glansen fra den. Gi ikke din herlighet til noen annen, dine goder til fremmede
folk. Salige er vi, Israel, for vi kjenner det som er Gud til behag.
Daniel 2:31-36, 44-45
Daniel sa til Nebukadnesar: «Konge, i synet så du en
kolossal statue. Den var stor og strålte sterkt. Den sto framfor deg og så
skremmende ut. Hodet på statuen var av fint gull, brystet og armene av sølv,
magen og hoftene av bronse. Beina var av jern og føttene dels av jern, dels av
leire. Mens du så på, ble en stein revet løs, uten at noen hånd rørte ved den,
og den traff statuen på føttene som var av jern og leire, og knuste dem. Da ble
alt sammen knust, både jernet og leiren, bronsen, sølvet og gullet. Det ble som
agner fra treskeplassen om sommeren. Vinden tok det, og det fantes ikke mer.
Men steinen som hadde truffet statuen, ble til et stort fjell som fylte hele
jorden. Dette var drømmen, og nå skal vi fortelle kongen tydningen. Men i disse
kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet skal gå
til grunne og ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre
ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå til evig tid. Du så jo at
en stein ble revet løs fra fjellet, uten at noen hånd rørte ved den, og den
knuste jernet, bronsen, leiren, sølvet og gullet. Den store Gud har nå
kunngjort for kongen det som skal skje i fremtiden. Drømmen er sann, og
tydningen er pålitelig.»
Jesaja 9:6-7
For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet
er lagt på hans skulder. Han har fått navnet Underfull rådgiver, Veldig Gud,
Evig far, Fredsfyrste. Så skal herreveldet være stort og freden uten ende over Davids
trone og hans kongerike. Han skal gjøre det fast og holde det oppe ved rett og
rettferdighet fra nå og for alltid. Herren over hærskarene skal gjøre dette i
sin brennende iver.
Jesaja 7:10-16, 8:1-4, 8-10
Herren talte igjen til Ahas og sa: «Be om et tegn fra
Herren din Gud, nede fra dødsriket eller oppe fra det høye!» Men Ahas svarte:
«Jeg vil ikke be om noe og ikke sette Herren på prøve.» sa han: «Så hør da,
Davids hus! Er det ikke nok at dere tretter mennesker, må dere også trette min
Gud? Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med
barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel. Rømme og honning skal
han spise inntil han forstår å forkaste det onde og velge det gode. For før
gutten forstår å forkaste det onde og velge det gode, skal det bli øde i landet
til de to kongene du frykter.» Herren sa til meg: «Ta deg en stor tavle og
skriv på den med en vanlig griffel: Til Maher-Sjalal-Hasj-Bas.» Jeg tok meg pålitelige vitner, presten Uria
og Sakarja, sønn av Jeberekja. Så var
jeg sammen med profetkvinnen, og hun ble med barn og fikk en sønn. Da sa Herren
til meg: «Gi ham navnet Maher-Sjalal-Hasj-Bas. For før gutten har lært å si far
og mor, skal rikdommene fra Damaskus og krigsbyttet fra Samaria bæres fram for
kongen av Assur.» den kommer inn over Juda, oversvømmer og brer seg utover til
den når opp til halsen. Med sine utspente vinger fyller den landet ditt, så
vidt som det er, Immanuel! La hærrop lyde, folkeslag, og bli slått av skrekk!
Lytt, alle fjerne land! Rust dere til strid og bli slått av skrekk, rust til
strid og bli slått av skrekk! Legg en plan, den skal slå feil! Si et ord, det
skal ikke slå til! For Gud er med oss.
HL. BASILIOS DEN STORES GUDDOMMELIGE LITURGI
Brevet til Hebreerne 1:1-2:3
Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere
tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han
talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for
ved ham skapte han verden. Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av
hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. Da han hadde fullført renselsen
for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Slik ble
han mye større enn englene, for det navnet han har fått i arv, er så mye større
enn deres. For aldri har Gud sagt til noen engel: Du er min Sønn, jeg har født
deg i dag. Eller, som det også står: Jeg vil være far for ham, og han skal være
sønn for meg. Og når han på nytt fører den førstefødte inn i verden, sier han: Alle
Guds engler skal tilbe ham. Om englene sier han: Han gjør sine engler til
vinder, sine tjenere til flammende ild. Men om Sønnen: Din trone, Gud, står til
evig tid, din herskerstav er rettferdighetens septer. Du har elsket rettferd og
hatet urett. Derfor har Gud, din Gud, salvet deg og ikke dine venner med
gledens olje. Og videre: Du, Herre, grunnla jorden i begynnelsen, og himmelen
er et verk av dine hender. De skal gå til grunne, men du består. De skal alle
eldes som klær. Du ruller dem sammen som en kappe, de skiftes ut som klær. Men
du er den samme, dine år tar aldri slutt. Men aldri har han sagt til noen
engel: Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel
for dine føtter. Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for
å hjelpe dem som skal arve frelsen? Derfor må vi desto mer gi akt på det vi har
hørt, så vi ikke driver bort fra det. For når det ordet som var talt gjennom
engler, var gyldig, så hvert lovbrudd og all ulydighet fikk sin fortjente straff,
hvordan skal da vi slippe unna hvis vi ikke bryr oss om en frelse som er så mye
større? Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som
hadde hørt ham.
Evangeliet etter Lukas 2:1-20
Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra
keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første
innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro
av sted for å la seg innskrive, hver til sin by. Josef dro da fra byen Nasaret
i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og
ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og
som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte
sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var
ikke husrom for dem. Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken
og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og
Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til
dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele
folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren.
Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger
i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste
Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud
har glede i!» Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa
gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har
hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant
Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham,
fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på,
undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt,
og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud
for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.
ORTHROS
Evangeliet etter Matteus 1:18-25
Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor
Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at
hun var med barn ved Den hellige ånd. Josef, mannen hennes, som var rettskaffen
og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all
stillhet. Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg
for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem
til deg som din kone. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige
ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse
sitt folk fra deres synder.» Alt dette skjedde for at det ordet skulle
oppfylles som Herren har talt gjennom profeten: Se, jomfruen skal bli med barn
og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel – det betyr: Gud med oss. Da
Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham og tok
henne hjem til seg som sin kone og levde ikke sammen med henne før hun hadde
født sin sønn. Og han ga ham navnet Jesus.
HL. JOHANNES KRYSOSTOMOS’ GUDDOMMELIGE LITURGI
Paulus’ Brev til Galaterne 4:4-7
Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en
kvinne og født under loven. Han skulle
kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds
barn. Fordi dere er barn, har Gud sendt
sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!» Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og
er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.
Evangeliet etter Matteus 2:1-12
Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden
Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er
jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet
for å hylle ham.» Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele
Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og
spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. «I Betlehem i Judea», svarte de,
«for slik står det skrevet hos profeten: Du Betlehem i Juda land er slett ikke
den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal
være hyrde for mitt folk Israel.» Da kalte Herodes vismennene til seg i all
stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. Så sendte
han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når
dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle
det.» Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de
hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet
var. Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. De gikk inn i huset og
fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de
skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. Men i en
drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en
annen vei hjem til sitt land.
Alle lesningene er fra Bibelselskapets 2011 utgave.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar