Hva er dødsriket?

I desember 2009 ble f. Daniel skutt og drept i sin kirke i Moskva av islamister, trolig på grunn av hans vellykkede misjonsarbeid blant russiske Muslimer. Patriark Kirill av Moskva har beskrevet ham som en trosbekjenner og martyr for Evangeliets forkynnelse.

av f. Daniel Sysoev

For å kunne forstå hva som skjer med oss i livet, må vi i vår diskusjon om døden først klargjøre universets struktur. Vi må innse at universets struktur stadig endret seg på radikale måter. Opprinnelig var det intet univers; kun Herren Gud var. Herre skapte to verdener, to skapelser som var sammenbundet: den usynlige verden og den synlige. Hver dag hører vi om dette når Salme 103 resiteres. Både den usynlige og synlige verden ble revet i stykker som en følge av fall inn i synd: Det første var fallet til Morgenstjernen og Englene som fulgte ham, og det andre var Adam og Eva, de første menneskenes fall inn i synd. Med synd, kom sykdom, fordervelse og død inn i verden. Herren sa til Adam: «…Støv er du, og til støv skal du atter bli» (1. Mos. 3:19). Dette omtalte ikke bare menneskets legemlige ferd ned i jorden, men at menneskets sjel drar ned i dødsrikets underjordiske dyp, noe som forble tilfellet helt til Guds Sønns frelsende Oppstandelse.

Bibelen beskriver Dødsriket for oss på en tydelig og detaljert. Ifølge Guds Ord, er dødsriket et enormt underjordisk sted (Josva 14:15). Til tross for at mange har tatt Bibelens ord bokstavelig og prøvd å finne dødsriket i jordens indre, burde så klart ikke dette bilde tas bokstavelig.

f. Daniel

For fem til sju år siden, vår det en rekke pressemeldinger om at gruvearbeidere hadde funnet dødsriket under jordens overflate. Men interessant nok, hadde de som trykte den første nyhetsrapporten ikke lagt merke til at pressemeldingen kom ut på 1. april, og at folk ikke skjønte aprilsnarren. Underjorden har faktisk en tilknytning til dødsriket, og den tilknytningen diskuteres i noen helgenberetninger og andre kilder innenfor Kirkens Tradisjon. Men denne tilknytningen er ikke geografisk, og hevder ikke at dødsriket geografisk sett ligger under oss. I én forstand, er dødsriket under oss, men i en annen dimensjon. Vår verden har en dimensjon i tillegg til de tre dimensjonene vi bruker for å måle rom og tid. Jeg tror det er noe vi alle innser, for vi kan gjette ting som kommer til å skje, og kan forstå tid på den måten. Så klart, hvis vi levde i kun tre dimensjoner, kunne vi ikke ha merket eller forstått noe slikt. Vår sjeler tilhører faktisk også den usynlige verden, en med et forhold til denne verden, men som en slags tillegsdimensjon.

Ifølge Guds Ord er derfor dødsriket, som ble til som en følge av de første menneskenes opprør, et fengsel for sjeler, slik den hellige apostel Peter sier. Som et oppbevaringssted, men ikke pine eller straff, heller som et sted der sjelen, som Bibelen sier, ligger i lang søvn. Men hva slags «søvn»? Har må vi forstå hvordan Jehovas Vitner, som tror at sjelen sover, tar feil. For Jehovas Vitner er døden en søvn uten drømmer. Kanskje Jehovas Vitner ikke er oppmerksomme på at de drømmer, men alle vet at søvn ikke er en bevisstløshet. Selv når vi sover fortsetter vår bevissthet å fungere, men på en annen måte. Vi kan til og med være bevisste på oss selv, men vi er ikke i stand til å endre drømmen. Ser du hva som skjer? Jeg kan se noe, men jeg kan ikke gjøre noe med det. Jeg kan føle noe, jeg kan merke noe, men det er umulig for meg å endre noe. Slik kan du se at å beskrive det som søvn er riktig. Som i vanlig søvn, venter den samme sjebnen på den som har gått ned i dødsriket, det underjordiske stedet der sjelene er innestengte.

Noen flere ord om dødsriket: dødsriket er en form for undergrunn der folk som har falt i synd går, og til i dag ender alle udøpte, uten unntak, opp der.

Dødsriket er et sted med en viss struktur. En befinner seg høyere og lavere i dødsriket, ettersom hvor vidt en har begått ondskap. Før Herren steg ned i dødsriket, var det også et sted for rettferdige der. Det var skilt fra resten av dødsriket av en dyp kløft, men var allikevel i dødsriket. Det ble kalt Abrahams fang. Husk likningen om den rike mann og Lasarus, der det er en veldig tydelig beskrivelse av et sjeol, dvs. et usynlig sted. På gresk er Hades en betegnelse på det «underjordiske rike.» Sjeol kan ikke sees, fordi det er et mørkets sted.

I dette sjeol var det et spesielt sted for de rettferdige som håpet på Kristus, på Guds komme og på Guds handling i historien, et sted for dem som hadde møtt Kristus Gud mens de var i live. Opplevelsen av det møte gjorde livet mer oppfyllende for dem, og for å si det sånn, gjorde deres håp livet mer betydelig, mer solid enn dødsrikets andre innbyggere.

Men disse er der ikke lenger, for hva var det Herren Jesus Kristus gjorde når Han steg ned i dødsriket? Han befridde alle de rettferdige. På samme måte befridde han alle syndere som, mens de var i live på jord, hadde omvendt seg fra sine synder, hadde tjent den ene Gud, og hadde strevd for å komme nær Ham. Herren tok også disse, fordi de hadde trodd på Ham og hadde kommet til Ham.

Etter Herren tilintetgjorde dødsrikets porter, ble det mulig å forlate dødsriket, og de som ønsket det benyttet seg av muligheten. Det var de som hadde søkt Gud i sine jordiske liv som ønsket dette; hvis en ikke søkte Gud i livet, kunne han ikke på noen måte ønske å forlate dødsriket, for etter døden er det ingen omvendelse.

Muligheten til å forlate dødsriket ble gitt dem som hadde mottatt den hellige Dåpen. Dette er basis for den merkverdige og mystiske riten som holdes hver Pinse, der vi under den andre bønnen, rettet til Frelseren Kristus, ber for sjelene som er i dødsriket, i håp om at de må motta miskunn og hjelp, for å lette deres tilstand. Dødsriket var trossalt ødelagt, og Satan ble fratatt sin makt. I dag er han i dødsriket. Før var han ikke der. Dere må vite at før kom Satan til dødsriket for å håne dets fanger; men han levde ikke der på noen måte. Satans rike var et annet sted. Det var i luften, av hvilken grunn han kalles herskeren i luftens rike. Det er veldig viktig at vi vet dette. Hvorfor? Fordi det av veldig praktiske grunner er svert farlig for oss å tenke at djevlene bor i dødsriket.

Ifølge profeten Esekiels bok er dødsriket strukturert slik at vanlige menneskers sjeler befant seg like ved siden av sine forfedre, helt tilbake til Det utvalgte folks patriark. Derfor lå alle forfedrene til de første folk som om i kister. Disse var forstandige sjeler, bevisste men uten evne til å endre noe. De lå i kister, og rundt dem lå deres etterkommere. Dette førte forresten til forfedrekultene. Dette førte til ideen om det var svert viktig hvor og med hvem du ble begravd. ... Nå spiller det absolutt ingen rolle for ens sjel hvor ens legeme ligger begravd. Selv hvis menneskets legeme kremeres, så lenge vedkommende ikke ønsket dette selv, ville han ikke være skyldig noen synd, og ødeleggelsen av legemet ville ikke skade sjelen. Ble de hellige martyrene på noen måte skadet ved å brennes? Nei. Ser du? Det er veldig viktig å huske dette, fordi noen ganger forstår ikke folk dette skikkelig.

For oss alle, er jorden der vi lever på mange måter et sted der vi har vårt hjerte, «For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være» (Matteus 6:21). Og et menneske kan være nært tilknyttet jorden. En elsker jorden, elsker ting gjort på jorden, elsker noen jordiske ting. For sjelen, forbigår intet av dette uten grunn. Jo mer et menneske elsker jorden, jo mer han er knyttet til den, jo mer vanskelig vil det være for ham å skilles fra den. Vi vil si mer om hva som skjer når et menneske dør, om dets skjebne og hvordan sjelen opplever døden.

Oversatt fra: ‘The History of the fall, and the appearance of Hades’ i Priest Daniel Sysoev, Instructions for the Immortal, Missionary centre in the name of priest Daniel Sysoev: Moskva 2002, s.4-10.