Alexandrias Patriark - Julen 2014

Theodoros II, ved Guds nåde Pave og Patriark av Alexandria, hele Egypt og hele Afrika, til hele fylden av Alexandrias apostoliske og patriarkale trone nåde, miskunn og fred ved vår Herre, Gud og Frelser Jesus Kristus, født i Betlehem.

«Den allerhøyeste Gud viste seg på jord som et ydmykt menneske, i ønsket om å føre opp til himmelen dem som roper til Ham: Halleluja»

Mine kjære brødre og søstre,

Guds evigværende Sønn ble Menneskesønn slik at mennesket kunne bli Guds sønn. Slik Gud i den første skapelsen tok støv fra den fortsatt jomfruelige jorden og gav mennesket kjød, så ved sin fødsel fra Jomfru Maria, formet Gud en ny skapelse. Guds Sønn forente seg med menneskets natur for å skape en ny livstilværelse.

Jesu Kristi menneskevorden ved Guds veldige nedstigning åpnet en ny side i menneskets historie. Jesus Kristus ble en mellommann mellom Gud og mennesket. Han tok til seg det skapte menneske og førte ham inn i samfunn med den uskapte Gud.  Han forsikret ham en mulighet til å bryte lenkene til de makter som knuste hans liv og til å bli en deltaker i Gud. Inkarnasjonen blir forkynnelsen av Guds vilje til å åpne frelsesveien for folket.

Kristus, som frivillig påtok seg menneskenaturens smerte for å helbrede den, kom i kontakt med den menneskelige lidenskapen for makt fra sine første steg på jord. Han, som ifølge engelens bud til Josef, skulle frelse sitt folk, ble drevet vekk. Han som nærmet seg folket for deres gagn, var forfulgt. Guds miskunnelige Sønn var drevet ut av sitt hjemland. Han ble en flyktning langt vekk i Egypt og led i mange år. Dette var en følge av Herodes’ umettelige maktlyst.

To tusen år senere, truer menneskets umettelige maktlyst sine medmennesker og Guds skapelse. Makt som et mål i seg selv fører til ulik fordeling av rikdommer mellom individer og nasjoner. Den har som basis undertrykkelse og påtvingelse av de mektiges vilje ved bruk av vold. Den hater det som er annerledes og er fiendtlig ovenfor motargument. Den gjør mennesket fremmed for sine verdier og tankeløst utnytter naturen. Den opphøyer egoet og undergraver vi-et.

Tørsten etter overlegenhet over ens motstander er likegyldig ovenfor vanlige folk og har drevet antallet flyktninger høyere enn det det var under 2. verdenskrig. Ved å overse de svakes velstand har Middelhavet blitt de desperate menneskers sjø. Ved å tenke på nasjonale interesser har landene i Vest-Afrika vært forsvarsløse i kampen mot Ebolaviruset. Ønsket om å påtrenge uforstandige ideologiske prinsipper er drivstoff for terrorisme og jihadisme truer nå internasjonal legitimitet.

Mine kjære brødre og søstre,

Hvert forsøk på å svare disse utfordringene i vår tid vil vise seg å være nytteløse dersom det ikke begynner med den følgende anerkjennelsen: det er nødvendig at maktkjærligheten erstattes av kjærlighetens makt. Kjærlighetens makt slik den ble inkarnert av Guds Sønn for to tusen år siden, da Han i fullstendig ydmykhet ble menneske for å tilby oss himmelen. Kjærlighetens makt, til tross for at den trues med utryddelse i hvert øyeblikk, er stadig gjenfødt. Forfulgt og forlatt, vet den hvor å finne tilflukt. Dens rike er hjertene til dem som aldri slutter å si «Jeg har satt min lit til Herren: Jeg frykter ikke hva mennesker kan gjøre meg.»

I en verden som stadig blir smalere, vil forandring kun skje hvis vi ser etter Jesus Kristus i oss. Gudmennesket, som et ubrytelig bånd, forener oss alle.

Mange år!

+ Theodoros II

Pave og Patriark av Alexandria og Hele Afrika
I den store byen Alexandria
Kristi Fødsel 2014

Oversatt fra: Patriarchal Message for Christmas 2014