VESPER
1. Mosebok 17:1-14
Da Abram var 99 år gammel, viste Herren seg for ham
og sa til ham: «Jeg er Gud, Den veldige. Lev for mitt ansikt, vær hel i din
ferd! Jeg vil slutte en pakt mellom meg og deg og gjøre deg umåtelig stor.» Da
kastet Abram seg ned med ansiktet mot jorden, og Gud sa til ham: «Se, dette er
min pakt med deg: Du skal bli far til en mengde folkeslag. Du skal ikke lenger
kalles Abram, men Abraham skal navnet ditt være; for jeg gjør deg til far for
mange folkeslag. Jeg vil gjøre deg svært fruktbar, ja, gjøre deg til mange
folkeslag. Konger skal gå ut fra deg. Jeg vil opprette min pakt mellom meg og
deg og etterkommerne dine fra slekt til slekt, en evig pakt: Jeg vil være Gud for
deg og etterkommerne dine. Landet du bor i som innflytter, hele Kanaan, vil jeg
gi deg og etterkommerne dine til evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud.» Så
sa Gud til Abraham: «Du skal holde min pakt, både du og etterkommerne dine, fra
slekt til slekt. Dette er pakten dere skal holde, pakten mellom meg og dere og
etterkommerne dine: Alt av hankjønn hos dere skal omskjæres. Dere skal la forhuden
bli omskåret, og det skal være tegnet på pakten mellom meg og dere. Hvert
guttebarn hos dere skal omskjæres når det er åtte dager gammelt, i slekt etter
slekt, både de som er født i huset, og de som er kjøpt for penger hos fremmede,
slike som ikke er av din ætt. Både de som er født i ditt hus, og de du har
kjøpt for penger, skal omskjæres. Slik skal min pakt være en evig pakt på
kroppen deres. Men en uomskåret, en av hankjønn som ikke har fått forhuden
omskåret, en slik skal støtes ut fra folket sitt; for han har brutt min pakt.»
Salomos Ordspråk 8:22-30
Herren bar meg fram som sitt første verk, før hans
gjerninger i fjerne tider. Fra eldgammel tid ble jeg formet, i begynnelsen, før
jorden ble til. Jeg ble født da dypene ikke fantes og de vannrike kildene ikke
var til. Før fjellene var satt på plass, før høydene ble jeg født. Han hadde ennå
ikke laget jorden og marken og landjordens første støvkorn. Jeg var der da han
grunnfestet himmelen og risset opp himmelranden over dypet, da han ga kraft til
skyene der oppe og kildene i dypet fikk styrke, da han satte grense for havet så
vannet stanset der han befalte, da han risset opp jordens grunnvoller. Jeg var byggmester
hos ham. Jeg var til glede for ham dag etter dag og lekte stadig for hans
ansikt.
Visdommens Bok
Den rettferdiges munn taler visdom; menneskenes
lepper kjenner nådegaver. De vises munn taler visdom; rettferdighet frir dem ut
av graven. Når den rettferdige dør er han ikke uten håp; for en rettferdig sønn
fødes til livet, og blant hans goder vil han plukke rettferdighetens frukt. Det
lyser stadig for de rettferdige, og de vil finne nåde og herlighet hos Herren.
De vises tunge vet hva godt er, og visdom tar sin bolig i deres hjerte. Herren
elsker hellige hjerter; mens alle som er hele i sin ferd er velbehagelige for
ham. Visdommen er som et strålende lys, den forgår aldri. De som elsker den,
får lett øye på den, de som søker den, finner den. Den iler dem i møte som vil
lære den å kjenne. Står noen tidlig opp for å møte den, er det ikke spilt møye:
Han finner at visdommen sitter rede ved hans dør. Å vie sine tanker til
visdommen er fullkommen klokskap. Den som våker for visdommens skyld, blir
snart kvitt sine sorger. For den går selv omkring og søker dem som er den verd.
Den møter dem på veien og åpenbarer seg vennlig for dem; den kommer dem i møte
i alt de tenker. Ondskap vil aldri beseire visdom. Jeg fikk visdommen kjær og
søkte den fra jeg var ung. Jeg ville føre den hjem som min brud, jeg ble
forelsket i dens skjønnhet. Den gjør ære
på sin edle herkomst ved sitt samliv med Gud, og altets Herre elsker den. Den er innviet i Guds egen viten, den gir ham
råd om hva han skal gjøre. Vil du høste rik
erfaring? Visdommen kjenner det som har vært og forutser det som skal komme,
den forstår talekunstens vendinger og kan løse gåter, den tyder tegn og varsler
og vet hvordan det går til slutt med alt som skjer. Hun er en god rådgiver for
alle. For hos henne er udødelighet, og berømthet i hennes ords vennskap. Derfor
vendte jeg meg til Herren og bad til ham, av hele mitt hjerte sa jeg til ham: «Du
mine fedres Gud, barmhjertige Herre, du som har skapt alt ved ditt ord, og ved
din visdom dannet mennesket til å herske over hele din skapning, du som satte det til å styre verden i
hellighet og rettferdighet og til å felle rettskafne dommer, gi du meg visdommen, den som troner ved din
side. Nekt meg ikke plass blant dine barn, for jeg er din tjener og din
trellkvinnes sønn. Send den til meg fra din hellige himmel, la den gå ut fra
din kongetrone, så den kan arbeide ved min side og lære meg din vilje. For den
vet og forstår alt, den gir meg klok veiledning i alt jeg gjør og vokter meg
med sin store makt. Et dødelig menneskes tanker duger ikke, våre innfall er så
usikre.
ORTHROS
Evangeliet etter Johannes (10:1-9)
Herren sa til jødene som kom til Ham: «Sannelig,
sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn til saueflokken gjennom porten,
men klatrer over et annet sted, han er en tyv og en røver. Men den som kommer
inn gjennom porten, er gjeter for sauene.
Portvokteren åpner for ham, og sauene hører stemmen hans. Han kaller
sine egne sauer ved navn og fører dem ut.
Og når han har fått ut alle sine, går han foran dem, og sauene følger
ham, for de kjenner stemmen hans. Men en
fremmed følger de ikke. De flykter fra ham fordi de ikke kjenner den fremmedes
stemme.» Denne lignelsen fortalte Jesus, men de skjønte ikke hva han mente. Da
sa Jesus: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Jeg er porten inn til sauene. Alle
de som er kommet før meg, er tyver og røvere, men sauene har ikke hørt på dem. Jeg
er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut
og finne beite.
HL. BASILIOS DEN STORES GUDDOMMELIGE LITURUGI
Paulus’ Brev til Kolosserne 2:8-12
Søsken, pass på at ingen får fanget dere med
visdomslære og tomt bedrag som stammer fra menneskelige overleveringer og
grunnkreftene i verden og ikke fra Kristus. For i hans kropp bor hele
guddomsfylden, og i ham, som er hodet for alle makter og åndskrefter, har dere
fått denne fylden. I ham ble også dere omskåret, men ikke av menneskehender.
Dere ble omskåret med Kristi omskjærelse da dere kledde av dere den kroppen som
kjøttet har makten over. For i dåpen ble dere begravet med ham, og i den ble
dere også reist opp med ham, ved troen på Guds kraft, han som reiste Kristus
opp fra de døde.
Evangeliet etter Lukas 2:20-21, 40-52
På den tiden dro gjeterne tilbake. De lovet og priste
Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem. Da åtte
dager var gått og han skulle omskjæres, fikk han navnet Jesus, det som engelen
hadde gitt ham før han ble unnfanget i mors liv. Og gutten vokste og ble sterk,
fylt av visdom, og Guds nåde var over ham. Hvert år pleide Jesu foreldre å dra
til Jerusalem for å feire påske. Da han var blitt tolv år, dro de som vanlig
opp til høytiden. Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten
Jesus igjen i Jerusalem uten at foreldrene visste om det. De trodde han var med
i reisefølget, og gikk en dagsreise før de begynte å lete etter ham blant
slektninger og venner. Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem for
å lete etter ham der. Først etter tre dager fant de ham i tempelet. Der satt
han blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål. Alle som hørte ham,
undret seg over hvor forstandig han var og hvor godt han svarte. Da foreldrene
så ham, ble de slått av undring, og hans mor sa: «Barnet mitt, hvorfor har du
gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.» Men
han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i
min Fars hus?» Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem. Så ble
han med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Men hans mor tok vare på alt
dette i sitt hjerte. Og Jesus gikk fram i alder og visdom. Han var til glede
for Gud og mennesker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar