DEN FØRSTE TIME
Jesaja 35
Så sier Herren: Ørken og tørt land skal glede seg, ødemarken
skal juble og blomstre. Som liljen skal den blomstre og juble, ja, rope av
fryd. Libanons herlighet har den fått, Karmels og Sarons glans. De skal få se
Herrens herlighet, vår Guds glans. Styrk de slappe hender, gjør de ustøe knærne
sterke! Si til de urolige hjerter: Vær sterke, ikke redde! Se, deres Gud! Han
kommer med hevn, med gjengjeld fra Gud. Selv kommer han og frelser dere. Da
skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp. Da skal den lamme springe som
en hjort, og den stummes tunge skal juble. For vann bryter fram i ørkenen og
bekker i ødemarken. Glødende sand blir til innsjø, det tørste land til kilder
med vann. Sjakalers boplass blir et hvilested hvor gresset gror mellom rør og
siv. Og der skal det være en vei, Den hellige vei skal den kalles. På den skal
ingen uren ferdes. Den skal være der for dem. Ingen som går på veien, selv ikke
dårer, skal gå seg vill. Men der skal det ikke være noen løve, rovdyr skal ikke
gå på den, de skal ikke finnes mer. Men de som er løst ut, skal gå der, de som
Herren har fridd ut, skal vende tilbake. De kommer til Sion med jubel, med evig
glede om sin panne. Fryd og glede griper dem, sorg og sukk må flykte.
Apostlenes Gjerninger 13:25-33
I de dager, da Johannes fullførte sitt livsløp, sa
han: ‘Jeg er ikke den dere tror jeg er. Men etter meg kommer det en som jeg
ikke er verdig til å løse sandalremmen for.’ Brødre, dere som er av Abrahams
ætt, og dere andre blant oss som frykter Gud! Det er til oss ordet om denne
frelsen er blitt sendt. For verken de som bor i Jerusalem eller lederne deres
forsto hvem han var. De dømte ham og oppfylte dermed profetordene som blir lest
opp hver sabbat. De kunne ikke finne noe grunnlag for dødsdom, men likevel ba
de Pilatus om å henrette ham. Og da de hadde fullført alt som står skrevet om
ham, tok de ham ned fra treet og la ham i en grav. Men Gud reiste ham opp fra
de døde, og han viste seg i mange dager for dem som hadde fulgt ham fra Galilea
opp til Jerusalem. De er nå hans vitner for folket. Og nå forkynner vi det gode
budskapet for dere, at det løftet som ble gitt til fedrene, det har Gud oppfylt
for oss som er barna deres, da han reiste opp Jesus.
Evangeliet etter Matteus 3:1-6
På den tiden sto døperen Johannes fram i ødemarken i
Judea og forkynte: «Vend om, for himmelriket er kommet nær!» Det er om ham det er sagt ved profeten Jesaja:
En røst roper i ødemarken: «Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette!» Johannes
hadde en kappe av kamelhår og et lærbelte om livet, og maten hans var
gresshopper og villhonning. Folk dro ut
til ham fra Jerusalem og hele Judea og landet omkring Jordan. De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i
Jordanelven.
DEN TREDJE TIME
Jesaja 1:16-20
Så sier Herren: Vask dere, gjør dere rene! Få de onde
gjerningene bort fra mine øyne, hold opp med å gjøre ondt, lær å gjøre godt!
Søk det som er rett, hjelp den undertrykte, vær forsvarer for farløse, før enkers
sak! Guds tilbud om nåde. Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren. Om
syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som
skarlagen, skal de bli hvite som ull. Hvis dere er villige og lydige, skal dere
få spise det gode i landet. Men er dere uvillige og trassige, skal dere fortæres
av sverd. For Herrens munn har talt.
Apostlenes Gjerninger 19:1-8
I de dager, mens Apollos var i Korint, reiste Paulus
gjennom innlandet og kom til Efesos. Der møtte han noen disipler og spurte dem:
«Fikk dere Den hellige ånd da dere kom til tro?» De svarte: «Vi har ikke engang
hørt at det er noen Hellig Ånd.» «Hva
slags dåp er dere døpt med da?» spurte han. «Johannes-dåpen», svarte de. Da sa
Paulus: «Johannes døpte med en dåp til omvendelse. Han sa til folket at de
skulle tro på ham som kom etter ham, det er Jesus.» Etter å ha hørt dette lot de seg døpe til
Herren Jesu navn. Og da Paulus la
hendene på dem, kom Den hellige ånd over dem. De talte i tunger, og de talte
profetisk. Det var omkring tolv menn i
alt. Han gikk så til synagogen og talte fritt og åpent der i tre måneder. Han
førte samtaler med folk og overbeviste dem om det som har med Guds rike å gjøre.
Evangeliet etter Markus 1:1-8
Her begynner evangeliet om Jesus Kristus, Guds Sønn. Hos
profeten Jesaja står det skrevet: Se, jeg sender min budbærer foran deg, han
skal rydde veien for deg. En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør
hans stier rette! Slik sto døperen Johannes fram i ødemarken og forkynte en
omvendelsesdåp som ga tilgivelse for syndene.
Fra hele Judea og Jerusalem dro alle ut til ham. De bekjente syndene
sine og ble døpt av ham i Jordanelven. Johannes gikk kledd i en kappe av
kamelhår og hadde et lærbelte om livet, og han levde av gresshopper og
villhonning. Han forkynte: «Det kommer
en etter meg som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å bøye meg ned
og løse sandalremmen hans. Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere
med Den hellige ånd.»
DEN SJETTE TIME
Jesaja 12
Så sier Herren: Den dagen skal du si: Jeg takker deg,
Herre! For du var harm på meg, men harmen snudde, og du trøstet meg. Se, Gud er
min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min styrke og min sang,
og han er blitt min frelse. Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder.
Den dagen skal dere si: Lovpris Herren, påkall hans navn! Gjør hans gjerninger
kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyd! Syng for Herren, for han
har gjort storverk, gjør dette kjent over hele jorden! Rop høyt i jubel, dere
som bor på Sion! For Israels Hellige er stor, han er midt iblant dere.
Paulus’ Brev til Romerne 6:23-11
Søsken, vet dere ikke at alle vi som ble døpt til
Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi
ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus
ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt
liv. Har vi vokst sammen med Kristus i
en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik
hans. Vi vet at vårt gamle menneske ble
korsfestet med ham, for at den kroppen som er underlagt synden, skulle
tilintetgjøres og vi ikke lenger skulle være slaver under synden. For den som er død, er befridd fra synden. Er
vi døde med Kristus, tror vi at vi også skal leve med ham. Vi vet jo at når Kristus er oppreist fra de
døde, så dør han ikke mer; døden har ikke lenger makt over ham. For døden han
døde, den døde han for synden, én gang for alle, men livet han lever, det lever
han for Gud. På samme måte skal dere regne dere som døde for synden, men som
levende for Gud i Kristus Jesus.
Evangeliet etter Markus 1:9-11
På den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble
døpt i Jordan av Johannes. Straks han steg opp av vannet, så han himmelen dele
seg, og han så Ånden komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra
himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.»
DEN NIENDE TIME
Jesaja 49:8-15
Så sier Herren: I nådens tid svarer jeg deg, på
frelsens dag hjelper jeg deg. Jeg har formet deg og gjort deg til en pakt for
folket for å gjenreise landet og skifte ut eiendommer som ligger øde, for å si
til fanger: «Gå ut!» og til dem som er i mørket: «Kom fram!» De skal beite
langs veiene og finne beite på alle snaue høyder. De skal ikke sulte og ikke
tørste, hete og sol skal ikke ramme dem. For han som er barmhjertig, skal føre
dem og lede dem til kilder med vann. Jeg gjør alle mine fjell til vei, veiene
mine skal bygges høyere. Se, fra det fjerne kommer de, noen fra nord og fra
vest og andre fra Sinim-landet. Juble, du himmel, og gled deg, du jord, bryt ut
i jubel, dere fjell! For Herren trøster sitt folk og er barmhjertig mot sine
hjelpeløse. Herren glemmer ikke Sion. Sion sier: «Herren har forlatt meg, Herren
har glemt meg.» Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det
barnet hun bar? Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg.
Paulus’ Brev til Titus 2:11-15, 3:4-7
Mitt barn Titus, Guds nåde er blitt åpenbart til
frelse for alle mennesker. Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og
verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden
som nå er, mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser
Kristus Jesus skal komme i herlighet. For Kristus ga seg selv for oss for å
løse oss ut fra all urett og rense oss så vi kan være hans eget folk, som med
iver gjør gode gjerninger. Dette skal du forkynne, og med myndighet skal du
formane og vise til rette. La ingen se ned på deg! Men det ble åpenbart hvor
god vår Gud og frelser er, og at han elsker menneskene: Han frelste oss, ikke
på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig. Han
frelste oss ved badet som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd, som han så
rikelig har øst ut over oss ved Jesus Kristus, vår frelser, så vi skulle bli
rettferdige ved hans nåde og bli arvinger til det evige liv, som er vårt håp
Evangeliet etter Lukas 3:1-18
I keiser Tiberius' femtende regjeringsår, mens
Pontius Pilatus var landshøvding i Judea og Herodes var landsfyrste over
Galilea, hans bror Filip over Iturea og Trakonitis, og Lysanias over Abilene, og
mens Annas og Kaifas var øversteprester, da kom Guds ord til Johannes, Sakarjas
sønn, i ødemarken. Og han dro rundt i
hele landet omkring Jordan og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for
syndene, som det står skrevet i boken med profeten Jesajas ord: En røst roper i
ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! Hver dal skal fylles, hvert
fjell og hver haug skal senkes. De krokete veier skal bli rette, de steinete
stier jevne. Og alle mennesker skal se Guds frelse. Mye folk dro ut for å bli
døpt av Johannes, og han sa til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan
dere skal slippe unna den vreden som skal komme? Så bær da frukt som svarer til omvendelsen.
Og begynn ikke å si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere:
Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. Øksen ligger allerede ved roten av trærne;
hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.» «Hva
skal vi da gjøre?» spurte folk. Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele
med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.» Det kom
også noen tollere for å bli døpt, og de sa til ham: «Mester, hva skal vi
gjøre?» «Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt», svarte han. Også noen
soldater spurte ham: «Hva skal så vi gjøre?» Og til dem sa han: «Press ikke
penger av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere med lønnen deres.» Folket
gikk nå med forventning, og alle tenkte i sitt stille sinn at Johannes kanskje
var Messias. Da tok Johannes til orde og sa til dem alle: «Jeg døper dere med
vann. Men det kommer en som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å
løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. Han har
kasteskovlen i hånden for å rense kornet på treskeplassen. Hveten skal han
samle i låven sin, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri
slukner.» Dette og mye annet la han folket på sinne når han forkynte budskapet
for dem.
VESPER
1. Mosebok 1:1-13
I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden
var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet. Da sa Gud: «Det skal bli lys!» Og det ble
lys. Gud så at lyset var godt, og Gud
skilte lyset fra mørket. Gud kalte lyset
dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.
Gud sa: «Det skal bli en hvelving midt i vannet! Den skal skille vann fra
vann.» Gud laget hvelvingen og skilte
vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det ble
slik. Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld, og det ble morgen, andre
dag. Gud sa: «Vannet under himmelen skal samle seg på ett sted! Det tørre
landet skal komme til syne.» Og det ble slik. Gud kalte det tørre landet jord,
og vannet som hadde samlet seg, kalte han hav. Og Gud så at det var godt. Gud
sa: «Jorden skal bli grønn! Grønne vekster skal gro på jorden, planter som
setter frø, og frukttrær som bærer frukt med frø i, av alle slag.» Og det ble
slik. Jorden bar fram grønne vekster, planter som setter frø, av alle slag, og
trær som bærer frukt med frø i, av alle slag. Og Gud så at det var godt. Og det
ble kveld, og det ble morgen, tredje dag.
2. Mosebok 14:15-29
Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si
til israelittene at de skal dra videre! Du skal løfte staven din og rekke
hånden ut over havet og kløve det, så israelittene kan gå tørrskodd tvers
igjennom havet. Se, jeg gjør egypterne harde, så de setter etter dem. Jeg skal
vise min herlighet på farao og hele hans hær, på vognene og rytterne hans. Egypterne
skal kjenne at jeg er Herren når jeg viser min herlighet på farao og vognene og
rytterne hans.» Guds engel, som hadde gått foran Israels leir, byttet nå plass
og gikk etter folket. Skysøylen som var foran dem, flyttet seg og stilte seg
bak dem, så den kom mellom egypternes leir og israelittenes leir. Og skyen kom
med mørke, men den lyste likevel opp natten, så de ikke kom inn på hverandre
hele natten. Da rakte Moses hånden ut over havet, og Herren drev havet bort med
en sterk østavind som blåste hele natten, så havet ble til tørt land. Vannet
ble kløvd, og israelittene gikk tørrskodd tvers igjennom havet. Vannet sto som
en mur til høyre og venstre for dem. Egypterne satte etter dem med alle faraos
hester, vogner og ryttere og fulgte etter dem midt ut i havet. Men ved
morgenvakten så Herren ned på egypternes leir fra ildsøylen og skysøylen, og
han skapte forvirring blant dem. Han låste hjulene på vognene deres så det var
tungt for dem å komme seg fram. Da sa egypterne: «La oss flykte fra
israelittene! For Herren kjemper for dem mot egypterne.» Da sa Herren til
Moses: «Rekk hånden ut over havet, så skal vannet vende tilbake over egypterne,
over vognene og rytterne deres!» Så rakte Moses hånden ut over havet, og ved
morgengry vendte vannet tilbake. Egypterne flyktet rett imot det, og Herren styrtet
dem midt ut i havet. Vannet vendte tilbake og skylte over alle vognene og
rytterne i faraos hær, som hadde fulgt etter israelittene ut i havet. Ikke én
mann overlevde. Men israelittene gikk tørrskodd gjennom havet.
2. Mosebok 15:22-16:1
Moses lot Israel bryte opp fra Sivsjøen, og de kom
til ørkenen Sjur. De gikk tre dager i ørkenen uten å finne vann. Så kom de til
Mara, men de kunne ikke drikke vannet i Mara fordi det var bittert. Derfor ble
stedet kalt Mara. Folket klaget til Moses og sa: «Hva skal vi drikke?» Da ropte
han til Herren, og Herren viste ham et tre. Det kastet han i vannet, og vannet
ble friskt. I Mara fastsatte han lov og rett for folket, og der satte han dem
på prøve. Han sa: «Hvis du fullt og helt adlyder Herren din Guds røst og gjør
det som er rett i hans øyne, lytter til hans bud og holder alle hans
forskrifter, da skal jeg ikke legge på deg alle de sykdommene jeg la på
egypterne. For jeg, Herren, er den som helbreder deg.» Siden kom de til Elim.
Der var det tolv vannkilder og sytti daddelpalmer. Og de slo leir der ved
vannet. De brøt opp fra Elim, og hele Israels menighet kom til Sin-ørkenen, som
ligger mellom Elim og Sinai.
Josva 3:7-17
Herren sa til Josva: «Fra i dag av vil jeg gjøre deg
stor i hele Israels øyne, så de forstår at jeg er med deg slik jeg var med
Moses. Du skal befale prestene som bærer paktkisten, å stanse ved vannkanten
når de kommer til Jordan.» Josva sa til israelittene: «Kom hit og hør ordene
fra Herren deres Gud!» Josva sa: «Av dette skal dere skjønne at den levende Gud
er midt iblant dere, og at han for deres skyld vil ta landet fra kanaaneerne og
hetittene, hevittene, perisittene, girgasjittene, amorittene og jebusittene: Paktkisten
som tilhører hele jordens herre, skal gå foran dere over Jordan. Velg nå ut
tolv menn av Israels stammer, én fra hver stamme. Når prestene som bærer kisten
for Herren, hele jordens herre, setter føttene ned i Jordans vann, da skal
vannet i Jordan renne bort, og det som strømmer til ovenfra, skal stå som en
voll.» Folket brøt opp fra teltene sine for å gå over Jordan, og prestene som
bar paktkisten, gikk foran folket. Jordan flommer over sine bredder i hele
innhøstingstiden. Men da prestene som bar kisten, kom fram til Jordan og føttene
deres brøt vannflaten, stanset vannet som strømmet til ovenfra, og reiste seg
som en voll langt oppe, ved Adam, den byen som ligger i nærheten av Saretan,
mens det vannet som rant ned i Araba-sjøen, som kalles Saltsjøen, ble helt
borte. Folket krysset elven rett imot Jeriko. Prestene som bar Herrens
paktkiste, ble stående trygt på den tørre bunnen midt i Jordan mens alle
israelittene gikk tørrskodd over, helt til alt folket var kommet over Jordan.
2. Kongebok 2:6-14
Elia sa til Elisja: «Bli her! For Herren sender meg
til Jordan.» Elisja svarte: «Så sant Herren lever, og så sant du selv lever:
Jeg forlater deg ikke.» Så gikk de videre sammen. Femti av profetdisiplene
fulgte etter dem. De ble stående langt borte, midt imot Elia og Elisja, mens de
to stilte seg opp ved Jordan. Elia tok kappen sin, rullet den sammen og slo på
vannet. Da delte vannet seg, og begge gikk over på tørre bunnen. Mens de gikk over, sa Elia til Elisja: «Si
meg, hva kan jeg gjøre for deg før jeg blir tatt fra deg?» Elisja sa: «La meg da
få din ånd i dobbelt mål!» Elia svarte: «Det er vanskelig, det du ber om. Men
hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal du få det, ellers ikke.» Mens
de gikk der og snakket sammen, kom det brått en ildvogn med ildhester foran og
skilte dem fra hverandre. Og Elia fór opp til himmelen i stormen. Da Elisja så
dette, ropte han: «Min far, min far! Israels vogner og hester!» Da han ikke
kunne se ham lenger, tok han tak i klærne sine og rev dem i to stykker. Så tok
han opp Elias kappe, som var falt av ham. Han gikk tilbake og stilte seg ved
bredden av Jordan. Der tok han kappen som var falt av Elia, slo på vannet og
sa: «Hvor er Herren, Elias Gud?» Også da Elisja slo på vannet, delte det seg,
og han gikk over.
2. Kongebok 5:9-14
Så kom da Naaman med hester og vogner og stanset ved
døren til Elisjas hus. Elisja sendte et bud ut til ham og sa: «Gå og vask deg
sju ganger i Jordan! Så skal kroppen din bli frisk og du bli ren.» Da ble
Naaman sint og dro bort. Han sa: «Jeg trodde han selv ville komme ut til meg,
stå fram og påkalle Herren sin Guds navn, føre hånden fram og tilbake over det
syke stedet og fri meg fra sykdommen. Er ikke Abana og Parpar, elvene ved
Damaskus, like gode som alle vassdragene i Israel? Kunne jeg ikke vaske meg i
dem og bli ren?» Så snudde han og dro bort i fullt sinne. Men Naamans tjenere
kom til ham, snakket med ham og sa: «Far, hadde profeten pålagt deg noe
vanskelig, ville du ikke da ha gjort det? Hvor mye mer nå når han bare sier til
deg at du skal vaske deg og bli ren!» Så dro Naaman ned til Jordan og dukket
seg sju ganger i elven, slik gudsmannen hadde sagt. Da ble kroppen hans frisk
igjen som kroppen til en liten gutt, og han ble ren.
Jesaja 1:16-20
Så sier Herren: Vask dere, gjør dere rene! Få de onde
gjerningene bort fra mine øyne, hold opp med å gjøre ondt, lær å gjøre godt!
Søk det som er rett, hjelp den undertrykte, vær forsvarer for farløse, før enkers
sak! Guds tilbud om nåde. Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren. Om
syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som
skarlagen, skal de bli hvite som ull. Hvis dere er villige og lydige, skal dere
få spise det gode i landet. Men er dere uvillige og trassige, skal dere fortæres
av sverd. For Herrens munn har talt.
1. Mosebok 32:1-10
Jakob dro også videre, og Guds engler kom ham i
møte. Med det samme Jakob fikk øye på
dem, sa han: «Dette er Guds leir.» Og han kalte stedet Mahanajim. Jakob gjør
seg klar til å møte Esau. Jakob sendte budbærere foran seg til sin bror Esau i
Se'ir-landet, på markene i Edom. Han
befalte dem: «Dette skal dere si til Esau, min herre: Så sier Jakob, din
tjener: Jeg har holdt til hos Laban og har vært der helt til nå. Jeg har fått okser, esler og småfe, slaver og
slavekvinner. Nå sender jeg bud og gjør dette kjent for herren min, i håp om at
du vil se på meg med velvilje.» Budbærerne kom tilbake til Jakob og sa: «Vi
møtte Esau, broren din, og nå kommer han imot deg med fire hundre mann.» Da ble Jakob grepet av redsel og angst. Han
delte folket som var med ham, og småfeet, storfeet og kamelene, i to
leirer. For han tenkte: «Om Esau kommer
over den ene leiren og angriper den, kan de som er i den andre leiren, slippe
unna.» Så ba Jakob: «Du min far Abrahams Gud, du min far Isaks Gud! Herre, du
som sa til meg: Vend tilbake til landet ditt og slekten din, så skal jeg vise
deg godhet! Jeg er ikke verdig all den miskunn og troskap som du har vist din
tjener. For med bare staven min gikk jeg over Jorda
2. Mosebok 2:5-10
Da kom faraos datter ned til elven for å bade, mens
de unge jentene i følget hennes gikk fram og tilbake langs elvebredden. Hun
fikk øye på kurven i sivet og sendte en av tjenestejentene sine for å hente
den. Så åpnet hun den og fikk se gutten,
et lite barn som lå og gråt. Hun syntes synd på ham og sa: «Dette er et av
hebreernes guttebarn.» Da sa søsteren hans til faraos datter: «Skal jeg gå og
hente en hebreerkvinne som kan amme gutten for deg?» «Ja, gå!» sa faraos datter. Så gikk den unge
jenta og hentet moren til gutten. Faraos
datter sa til henne: «Kan du ta denne gutten og amme ham for meg? Jeg skal gi
deg lønn.» Og kvinnen tok gutten og ammet ham. Gutten vokste opp, og hun gikk
til faraos datter med ham, og gutten ble en sønn for henne. Hun ga ham navnet
Moses, «for jeg har dratt ham opp av vannet», sa hun.
Dommerne 6:36-40
Da sa Gideon til Gud: «Om du vil berge Israel ved min
hånd, som du har sagt, så se hit: Nå legger jeg denne nyklipte ullen her på
treskeplassen. Faller det dugg bare på ullen mens hele marken er tørr, da vet
jeg at det er ved min hånd du vil berge Israel, slik som du har sagt.» Og slik
gikk det. Da Gideon sto opp neste morgen og vred opp ullen, presset han så mye
dugg ut av den at det ble en skål full av vann. Da sa han til Gud: «La ikke
vreden flamme opp mot meg om jeg taler enda en gang. Jeg ville gjerne gjøre
prøven med ullen en gang til. La nå ullen alene være tørr, mens det faller dugg
på hele marken.» Og den natten gjorde Gud det slik: Ullen holdt seg tørr, men
hele marken var duggvåt.
1. Kongebok 18:30-39
Da sa Elia til folkemengden: «Kom hit til meg!» Og
hele folket gikk bort til ham. Så satte han i stand igjen Herrens alter, som
var revet ned. Han tok tolv steiner, en for hver av stammene etter sønnene til
Jakob, han som Herren hadde talt dette ordet til: «Israel skal være ditt navn.»
Av disse steinene bygde han et alter i Herrens navn. Og rundt omkring alteret
gravde han en grøft så stor at den svarte til en åker som tar to sea såkorn. Han
la veden til rette, delte opp oksen og la den oppå veden. Så sa han: «Fyll fire
krukker med vann og øs det ut over brennofferet og veden!» Og han sa: «Gjør det
en gang til!» Så gjorde de det for annen gang. Da sa han: «Gjør det enda en
gang!» Så gjorde de det for tredje gang. Vannet fløt rundt omkring alteret. Til
og med grøften fylte han med vann. Da tiden for grødeofferet var kommet, trådte
profeten Elia fram og sa: « Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud! La det i dag
bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord
jeg har gjort alt dette. Svar meg, Herre! Svar meg, så dette folket skjønner at
du, Herre, er Gud, og at du har vendt deres hjerte til deg igjen. Da fór
Herrens ild ned og fortærte både brennofferet og veden, steinene og jorden, og
slikket opp vannet som var i grøften. Da folket så det, kastet de seg ned med
ansiktet mot jorden og sa: « Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!»
2. Kongebok 2:19-22
Mennene i Jeriko sa til Elisja: «Som du ser, herre,
ligger byen fint til. Men vannet er dårlig, og jorden bærer ikke grøde.» Da sa
han: «Hent et nytt fat til meg og ha salt opp i det!» De gjorde det. Og så gikk
han ut til stedet hvor vannet vellet fram, kastet salt nedi og sa: «Så sier
Herren: Nå gjør jeg dette vannet friskt. Det skal aldri mer volde død eller
ødelegge avlingen.» Siden har vannet vært friskt, helt til denne dag. Det gikk
som Elisja hadde sagt.
Jesaja 49:8-15
Så sier Herren: I nådens tid svarer jeg deg, på
frelsens dag hjelper jeg deg. Jeg har formet deg og gjort deg til en pakt for
folket for å gjenreise landet og skifte ut eiendommer som ligger øde, for å si
til fanger: «Gå ut!» og til dem som er i mørket: «Kom fram!» De skal beite
langs veiene og finne beite på alle snaue høyder. De skal ikke sulte og ikke
tørste, hete og sol skal ikke ramme dem. For han som er barmhjertig, skal føre
dem og lede dem til kilder med vann. Jeg gjør alle mine fjell til vei, veiene
mine skal bygges høyere. Se, fra det fjerne kommer de, noen fra nord og fra
vest og andre fra Sinim-landet. Juble, du himmel, og gled deg, du jord, bryt ut
i jubel, dere fjell! For Herren trøster sitt folk og er barmhjertig mot sine
hjelpeløse. Herren glemmer ikke Sion. Sion sier: «Herren har forlatt meg, Herren
har glemt meg.» Kan en kvinne glemme sitt diende barn, en omsorgsfull mor det
barnet hun bar? Selv om de skulle glemme, skal ikke jeg glemme deg.
HL. BASILIOS DEN STORES GUDDOMMELIGE
LITURGI
Paulus’ Første Brev til Korinterne 9:19-27
Enda jeg er fri og ikke underlagt noen, har jeg gjort
meg til tjener for alle, så jeg kan vinne så mange som mulig. For jøder har jeg
vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, lever jeg som
om jeg var under loven, for å vinne dem, enda jeg selv ikke er under loven. For
dem som ikke har noen lov, lever jeg som om jeg var uten lov, for å vinne dem,
enda jeg ikke er uten lov for Gud, men er bundet av Kristi lov. For de svake er
jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for på alle
mulige måter å frelse noen. Men alt gjør jeg for evangeliets skyld, så jeg selv
kan få del i det. Vet dere ikke at på stadion deltar alle i løpet, men bare én
får seiersprisen? Løp da slik at dere vinner den! Alle som deltar i kamplekene,
må nekte seg alt. De gjør det for å vinne en seierskrans som visner, vi for å
vinne en som aldri visner. Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål. Jeg er
heller ikke lik en nevekjemper som slår i løse luften. Nei, jeg kjemper mot meg
selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for
andre, selv skal komme til kort.
Evangeliet etter Lukas 3:1-18
I keiser Tiberius' femtende regjeringsår, mens
Pontius Pilatus var landshøvding i Judea og Herodes var landsfyrste over
Galilea, hans bror Filip over Iturea og Trakonitis, og Lysanias over Abilene, og
mens Annas og Kaifas var øversteprester, da kom Guds ord til Johannes, Sakarjas
sønn, i ødemarken. Og han dro rundt i
hele landet omkring Jordan og forkynte en omvendelsesdåp som ga tilgivelse for
syndene, som det står skrevet i boken med profeten Jesajas ord: En røst roper i
ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! Hver dal skal fylles, hvert
fjell og hver haug skal senkes. De krokete veier skal bli rette, de steinete
stier jevne. Og alle mennesker skal se Guds frelse. Mye folk dro ut for å bli
døpt av Johannes, og han sa til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan
dere skal slippe unna den vreden som skal komme? Så bær da frukt som svarer til omvendelsen.
Og begynn ikke å si til dere selv: ‘Vi har Abraham til far.’ For jeg sier dere:
Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. Øksen ligger allerede ved roten av trærne;
hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.» «Hva
skal vi da gjøre?» spurte folk. Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele
med den som ikke har noen, og den som har mat, skal gjøre det samme.» Det kom
også noen tollere for å bli døpt, og de sa til ham: «Mester, hva skal vi
gjøre?» «Krev ikke inn mer enn det som er fastsatt», svarte han. Også noen
soldater spurte ham: «Hva skal så vi gjøre?» Og til dem sa han: «Press ikke
penger av noen ved vold eller falske anklager, men nøy dere med lønnen deres.» Folket
gikk nå med forventning, og alle tenkte i sitt stille sinn at Johannes kanskje
var Messias. Da tok Johannes til orde og sa til dem alle: «Jeg døper dere med
vann. Men det kommer en som er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å
løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. Han har
kasteskovlen i hånden for å rense kornet på treskeplassen. Hveten skal han
samle i låven sin, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri
slukner.» Dette og mye annet la han folket på sinne når han forkynte budskapet
for dem.
DEN STORE VANNVIELSE
Jesaja 35
Så sier Herren: Ørken og tørt land skal glede seg, ødemarken
skal juble og blomstre. Som liljen skal den blomstre og juble, ja, rope av
fryd. Libanons herlighet har den fått, Karmels og Sarons glans. De skal få se
Herrens herlighet, vår Guds glans. Styrk de slappe hender, gjør de ustøe knærne
sterke! Si til de urolige hjerter: Vær sterke, ikke redde! Se, deres Gud! Han
kommer med hevn, med gjengjeld fra Gud. Selv kommer han og frelser dere. Da
skal blindes øyne åpnes og døves ører lukkes opp. Da skal den lamme springe som
en hjort, og den stummes tunge skal juble. For vann bryter fram i ørkenen og
bekker i ødemarken. Glødende sand blir til innsjø, det tørste land til kilder
med vann. Sjakalers boplass blir et hvilested hvor gresset gror mellom rør og
siv. Og der skal det være en vei, Den hellige vei skal den kalles. På den skal
ingen uren ferdes. Den skal være der for dem. Ingen som går på veien, selv ikke
dårer, skal gå seg vill. Men der skal det ikke være noen løve, rovdyr skal ikke
gå på den, de skal ikke finnes mer. Men de som er løst ut, skal gå der, de som
Herren har fridd ut, skal vende tilbake. De kommer til Sion med jubel, med evig
glede om sin panne. Fryd og glede griper dem, sorg og sukk må flykte.
Jesaja 55
Så sier Herren: Kom, alle tørste, kom til vannet! Dere
uten penger, kom og kjøp korn og spis! Kom, kjøp korn uten penger, vin og melk
uten betaling! Hvorfor bruke penger på det som ikke er brød, og arbeid på det
som ikke metter? Hør nå på meg, så skal dere få spise det som godt er, og fryde
dere over fete retter. Vend øret hit og kom til meg, hør, så skal dere leve! Jeg
vil slutte en evig pakt med dere, min godhet mot David står fast. Se, til vitne
for folkene satte jeg ham, til fyrste og hersker over folkene. Se, et folkeslag
du ikke kjenner, skal du kalle på, et folkeslag som ikke kjenner deg, skal løpe
mot deg for Herren din Guds skyld, Israels Hellige, som gjør deg herlig. Søk
Herren mens han er å finne, kall på ham når han er nær! Den urettferdige skal
vende seg bort fra sin vei, ugjerningsmannen fra sine tanker, og vende om til
Herren, som vil vise barmhjertighet, til vår Gud, for han er rik på tilgivelse.
For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier
Herren. Som himmelen er høyt over jorden, slik er mine veier høyt over deres
veier og mine tanker høyt over deres tanker. For lik regn og snø som faller fra
himmelen og ikke vender tilbake dit før de har vannet jorden, gjort den fruktbar
og fått den til å spire, gitt såkorn til den som skal så, og brød til den som
skal spise, slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt
tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til. For
med glede skal dere dra ut, i fred skal dere føres fram. Fjell og hauger bryter
ut i jubel foran dere, alle trær på marken klapper i hendene. I stedet for
tornekratt skal det vokse sypresser, i stedet for nesler skal det vokse myrt.
Slik skal Herren få et navn, et evig tegn som aldri slettes ut.
Jesaja 12:3-6
Så sier Herren: Med glede skal dere øse vann av
frelsens kilder. Den dagen skal dere si: Lovpris Herren, påkall hans navn! Gjør
hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyd! Syng for
Herren, for han har gjort storverk, gjør dette kjent over hele jorden! Rop høyt
i jubel, dere som bor på Sion! For Israels Hellige er stor, han er midt iblant
dere.
Paulus’ Første Brev til Korinterne 10:1-4
Søsken, jeg vil at dere skal vite dette: Våre fedre i
ørkenen var alle under skyen, og alle gikk de gjennom havet. Alle ble døpt til Moses i skyen og i havet, og
alle spiste de den samme åndelige mat og
drakk den samme åndelige drikk. For de drakk av den åndelige klippe som fulgte
dem, og denne klippen var Kristus.
Evangeliet etter Markus 1:9-11
På den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble
døpt i Jordan av Johannes. Straks han steg opp av vannet, så han himmelen dele
seg, og han så Ånden komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra
himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.»
ORTHROS
Evageliet etter Markus 1:9-11
På den tiden kom Jesus fra Nasaret i Galilea og ble
døpt i Jordan av Johannes. Straks han steg opp av vannet, så han himmelen dele
seg, og han så Ånden komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra
himmelen: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg min glede.»
HL. JOHANNES KRYSOSTOMOS’
GUDDOMMELIGE LITURGI
Paulus’ Brev til Titus 2:11-15, 3:4-7
Mitt barn Titus, Guds nåde er blitt åpenbart til
frelse for alle mennesker. Den oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og
verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden
som nå er, mens vi venter på vårt salige håp: at vår store Gud og frelser
Kristus Jesus skal komme i herlighet. For Kristus ga seg selv for oss for å
løse oss ut fra all urett og rense oss så vi kan være hans eget folk, som med
iver gjør gode gjerninger. Dette skal du forkynne, og med myndighet skal du
formane og vise til rette. La ingen se ned på deg! Men det ble åpenbart hvor
god vår Gud og frelser er, og at han elsker menneskene: Han frelste oss, ikke
på grunn av våre rettferdige gjerninger, men fordi han er barmhjertig. Han
frelste oss ved badet som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd, som han så
rikelig har øst ut over oss ved Jesus Kristus, vår frelser, så vi skulle bli
rettferdige ved hans nåde og bli arvinger til det evige liv, som er vårt håp
Evangeliet etter Matteus 3:13-17
På den tiden kom Jesus fra Galilea til Johannes ved Jordan
for å bli døpt av ham. Men Johannes ville hindre ham og sa: «Jeg trenger å bli
døpt av deg, og så kommer du til meg?» Jesus svarte: «La det nå skje! Dette må
vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet.» Da lot Johannes det skje. Da Jesus
var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og
han så Guds Ånd komme ned over seg som en due. Og det lød en røst fra himmelen:
«Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.»
Alle lesningene er fra Bibelselskapets 2011 utgave.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar