Om å høre og lytte

av Metropolitt Anthony Bloom
Tidsskrift 61, April 1975

I Faderens og Sønnens og Helligåndens Navn.

Det er visse steder i Evangeliene som inneholder en alvorlig advarsel for oss. Flere ganger sier Kristus, «Den som har ører, la ham høre» - gi akt på hvordan du lytter. Et annet sted minner Han oss på at vi skal gi svar for det vi har hørt, hvordan vi har lyttet, hvordan vi har reagert og hva vi har gjort med det i livet. Det finnes millioner av mennesker, og gjennom Kirkens historie har det vært millioner som hadde gitt mye for å høre en brøkdel av det vi hører stadig og gjentatte ganger.

Ved hver liturgi lytter vi til Evangeliet, til Kristi egne ord, eller ordene til Hans disipler, og vi møter spørsmålet – hvordan lytter vi og hva er det vi hører? Kanskje lytter vi nærme, våre hjerter røres kanskje, i en stund er vi kanskje inspirerte, men så, etter å ha beundret skjønnheten og visdommen i Kristi ord, forlater vi kirken og setter dem ikke i verk. Men på andre hånd kan vi holde på disse ordene i vårt minne og gjenta dem til andre, beundre deres forstandighet, men fortsatte forbli fruktløse. Våre ord, Kristi ord ved oss, kan til og med nå sitt mål, rører kanskje en annens hjerte men treffer ikke vårt eget. Vår vilje forblir urørt, vårt liv uforandret.

Men noen ganger treffer et ord hjertet og tenner en flamme som gir varme og lys ikke bare til oss selv men også til andre. Kristus sier at når noen tenner en lampe, legger han den ikke under et kar eller til side der den ikke kan sees, men tvert imot setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. Er vi i stand til å lytte til Kristi ord på denne måten? Er vi i stand til å høre dem, motta dem i våre hjerter, gjøre en innsats med viljestyrken og gjøre dem en del av vårt liv? Eller er vi ikke det? Derfor advarer Kristus oss om å gi akt på hvordan vi lytter og hvordan vi bryr oss, fordi tiden vil komme da ordene vi har hørt vil dømme oss – ikke fordi vi hørte sannhetens ord, Guds ord, men fordi, etter å ha svart det som sannhet, skjønnhet og inspirasjon, og etter å ha beundret det, har vi lagt det til side for å ta det opp en annen gang, når vi gidder. Og det er nettopp slik sånne ord blir til de tomme, virkeløse ordene våre liv er så fulle av. Og vi skal gi svar for dem. La oss derfor lytte til Evangeliets ord, eller til ordene i en preken, på en slik måte at de ikke bare gjennomtrenger våre tanker og hjerter, men hele vårt liv, slik av det vi har hørt kan bli levende, slik at noen andre gjennom oss kan se lyset til Kristi lys, føle varmen til Kristi kjærlighet og at alt rundt oss blir fornyet fordi vi har følt fornyelsen til Kristi liv.

Oversatt fra: On Listening and Hearing