Oppstandelsens Første Vitne: Maria Magdalena

av Diakon George P. Bithos

Den 22. juli feirer vi Hl. Maria Magdalena. Jeg mener at Maria er en av våre mest interessante helgener. Hun er en kvinne med stor teologisk betydning, men dokumenteres ikke grundig i historien. Kirkens Tradisjon gir oss en god del å tenke over når det gjelder denne spesielle personen.

Hun har mange «titler» i kirkelig sammenheng. Hun kjennes først og fremst som Maria Magdalena. Med dette vet vi at hun kom fra en by som het Magdala. Byen befant seg på Gennesaretsjøen («rikdommens hage»), som er et annet navn for Galileasjøen eller Tiberiassjøen. Geografisk sett hadde byen i dag befunnet seg nord-vest for Haifa, Israel nær Golanhøydene. Dette plasserer byen hennes nord for Nasaret.

Maria bærer også tittelen «Apostel til Apostlene, Likestilt med Apostlene, og så klart Myrrabærerske.» Det finnes en falsk ide om at Maria var en prostituert før hun traff Jesus. Dette er ikke sant! Én tradisjon forteller at Maria Magdalena levde et liv så rent at djevelen trodde det kanskje var hun som skulle bære Kristus inn i verden, og av denne grunn sendte han sju demoner for å plage henne. Den første gang Maria nevnes i Evangeliene er i Hl. Lukas 8:1-3; Kristus befrir henne fra disse demonene og deretter fulgte hun Ham. Hun regnes som en av de galileiske disiplene. Vi ser henne tydelig i Lidelsesberetningene. Hun fulgte Jesus til Jerusalem og sto standhaftig ved Korset sammen med Jomfru Maria, og sto ved Jesus i Hans mørkeste stund. Vi ser henne tydelig også etter Oppstandelsen. Hun er den første som ser den Oppstandne Herren, som hun så to ganger. Hun talte med Ham ved graven, og var den første som forkynte Oppstandelsen. Æren Herren ga Maria i å være Oppstandelsens «første» vitne er noe det 20. århundres tankegang er nødt til å absorbere. I Kristi tid var ikke kvinner ansett som troverdige vitner. De kunne ikke avgi vitnesbyrd, kun menn var troverdige. Men dette var ikke viktig for Jesus. Han stolte på sine disipler, disse kvinnelige disiplene til å overrekke verdenshistoriens største nyhet. Hun hadde sett Jesus dø på Korset, sett Ham begravet, sett steinen satt foran døren, sett soldaten som sto vakt foran graven, hun felte tårer for sin lærer, hun så en fremmed i Hagen, helt til hun hørte en kjent røst kalle hennes navn. Hun så Ham da oppstanden og forherliget. Glede bekjempet sorg! Som Jesus hadde sagt til henne, fant Maria Magdalena de andre disiplene. Hun var en medlem av innerstekretsen; de stolte på henne og når hun overrakte budet, «Jeg har sett Herren» (Joh. 20:18) trodde de allikevel ikke på henne. Jesus måtte vise seg for dem og irettesette dem før selv hennes venner kunne tro slike nyheter. De andre gangene Jesus viser seg er tydelig beskrevet i Evangeliene.

Etter Himmelfarten og Pinsen, dro Maria fra Jerusalem til Roma der hun forkynte Oppstandelsen. Én tradisjon om Maria Magdalena forteller at hun brukte sin stilling til å få en invitasjon til et festmåltid holdt av Keiser Tiberius. Når hun møtte ham, holdt hun et vanlig egg i hånden og ropte «Kristus er Oppstanden!» Keiseren lo, og sa at Jesu Oppstandelse var like sannsynlig som at egget hun holdt plutselig skulle skifte farge mens hun holdt det. Før han ble ferdig, ble egget i hånden hennes knallrødt. Hver gang vi svarer, «Han er sannelig oppstanden» burde vi tenke på Maria. Etter å ha spredt evangeliet rundt middelhavsområdet i mange år, dro hun til Efesos der hun slo følge med Hl. Johannes Evangelisten og hennes venn, Jomfru Maria, Gudfødersken. Der døde hun fredelig. Under Hl. Fotios den Stores andre patriarkate ble hennes relikvier brakt til Dronningbyen (Konstantinopel).

Oversatt fra: The First Witness of the Resurrection: On St. Mary Magdalene