av Arkimandritt Kristoforos Atallah
O Midtøstens kristne,
”La ikke hjertet bli grepet
av angst. Tro på Gud og tro på Meg” (1 Joh 14:1)
Når vi ser hva som skjer i
Syria, Irak, Gaza og mange andre land rundt i verden og den internasjonale
tausheten som følger den, som er mye dødeligere enn noe dødsmiddel og
ødeleggelse, konfronteres vi av ett faktum: sammenbruddet av moralsk, åndelig
og humanitarisk orden i vår verden. Dette er en katastrofe.
Pontius Pilatus, som visste
at Jesus hadde blitt urettferdig overlevert til døden av jødene, trodde at han
ved å vaske hendene kunne unngå medskyld i synden og lovbruddet til dem som overga
Herren og Frelseren til døden. I dag har denne pilatiske tenkemåten og
oppførselen spredt seg og blitt en holdning (å unnskylde synd) som om en satanisk
kraft ønsker å erstatte lys med mørke, sannhet med løgn, religion med
uvitenhet, menneskelighet med dyriskhet, det guddommelige med det sataniske. Men,
mine elskede, uansett hvor vidt mørket rår, løgn og urettferdighet sprer seg,
uvitenhet blir generell, barbarisk drap og ødeleggelse vokser og Satan hersker
i verden ved mennesker med formørket samvittighet og hjerter fulle av hat,
uansett hvor mye ondskapen seirer, vil hele denne historien ta slutt. Så lenge
det finnes hjerter som tror på Gud, som kjenner sannheten, og som lever i
kjærlighet, vil oppstandelsen til slutt komme.
Mine kjære, dette er vår
kristne tros grunnlag, vi er sannhetens, livets, lysets og oppstandelsens barn.
Når de la Kristus i graven, trodde alle de onde og mørke makter som hadde
planlagt å drepe og korsfeste Ham at sannhetens røst hadde forsvunnet fra
verden så de kunne herske over den. Men Kristus oppstod fra døden og gjorde
deres planer til intet. Vi er derfor håpets barn. Vi håper og står på og ”den
som holder ut til enden, skal bli frelst” (Matt. 24:13).
Vår Herre – til Ham være ære –
fortalte oss om alt som kom til å skje når Han sa, ”Om verden hater dere, skal
dere vite at den har hatet Meg først. Hadde dere vært av verden, hadde verden
elsket sitt eget. Men dere er ikke av verden. Jeg har jo utvalgt dere fra
verden, og derfor hater verden dere” (Joh. 15:18-19).
Kristne er derfor
oppmerksomme på at de vil forfølges i denne verden. Grunnen til deres
forfølgelse er at de ikke godtar denne verdens (syndens verden) ånd og tanke. Her
ligger den kristnes åndelige strid, i å ikke bli en del av denne verden fordi ”Ingen
kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til
den ene og forakte den andre” (Matt. 6:24). Dette sa Herren, ”For å vitne om
sannheten er Jeg født, og derfor er Jeg kommet til verden. Hver den som er av
sannheten, hører Min røst” (Joh. 18:37).
Ondskapens krefter i denne
verden og sionistiske interesser ønsker å tømme Midtøsten for kristne. Dette er
meget farlig. Det er ikke bare fordi disse landene er våre land, landet er vårt
land, de hellige stedene er våre steder, og vi er en fundamental del av deres
sivilisasjon. Det er også fordi de ønsker å frata våre land og vårt folk deres
sivilisasjon og deres religiøse, åndelig og kulturelle identitet, som
inkluderer en kultur av muslimsk-kristen sameksistens i dens ortodokse
dimensjon. Både våre land og vårt folk faller og underkues av fremmede interesser.
Derved sår de divisjonens politikk. Til tross for alt som binder oss sammen i
våre land, forblir vi desverre delt i stedet for å søke det som forener oss. Valget
som deler og ødelegger oss blir valgt. ”Dette har Jeg sagt dere for
at dere ikke skal bli ført til fall. De skal utstøte dere av synagogen. Ja, det
kommer en tid da de som slår dere i hjel, skal tro at de utfører en tjeneste
for Gud. Det skal de gjøre fordi de verken kjenner Min Far eller Meg. Dette har Jeg sagt dere for at dere skal huske at Jeg sa dette om dem, når deres tid
kommer” (Joh. 16:1-4).
Jo, mine kjære, er det ikke
dette som nå skjer? Kristne drepes og forfølges i Guds navn. Gaza ødelegges og
hennes kvinner, barn og eldre drepes for å ende terror og ekstremisme. Nasjoners
suverenitet krenkes åpent og nasjoner forflyttes, drepes og utryddes i
demokratiens og menneskerettighetenes navn. Sannheten er at de som dreper både
kristne og Gazas barn og som forflytter folk i nabolandene er ett. Deres
interesser er ett. Deres mål er ett. ”La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro
på Gud og tro på Meg” (Joh. 14:1). ”Vær frimodige, Jeg har seiret over verden”
(Joh. 16:33). ”Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på Meg, skal leve om
han enn dør. Og hver den som lever og tror på Meg, skal aldri i evighet dø.
Tror du dette?” (Joh. 11:25).
Ja, Herre, dette tror vi. Gi
oss tro, håp og kjærlighet fra Deg. Gi oss sann omvendelse så vi kan gå etter
Din vilje, følge Dine lover og bud, leve Kirkens liv som deltakere i hennes
hellige mysterier og forenes med Deg, som alene er den sanne Gud, så vi kan gå
den smale veien som fører til Deg og til Ditt rike, og ikke bli forført av
denne verdens vie veier som tar slutt. Amen.
Mine kjære, i denne tid og i
slike omstendigheter må vi gå inn i våre indre kamre, som er våre hjerter, og
lukke døren. Dette skjer ved å bevare våre hjerters renhet fra denne verdens
falskhet og besudling. Vi må be til ”vår Far som er i det skjulte og lønner oss
i det åpne” (Matt. 6:6). Kun da kan vi høre uten forstyrrelse og høre Guds
røst. Dette skjer også ved vår omvendelse og i vår stadig deltakelse i
Nattverden og Kirkens sakramentale liv. Da vil vi kunne se, ved Kirkens
velsignelser og vår åndelige far, hvordan vi burde styre våre liv og hva vi
burde gjøre i slike vanskelige omstendigheter, så vi ikke mister livets sanne
kompass og så vi forblir sannhetens vitner i vårt Hellige Land der vi må bli og
ikke flykte, for å arbeide for dens enhet og blomstring. Vi må følge det
moderate hasjemitiske programmet å opprette en kjærlighets og brorskapsånd,
fordype dialog, tenke i stedet for takfir[1],
å løfte sannhetens ord høyt for å leve i ærverdighet. Vi må også arbeide for å
bevare og forsvare vår nasjonale og kirkelige rettigheter, uansett hinder som
krever at vi kompromisser vår legitime rettighet til en palestinsk stat med
Jerusalem som hovedstad og en vekkelse i vår nasjonale ortodokse kirke... og bevare en levende kristen
tilstedeværelse i vårt Hellige Land. Vi står fast ved disse rettferdige og
legitime rettighetene, koste hva det koste vil, fordi hvert menneske som holder
fast ved sin rettighet og krever at den virkeliggjøres bidrar til å spre
kjærliget, rettferdighet og guddommelig sannhet der ondskapens krefter i vår
verden har spredt løgn og hat. Det er hvert menneskets ansvar å bidra til å
redde menneskeligheten fra ødeleggelse og svekkingen av menneskelige, morale og
åndelige verdier.
Vi løfter våre bønner til
Herren vår Gud for martyrene av Gaza, Irak og Syria, for helbredelse av sår,
for befrielsen av Metropolittene Paulus Yazigi og Johanna Ibrahim som ble
kidnappet for mer enn et halvannet år siden. Må Herren bevare for oss trygghetens
og stabilitetens nåde i vår Jordan og bevare vår elskede nasjon fra alle
fiender, synlige og usynlige. Må Han gi sin nåde, velsignelser, og styrke til
den fryktløse arabiske hæren som beskytter den og til alle sikkerhetsstyrkene
som overser nasjonenes sikkerhet og stabilitet under Hans Majestet Kong
Abdallah II, må Gud bevare og veilede ham.
Vår Herre Jesu Kristi nåde,
Guds kjærlighet og Den hellige ånds samfunn være med dere alle!
Arkimandritt Kristoforos
Atallah
Abbed for Den Livgivende
Kildes Kloster, Dibbin, Jordan
5. august, 2014
Oversatt fra: الاب خريستوفوروس عطاالله يوجه رسالة إلى مسيحي الشرق
[1] Dvs. å kalle
andre kjettere og vantro.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar