Bønn til Guds Moder

av Metropolitt Hilarion Alfejev

Ortodokse kristne ber ikke kun til Gud, men henvender seg også til Guds Moder og de hellige. Denne bønnepraksis i Den ortodokse kirke skiller seg fra praksis i, for eksempel, protestantiske kirkesamfunn. Protestanter anerkjenner ikke Guds Moders og de helliges forbønn. De sier: vi trenger ingen mellommann for å nærme oss Gud. Dette er sant nok – vi trenger ikke «mellommenn» – men konklusjonen de kommer til er feil. Vi ber jo ikke til Guds Moder som et slags mellomlag mellom oss og Gud; vi ber til henne fordi hun er Guds Moder, fordi det ikke er mulig å skille henne fra hennes Guddommelige Sønn.

Når jeg studerte i England, inviterte min professor – en eldre ortodoks biskop – meg ofte til studier hjemme hos seg. Når jeg kom til huset hans, var vanligvis hans eldre mor som åpnet døren for meg. Tenk om jeg ikke hadde hilst på henne, ikke lagt merke til henne, men hadde gått rett forbi henne inn i huset og sagt: «Jeg trenger ingen mellommann; jeg handler kun med biskopen.» Det virket helt naturlig for meg at, når jeg handlet med sønnen, handlet jeg også med moren. Dette er så klart et helt hverdagslig eksempel.

Det er også mer seriøse argument. Det viktigste av disse er erfaringen til millioner av mennesker som viser at Guds Moder lytter til deres bønner og svarer dem; at hun hjelper folk; og at hun virkelig går i forbønn for folk foran sin Sønn og Gud.

Guds Moder kan ikke skilles fra Frelseren; Hennes podvig kan ikke skilles fra Hans. Tenk over at når Herrens Engel kom ned fra himmelen og sa til henne: Du skal bli med barn og føde en Sønn (Lukas 1:31), var Inkarnasjonen avhengig av hennes samsvar eller uenighet. Hun kunne ha sagt «nei,» men hun sa «ja.» Hun oppdro Barnet, brakte Ham til Tempelet i offer til Gud; Hun sto ved Hans side under hele Hans jordiske liv. Når Kristus var korsfestet, stod hun ved Korset, fordi hun ikke kunne skilles fra Ham. Hun var med Ham selv i Hans mest fryktelige lidelse, fordi hun ble en deltaker i Hans dåd.

Når Herren var på Korset, stod Hans elskede disippel ved siden av Ham, og Han sa til henne: «Kvinne, dette er din sønn.» Deretter sa Han til disippelen: «Dette er din mor» (Joh. 19:26-27). Derved gav Han hennes beskyttelse og omsorg, ikke bare til sin elskede disippel, men til alle sine disipler. Fra det øyenblikket ble hun, som sin Sønns Moder, også alle Hans følgeres Moder – dvs. Kirkens Moder. Og vi vender oss til henne som vår Moder og Kirkens Moder.

I bønn til Guds Moder sier vi: «Allhellige Gudføderske, frels oss.» Dette betyr ikke at vi anser henne som vår frelser. Frelseren er Kristus. Men vi bekjenner hennes del i frelsesmysteriet, hennes deltakelse i dette mysteriet. Og vi forstår at frelse er mulig for oss fordi Guds Moder uttrykte sitt samtykke med ordet Gud rettet mot henne. Og, på grunn av hennes samsvar, har vi tilgang til hennes Sønn og hennes Gud, vår Himmelske Fader.

Oversatt fra: On Prayer XXX: Prayer to the Mother of God