mandag 25. august 2014

Jesus er den eneste mellommannen mellom Gud og mennesker

av Abbed Tryfon

De fleste protestantiske kirker reagerer sterkt imot helgenenes forbønn, og refererer til sitat som 1 Tim. 2:1-5, som sier at Jesus er den eneste mellommann mellom Gud og mennesker, og 5 Mos. 18:10-11 som ser ut til å forby påkallelse av avdøde sjeler. De påpeker også at vi ikke har noen eksemper i Bibelen av levende mennesker som ber til døde mennesker – Jesus Kristus er det eneste unntaket, fordi Han er levende og oppstanden, og fordi Han både er menneske og Gud.

Men allikevel oppfordrer Bibelen oss til å påkalle dem i himmelen og be dem om å be sammen med oss. I Salme 102, ber vi, ”Velsign Herren, dere Hans engler, dere sterke helter som setter Hans ord i verk, for å høre Hans røst. Velsign Herren, alle Hans hærskarer, dere tjenere som setter Hans vilje i verk!” (Salme 102:20-21). Og i Salme 148 ber vi, ”Lovsyng Herren! Lovsyng Herren fra himlene, lov Ham i det høyeste. Love Ham, alle Hans engler, lov Ham, hele Hans hær!” (Salme 148:1-2).

De i himmelen ber ikke bare med oss, men også for oss. I Johannes’ Åpenbaring, leser vi: ”En...engel, som hadde et røkelseskar av gull, kom og stilte seg ved alteret [i himmelen]. Han fikk en stor mengde røkelse som han skulle legge sammen med alle de helliges bønner på gullalteret foran tronen. Og fra engelens hånd steg det opp for Guds ansikt en sky av røkelse sammen med de helliges bønner” (Åp. 8:3-4). Og de i himmelen som frembærer våre bønner foran Gud er ikke bare engler, men også mennesker. Johannes ser at ”de tjuefire eldste [ledere for Guds folk i himmelen] falt ned for Lammet. Hver av dem hadde en harpe og gullskåler fulle av røkelse, det er de helliges bønner” (Åp. 5:8). Sannheten er, som dette sitatet viser, at: De hellige i himmelen frembærer bønnene til de hellige på jorden foran Gud.

Ja, vi har Kristus som den eneste mellommann foran Tronen, men det har aldri hindret noen av våre protestantiske brødre fra å spørre deres trosfeller om å be for dem. Vi ber Guds venner å be for oss hele tiden, når vi ber våre venner og trosfeller om å be for oss. Å spørre dem som har gått før oss er mulig fordi de er levende i Kristus, og oppsender sine bønner til Kristus akuratt som vi gjør. Både de i himmelen og de fortsatt på jorden, alle ber vi til den samme ”ene mellommann mellom Gud og mennesker,” Jesus Kristus. Det er ved Kristus at vi nærmer oss Faderens Trone.

Og hvorfor skulle vi ikke ønske å be om forbønner fra dem som allerede har vunnet sin plass i Paradis, og allerede står for Guds Trone og tilber den hellige Treenigheten?

En del av problemet for protestanter kommer fra deres ”sola scriptura” baserte holdning til teologi og praksis. Isolerte bibelsitat er derfor sentrale i protestantisk debatt om hvordan Skriften skal tolkes. På samme måte skyldes enheten av praksis og tro i Den ortodokse kirke at vi har basert vår praksis OG vår lære på Hellig Tradisjon og Skriften. Siden Bibelen kommer fra Kirkens levende muntlige Tradisjon, kan Skriften tolkes riktig kun innenfor Kirkens liv. Vår enhet baseres på det som alltid har vært lært.

Den ortodokse kirke erklærer som dogme det som har vært lært alle steder og i alle tider. Kirken er katolsk fordi dens lære og praksis ikke bare kommer fra apostlenes dager, men var alltid lært og praktisert i apostlenes dager. Den er katolsk (universal) fordi den er den samme nå som den var fra de tidligste tider i dens historie. Vi henvender oss til dens Hellige Tradisjon når vi tolker Bibelen fordi det var fra denne Tradisjonen at Bibelen ble til.


En annen ting å tenke på er hvordan vi (fra vår protestantiske oppvekst) tolker ideen om Kristus som ”den eneste mellommann mellom Gud og mennesker.” Den protestantiske holdningen er at ”mellommann” betyr ”forbeder.” Men det har en dypere mening, ikke bare en forbeder men forsoningen av Gud og mennesker i virkeligheten til den hypostatiske forenelsen av Gud og menneske i Jesu Kristi person. Jeg mener det er dette ”mellomman” virkelig betyr. Viser ikke dette tydelig at den protestantiske tolkningen er en misforståelse? Når vi har forstått dette, har hele argumentet imot de helliges forbønner ingen virkelighet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar