Sannhet og Kjærlighet - homofile i Kirken

utdrag fra et intervju med Biskop Pitirim av Tadsjikistan

[Homofile] sier, «Vi ble født slik, vi kan ikke gjøre noe med det, vi kan ikke ha vanlige familier.» Og dette er virkelig en tragedie. Foreldrene er til stor grad ansvarlige for denne tragedien, [for at disse menneskene ser på sin situasjon på denne håpløse måten]. Hva skal disse gjøre nå?

Deres sårbarhet er større – de kan ikke skape en familie. Men deres gevinst vil være større i Herren dersom de lever i fullstendig avhold og kyskhet.

Men dette må forklares for dem.

I mine prekener bruker jeg ofte et eksempel fra Hl. Serafim av Sarov. Når han ble spurt om hvem som var størst [åndelig sett] i Sarov-klosteret, sa han, «kokken.» Alle be forskrekkede. «Hvordan kunne det være kokken? Han er fæl, han angriper alle!» Men den hellige svarte, «Ja, han ble født med en så ille tilbøyelighet at han ville drepe alle i klosteret dersom han ikke stadig vekk holdt seg igjen. Men Gud ser på mennesket, på hvordan han tvinger seg selv til å gjøre noe.»

Det samme gjelder i dette tilfellet. Vi har alle forskjellige lidenskaper, forskjellige tilbøyeligheter. Hvis vi tvinger oss selv, vil Herren belønne oss.

Selv disse menneskene kan vinne seierskroner for seg selv. Vi må oppmuntre dem slik, å fortelle dem at det er et asketisk verk, at Herren kaller dem til askesens streben så de kan gjøre alt rett, og kanskje til og med få deres foreldres skyld tilgitt, slik at Herren vil være dem miskunnelig.

Vi hadde ett tilfelle i Treenighet – Hl. Sergius’ Lavra. Flere munker ble viet. Kristus viste seg for én av deres åndelige fedre og sa, «Siden de mottok englenes skima, fordi de hadde viljen til å gjøre dette, vil Jeg også vise deres foreldre miskunn, selv om de ikke er verdige.»

Utrolige ting som dette skjer blant oss i Kirken.

Gud holder en helt annen dom. For Ham er hele verden utenfor tiden.

Vi lever i en kort, historisk periode. Vi befinner oss innen et visst tidsstykke og prøver å forstå noe, å vurdere noe. Men Gud har tidens fylde, og Han vet hvordan, hva og hvorfor – hver opprinnelige årsak, alle fenomeners gjensidige avhengighet.

Vi kan se Guds forsyn virke, undre oss over det, men ikke mer.

Og vi kan takke Gud for at vi er som vi er. Dette gjelder også disse menneskene som ble født slik – de må også takke Gud for dette. Men de må huske at de ikke under noen omstendigheter må tillate syndens manifestasjoner å overta.

Men de vestlige, protestantiske kirkene – mange, ikke alle, så klart – har løst problemet på denne måten: de har «tillatt» synden. Dette er en antikristen holdning.

Når anti-kristens kirke opprettes – og det vil den, fordi han vil erklære seg som en gud – vil den tillate alt, hver form for synd.

Anti-krist vil si: «Kristus nektet dere alt, men jeg tillater alt, og du vil leve som om i paradis.» Han vil være «snillere» enn Kristus. Og vi har hørt denne «kjærlighetsforkynnelsen» i lang tid nå.

Folk kritiserer oss kristne og sier, «Dere eier ikke kjærlighet.» Dette er deres klage imot oss. Men før vi kan snakke om kjærlighet må vi fastslå hva Sannheten er. De sier til oss, «La oss forene alle kirkene i kjærlighet.»

Nei, før vi har en dialog om kjærlighet, la oss bestemme oss om Sannheten.

Gud er ikke bare Kjærlighet, men også Oppriktighet, Rettferd, og Sannhet.

«Jeg er Sannheten,» sier Herren. Derfor burde vi først fastslå hvilke punkter er mest vesentlig viktig for oss – er denne religiøse læren sann eller ikke, er det riktig eller en løgn.

Men disse vil forene oss i kjærlighet uten Sannhet – men denne kjærligheten er illegitim og må aldri tillates.

Hva sier alle disse liberale samfunn? De sier de elsker hverandre, at de har kjærlighet. «Men dere har ikke noe kjærlighet, dere har kun hat,» sier de til oss. Men dette er ikke hat – det er bare slik at Sannheten brenner. Sann kjærlighet brenner dem; den brenner dem med dens sannhet.

Det er til og med umulig å nærme seg den; når vi begynner å forkynne den sanne tro, møter vi motstand, hat, en sperre. Men forkynnelsen av denne kvalmende søte kjærligheten skaper ingen motstand; på sitt verste skaper den likegyldighet. Sekteriske går rundt og inviterer det første menneske de møter til å forene seg med dem i omfavnet til deres sirupskjærlighet.

Illegitim kjærlighet – det er nettopp slik kjærlighet anti-kristen vil bringe, og vil forføre og lure alle.

Vi må forstå: Der det finnes kjærlighet, må det også være Sannhet.

Disse er de to vingene et menneske stiger opp til himmelen med; disse to vesentlige egenskaper i Gud. Og den ene egenskapen kan ikke undergrave den andre; den ene kan ikke svekke den andre. De henger sammen: Kjærlighet og Sannhet. Det må aldri være Kjærlighet på Sannhetens bekostning, og heller ikke en Sannhet som ikke varmes av Kjærlighet. Slik kald og kjærlighetsløs oppriktighet er dødsfarlig. 

Oversatt fra: THE FOLLY OF COMFORTABLE CHRISTIANITY