Hl. Paisios og alkoholikker-munken - En anekdote om fordommer

En gang på Athos-fjellet var det en munk som bodde i Karyes. Han var alkoholiker og pleide å drikke seg full hver dag, og var årsak til skandale blant pilgrimmene. Etterhvert døde han, og mange av de troende ble lettet fordi dette store problemet nå hadde blitt løst.

Eldste Paisios svarte dem og sa at han visste om døden til munken fordi han hadde sett en hær av engler som kom for å hente sjelen hans. Pilgrimmene ble forundret og noen prøvde å forklare til Eldste Paisios om hvem de snakket om, fordi de trodde den Eldste ikke forsto.

Eldste Paisios forklarte dem at: "Denne munken var født i Lilleasia like før ødeleggelsen da tyrkerne samlet alle guttene. For at han ikke skulle bli tatt fra foreldrene sine, tok de ham med seg når de gikk ut for å høste. For at han ikke skulle gråte puttet de raki (tyrkisk brennevin) i melken hans for å få han til å sove. Derfor vokste han opp som alkoholiker. Han fant en eldste og fortalte ham at han var en alkoholiker. Den eldste ba han gjøre prostrasjoner og be hver natt, og å trygle den allhellige Jomfruen om hjelp til å redusere mengden han drakk, ett glass om gangen.

Etter et år klarte han med stor streben og anger å få de 20 glassene han drakk ned til 19. Striden fortsatte over årene og han gikk ned til 2-3 glass, dog dette fortsatt gjorde ham full."

Verden så en alkoholiker-munk som skandaliserte pilgrimmene, men Gud så en kjemper som kjempet en lang kamp for å forminske sin lidelse.

Dersom vi ikke vet hvorfor enhver gjør det han prøver å gjøre, hvilken rett har vi til å dømme hans innsats?

Oversettelse: Jasin Mäkinen.
Oversatt fra: Ο αλκοολικός …μοναχός