Hva er kristen enhet?

Om Kristi Kirke og dialogen med andre kristne samfunn

Av Hellige Justin Popovich (+ 1979)

Uten å forvente omvendelse eller opptagelse i Kristi sanne Kirke, er det utenkelig og unaturlig å i det hele tatt å tale om en enhet mellom «kirker»; om en dialog i kjærlighet; om felles nattverdbord (dvs én felles kalk). Det viktigste av alt er at mennesker blir «forenet i Legemet», dvs forenet med Gud- menneskets legeme som er Jesu Kristi Kirke. Gjennom enheten i Jesu legeme, kan mennesket få fellesskap med dets sjel, det er Den hellige ånd. I dette fellesskap blir mennesket en Kristi arving, og kan motta alle Gud-menneskets velsignelser.

Vår tids «dialog i kjærlighet» - som så ofte tar form av naken sentimentalitet - er i virkeligheten både en fornektelse av den helbredende helliggjørelse som Ånden gir og troen på Sannheten (2.Tess. 2, 13). Det betyr en fornektelse av den unike og helbredende «kjærlighet til sannheten » (2. Tess. 2, 10). Kjærlighetens vesen er Sannhet; kjærligheten lever og vokser i sannhet. Sannhet er hjerte til enhver gudommelige dyd, og derfor er den også kjærlighetens hjerte. Hver og en av disse gudommelige dyder forkynner at Gud-mennesket Herren Jesus - den ene Person som er en legemliggjøring og et bilde av Guds sannhet - også er den fulle sannhet.

Hvis sannhet er noe annet enn Gud-menneske, noe annet en Kristus - hvis det var en tanke, en idé, en teori, en bevissthetstilstand, en vitenskap, en filosofi, en kultur, et menneske, selve menneskeheten, verden, eller alle verdens ord, hva som helst eller hvem som helst, eller alt sammen – da ville sannheten være mindre, inadekvat, endelig, dødelig. Men sannheten er en Person, og ja, Sannheten er Gud-menneskets person, den andre person i Den hellige treenighet. Gjennom dette er Sannheten udødelig og ikke endelig, men uendelig. Slik er det på grunn av Herren Jesus. I Ham kommer Sannhet og Liv fra samme uendelige kilde. Derfor er sannheten evig og livet Han gir evig (jf. Joh. 14, 6 : 1, 4.17). Den som tror på Herren Jesus Kristus gror uten opphør ved Hans sannhet inn i den gudommelige evighet. Et slik troende menneske, modnes i hele sin væren, i hele sin bevissthet, i hele sitt hjerte og all sin sjel. Mennesker som lever i Kristus, «taler sannheten i kjærlighet», for det er kun på denne måten «at vi, sannheten tro i kjærlighet, på alle måter skal vokse opp til Ham som er hode, det er Kristus» (Ef. 4, 15).

Denne måten å vokse med Kristus på, har alltid vært en virkelighet «med alle de hellige» (Ef. 3, 18). Men det har alltid vært i Kirken og gjennom Kirken. Dette fordi det er umulig at en person som ikke er en del av legeme kan modnes i Ham «som er hode». Et menneske kan ikke vokse i Kristus uten å være en del av Kirken.

La oss derfor ikke lure oss selv. Det finnes nemlig også en «dialog av løgn», som oppstår når de som er samtalepartnere stadig, bevisst eller ubevisst, taler løgn til hverandre. En slik type dialog inntreffer når «løgnens far», Djevelen, får styre. For «han er en løgner, og løgnens far» (Joh. 8,44). Det er også vanlig for djevelens lakeier - både de bevisst arbeider for ham, og de som ubevisst gjør det – å finne «sannheten» ved hjelp av løgn. De sier de arbeider for det som er godt, men de arbeider i virkeligheten med ondskap for øye. Det kan altså ikke være noe «dialog i kjærlighet», uten at det samtidig er en dialog i sannhet. Uten sannheten er kan ikke dialogen være rett, og heller ikke naturlig god. Derfor gir Apostelen formaningen til de troende om at kjærligheten alltid må være oppriktig (Rom. 12, 9).

Fra boken "Orthodoxy Faith and Life in Christ",  sidene 170-172