Hellige Johannes Døperen

Av Metropolitt Hierotheos av Nafpaktos
Preken til 29. August

På slutten av Den store fredsektenien, som også kalles ”Eirinika”, etter å ha ihukommet Panagia og alle de hellige, ber presten oss om å overgi våre liv til Gudmennesket Kristus. I en tidligere preken har vi snakket om Panagia. I dag skal vi se på ordene ”med alle de hellige,” og på grunn av den hellige Forløperen og Døperen Johannes’ halshugging, skal vi fokusere på ham, siden han er blant de Hellige.

Den hellige Forløperen Johannes fikk navnet Johannan, som betyr ”Guds gave,” og det ble gitt ham av Gud selv. Han kalles Forløper, fordi han kom før Kristus og forberedte folket for Hans verk. Han kalles Døper, fordi han var verdiget å døpe Kristus i Jordanelven. Han er en stor personlighet som ble prist av Kristus selv, som sa om ham: ”Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større en døperen Johannes” (Matt. 11:11).

Vi kan se at den ærverdige Forløperen er Det gamle testaments siste profet og Det nye testaments siste profet, siden han levde på grensen av både de Gamle og Nye Testamenter. Han binder sammen profetene og apostlene.

Hans forkynnelse var akkurat den samme som profetene og Kristi forkynnelse, fordi han kalte til omvendelse. Han sa: ”Vend om, for himmelriket er kommet nær!” (Matt. 3:2). Himmelriket er Guddommelig Nåde, Kristi åpenbaring som Lys, og menneskets deltakelse og felleskap i dette Lyset. Omvendelse er en forutsetning for felleskap med Gud. Dette er Kirkens sentrale lære; ikke mange overfladiske ord, ikke filosofier og meninger, men å vise hvordan en kan forenes med Gud.

Hellige Johannes Døperen beundres også fordi han var en sannhetens budbringer. Han talte om Kristus som er Sannheten, og ledet folk til Sannheten. Hans ord var ikke overfladiske, høflige og falske. Han irettesatte dem som kom til han, også Herodes, og viste dem den rette veien, rettferdighetens gjenopprettelse, og at de måtte tilpasse sine liv til Guds Lov. Dette hadde så klart sine følger, nemmelig fengselsstraff og henrettelse ved halshugging. Men det viktigste i livet er å opprettholde sannheten på rett måte.

Ved å forkynne omvendelse og sannhet var Forløperen opphøyd og gikk inn i historien som en æret av alle kristne. En munk fra Athos sa en gang at, når falskhet forenes, splittes den, mens sannhet forblir alltid forent selv når den splittes. Vi ser dette i de helliges liv, og så klart i livet til den ærverdige Forløperen. Han var sann, han var bundet til Sannheten, Kristus. Han talte sannhet, og til i dag lever han sannelig og virkelig i alle kristne hjerter, selv om han ikke er i live i biologisk forstand. Hvor mange hellige kirker som har blitt bygd i hans navn! Ja, i dag faster alle kristne strengt og derved ærer den hellige Forløperen.

Vi må være et sannhets folk, og ikke falske, enkle, og ikke doble eller hyklerske. Den hellige Forløperen, etter Panagia, har stor frimodighet foran Kristus, og derfor må vi be om hans forbønner og følge hans eksempel.

Oversatt fra: Ekklesiastiki Paremvasi, "Ο Τίμιος Πρόδρομος"