PATRIARKAL OG SYNODAL ENCYKLIKA
ANGÅENDE DEN ORTODOKSE KIRKES
HELLIGE OG STORE KONSIL
BARTHOLOMEOS
VED GUDS NÅDE ERKEBISKOP AV KONSTANTINOPEL,
DET NYE ROMA, OG ØKUMENISK PATRIARK
TIL HELE KIRKENS FYLDE
NÅDE OG FRED FRA GUD
Vår hellige Ortodoks Kirke, «som med purpur og fint lin er ikledd» hennes martyrers blod, hennes helliges tårer og hennes trosbekjenneres strid og offer, feirer i dag sin navnedag. Verdig og rett er dagen kalt «Ortodoksiens Søndag», da sannheten skinte etter et århundre med strid, og overvant falskheten ved venerasjon av de hellige ikonene av Guds Sønn og Ord og Hans hellige som bærere av guddommelig nåde og personlig møte. Derved ble det igjen kjent og forkynt at «Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss» (Joh. 1, 14) og verdiget og helliggjorde den materielle skapelsen samt vårt kjød, for at «den skulle få del i guddommelig natur» (se 2 Peter 1, 4), deltaker i guddommelig nåde og liv.
Veien til denne store og frelsende sannheten, hvilken de som nektet venerasjon av de hellige ikonene motkjempet, veien til sannhetens seier over løgn også i dette tilfellet, var den Kirken har fulgt fra begynnelsen av og gjennom hele historiens gang, nemlig den konsiliære. Å dømme mellom sannhet og løgn, mellom ortodoksi og heresi, er ikke alltid lett. Også heretikere trodde og tror at de har sannheten, og det vil alltid være noen som kalles «heretikere» fordi de ikke er enige i deres syn. I denne sammenheng anerkjenner Den ortodokse kirke kun én fullmakt: en Synode av kanoniske biskoper. Uten avgjørelse fra et kirkemøte er det ikke mulig å skille mellom ortodoksi og heresi. Alle Kirkens dogmer og alle de hellige kanonene bærer det konsiliære segl. Den ortodokse kirke er Den konsiliære kirke.
Den ortodokse kirke alltid understreket dette ekklesiologiske prinsippet, og trofast tar det i bruk på lokalt nivå. Dette var i mange århundre også tilfellet på verdensomfattende og pan-ortodokst nivå, men ble brutt i lang tid på grunn av historiske situasjoner. I dag er vi heldige nok til å kunne offisielt erklære fra dette hellige økumeniske setet, at alle overhodene til de hellige ortodokse kirkene ønsker å virkeliggjøre det hellige og store Kirkemøtet, som omfatter hele Den ortodokse kirke og har vært planlagt i over femti år, på øyen Kreta fra 18. til 27. juni. Arbeidet vil begynne med en pan-ortodoks guddommelig liturgi i Hl. Menas kirke i Herakleon på Pinsens store og klare dag, og fortsette på Det Ortodokse Institutt i Kolymvarion, Hania. Dette hellige og store Konsilet skal ledes av Vår Middelmålighet, omringet av de andre ortodokse kirkeoverhodene, samt alle representantene utvalgt blant biskopene til disse kirkene, som vil delta som medlemmer.
Det fremste og viktigste ved dette pan-ortodokse Konsilet er å vise at Den ortodokse kirke er den ene, hellige, katolske og apostoliske Kirke, forent i sakramentene, og især Den guddommelige Nattverden, og den ortodokse tro, men også konsiliært. Derfor har forberedelser også pågått i lang tid ved en rekke forberedende komiteer og pre-konsiliære møter, slik at tekstene som forvalter konsilets avgjørelser vil utånde samstemmighet, og at dets ord vil tales «med én munn og ett hjerte.»
En pan-ortodoks avgjørelse om hvilke temaer som skulle diskuteres under det hellige og store Konsilet ble tatt samtidig som bestemmelsen om å holde konsilet. Disse dekker primært problemer innenfor Den ortodokse kirkes interne struktur og liv, som krever en rask løsning, og spørsmål om ortodoksiens forhold til resten av den kristne verden og Kirkens misjon i vår tid. Vi vet, så klart, at verden forventer å høre Den ortodokse kirkes stemme angående forskjellige utfordringer som rører det moderne mennesket. Men det er riktig at Den ortodokse kirke først rydder eget hus før den bringer ord til verden, noe den ikke har sluttet å se på som et krav. At Den ortodokse kirke etter så mange århundre uttrykker seg for hele verden som konsiliær er et viktig førstesteg, som forventer at andre ved dette Guds kall deretter følger ved Guds nåde, og at det blir flere pan-ortodokse konsil.
Mine elskede søsken og kjære barn i Herren,
Store historiske hendelser styres av Guds nåde, som også er historiens Herre. Vi planter og vanner, «men det er Gud som gir vekst» (1 Kor. 3, 8). Den ortodokse kirkes store og hellige Konsil utgjør virkelig en historisk hendelse, hvis resultat vi overlater til Gud. Vi kaller alle ortodokse troende verden rundt, kleresiet og lekfolk, til å be den Treenige Gud om å krone denne hendelsen med sine velsignelser, om at Hans Kirke vil bygges og Hans allhellige Navn loves. Vi lever i kritiske tider, og Kirkens enhet burde bli et forblinde på enhet for en menneskelighet revet i biter av splittelser og konflikter. At Det store og hellige konsilets lykkes er avhengig av hvert av Kirkens medlemmer, som også kalles til å interessere seg om dette. De avtalte pan-ortodokse tekstene forberedt til Det hellige og store konsilet er allerede offentliggjort og gjort tilgjengelig for hver godsinnede troende, ikke bare for å informere dem, men for at de skulle kunne uttrykke sine meninger og forventninger om Det hellige og store konsilet.
Med dette kunngjort for hele fylden av den verdensomfattende Ortodokse Kirke på denne hellige dagen, ber vi om at Herren vår Gud vil gi sin Kirke og oss alle sin mangfoldige nåde og velsignelse, og gir til hele verden «fred alltid, på alle måter» (2 Tess. 3, 16).
Anno Domini 2016, 20. mars
+ Bartholomeos av Konstantinopel, deres stadige forbeder foran Gud
+ Johannes av Pergamo, deres forbeder i Kristus
+ Jesaja av Denver, deres forbeder i Kristus
+ Alexios av Atlanta, deres forbeder i Kristus
+ Jakob av Prinkeponnesos, deres forbeder i Kristus
+ Josef av Proikonnesos, deres forbeder i Kristus
+ Meliton av Filadelfia, deres forbeder i Kristus
+ Emmanuel av Frankrike, deres forbeder i Kristus
+ Nikitas av Dardanellia, deres forbeder i Kristus
+ Nikolai av Detroit, deres forbeder i Kristus
+ Gerasimos av San Francisco, deres forbeder i Kristus
+ Maximos av Selyvria, deres forbeder i Kristus
+ Amfilokios av Adrianoupolis, deres forbeder i Kristus
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar