av f. Georg Metallinos
Heresi er ikke en bare en tankefeil, og heretikere
har ikke bare gått feil på let etter sannheten. Det skjer noe dypere og mer
vesentlig her. De kjenner hver bokstav i Bibelen, ofte på utrolige måter. Men
de mangler noe vesentlig, og denne mangelen skiller dem fra Kirkefedrene på en
radikal måte. De mangler Kirkefedrenes erfaring av Helligånden, Åndens indre
opplysning. Dette er fordi de ikke har gjennomgått Kirkens legende prosess.
Utvendig kan de være feilløse i sin moralitet. Men de
har ikke Ånden i sitt indre. Derfor ser de ikke det Kirkefedrene ser i Ånden,
til tross for at de kan ha gjort utrolig intellektuell fremgang.
Ja, det er et faktum at alle de store heretikerne
imponerte med sin store kunnskap og «visdom». Selv i dag! Men de har ikke et
rent hjerte, og har ikke blitt Helligåndens templer.
Heresi innebærer fattigslig eller null helbredende
legedom. Derfor er heretikernes teologi intellektuell – en vitenskapelig
hypotese, logisk og et syllogistisk spill. Det de mangler er den opplevelsen av
guddommeliggjøring i hvilken Kirkefedrene er utsmykkede. Det er derfor
heretikere med hensyn til kritiske punkter ikke kan skille mellom sannhet og
vrangforestillinger. For de kan ikke se sannheten inni seg, de kan ikke kjenne
den i sitt hjerte. Uten «noetisk bønn» som et middel kan de ikke oppnå «forherligelse»,
som er Helligåndens åpenbaring av «all sannhet».
Her åpenbares også alle heretikeres, og især
heresiarkenes, tragedie. De søker å opplyse andre, dog de selv er uopplyste. De
ønsker å helbrede andre, dog de selv er syke. De ønsker å teologisere, dog de
selv er ateister (de er uten den sanne Gud). Vi kan sammenlikne heretikere med
bedragere som svindler. Men de er verre: de er leger som tilbyr dødelig
legedom, som dreper folk for all evighet. De er farmasøyter som markedsfører
giftige medisiner som er en fare for offentlig helse, ikke i legemlig forstand,
men åndelig og evig.
Oversatt fra: Οἱ Αἱρετικοί, οἱ ἀθεράπευτοι «θεραπευτές»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar