av f. Peter Heers
Utdrag fra boken The ecclesiological renovation of Vatican II (2015, s.234)
Ortodokse kristne insisterer på at et
fullstendig kristent fellesskap springer ut fra erfaringen av Kirken som en
organisk enhet. Sannheten – personen Jesus Kristus – er slik bare tilgjengelig innenfor rammene av
den felles og organiske enhet i Kristus.
Denne enheten er ikke kun basert på en samling omkring teologiske
utsagn, om likheter i dåpsritualet, eller det å bruke den samme bibelutgave.
Ingen av disse tingene kan være basis for Kirkelig enhet av noe slag, det være
seg en fullstendig enhet, eller en «ufullstendig enhet». Nærmere bestemt vil et kirkelig samvær på
grunnlag av ideer, historie eller tradisjon forbli oppdelt så lenge det ikke
springer ut fra enheten i Kristi person i Eukaristien (nattverden), som er den
organiske enhet i Gud-menneskets legeme og blod. Derfor vil de ulike forsøk på
å etablere kirkelig enhet ut fra Dåpen, Skriften, eller en over-opphøyet Pave –
det vil si alle forsøk på å etablere kirkelig enhet på noe annet grunnlag enn i
Kristus i Eukaristien – åpenbare en individualistisk holdning som til slutt
leder inn i vranglære. Alle forsøk på Enhet som ikke har sitt ankerfeste i
Eukaristien forblir kun menneskelige og fragmenterte. Et slikt kristent
fellesskap, som ikke er fullstendig og helt, blir med nødvendighet et
vranglærende fellesskap. Dette er grunnen til at «tapet av det moralske
prinsippet om organisk enhet kan lede inn i vranglære», og hvorfor «Kristi
legeme er i seg selv fundamentet for alle dogmene».
Oversettelse: Johannes H. Solberg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar