av Alexandros Christodoulou
I listen av de Tolv disiplene som er nedskrevne i Det
nye testament, er også navnet Matteus nevnt. Han kaller seg selv dette i listen
av disipler han siterer i sitt Evangelium (Matt. 10:3), og også i sin historie
om sitt kall til apostelrollen. I historien om sitt kall, taler han om en mann
som satt i sin tollstasjon, av hvilken grunn han kaller seg selv «Tolleren
Matteus». I Evangeliet etter Markus (2:4), kalles denne tolleren «Levi, sønn
til Alfeus» og i Lukas (5:27) kalles han bare «Levi.» Vi burde nevne at Jakob
også kalles «sønn til Alfeus» i listen med disipler, men at han ikke var
Matteus’ bror. Hadde han vært det, hadde dette blitt nevnt i Evangeliet, som er
tilfellet med andre apostler som var brødre, som Peter og Andreas, og Jakob og
Johannes.
Tolleren Matteus og Levi er den samme personen i
dette tilfellet. Navnet Matteus, som han mottok etter kallet fra Jesus, betyr «Guds
gave.» Det kommer fra det hebraiske Mattithyahu.
Vi vet ikke når eller hvorfor Herren gav ham navnet Kirken nå kjenner ham best
som. Ut av respekt for sin medapostel, nevner ikke Lukas eller Markus hva slags
yrke Matteus hadde, fordi tollere var hatede. Men Matteus selv sier at Herren «så
en mann som het Matteus, som satt ved tollstasjonen,» dvs. en allerede kjent
som Matteus. Som Hl. Johannes Krysostomos bemerker: «Apostelen fortjener
beundring for at han ikke prøvde å skjule sitt tidligere liv, og også for å
oppgi sitt navn, som de andre skjulte med et annet.» Apostelen fornekter ikke
sitt tidligere liv, men anerkjenner sin forvandling etter å ha blitt kalt.
Dette viser ydmykhet.
Matteus bodde i Kapernaum, en by som tilhørte Herodes’
kongedømme. Som en toller, hadde han vært ansatt av en stor arbeidsgiver som
betalte byens, eller landsdelens, skattefortjeneste til romerne og deretter
hadde lov til å beholde det han hadde samlet inn. Det er sikkert at Matteus
kjente det arameiske språket Jesus talte, samt gresk.
Når Herren sa: «Følg meg,» dro han umiddelbart, og
etterlot alt uten å nøle. Dette viser til at han allerede kjente og respekterte
Herren. Han tilhørte også tollerne som nærmet seg Herren, av hvilken grunn
fariseerne fordømte Ham for å være «venn med tollere» (Lukas 7:35; 15:1).
Matteus måtte ha vært en rik mann. Dette vises tydelig fra at han hadde sitt
eget hus. Det var der at han holdt et farvellmåltid, for å feire sitt kall og
at han hadde forlatt sitt yrke, der han inviterte mange. Det er ikke klart fra
Evangeliene om han også var en av Johannes Døperens disipler, slik Kristi andre
disipler ser ut til å ha vært.
Etter sitt kall skilte han seg ikke ut blant
disiplene. Ikke når Herren var i live, heller ikke etter oppstandelsen. Han
nevnes ikke noe annet sted i Det nye testament. Det var nesten sikkert på grunn
av hans ydmykhet. Clemens av Alexandria gir oss detaljer om hans strenge
asketiske liv: «For Apostelen Matteus åt korn, nøtter og grønnsaker, uten
kjøtt.»
Clemens, Eusebius og Irenaeus sier at Matteus, etter
Herrens oppstandelse, forkynte Kristus for jødene i cirka åtte år. Det var her
at han, mellom 60-66e.kr. skrev Evangeliet, opprinnelig på arameisk, og deretter
enten oversatte det selv eller fikk noen til å oversette det til gresk. Det
inneholder fortellinger om hendelser i Herrens liv og også lærer Han brukte i
sin katekese. Irenaeus er den første å nevne at «Evangeliet etter Matteus først
ble skrevet for jødene,» som betyr at mottakerne var jøder som hadde blitt
kristne eller, som Origenes sier: «de som trodde fra jødedommen.»
Målet bak Evangeliet etter Hl. Matteus var å vise at
Kristus kom «fra Abrahams ætt,» av hvilken grunn det begynner med Hans fødsel.
Som Hl. Johannes Krysostomos sier: «Han ønsket intet mer enn å vise at Han var
Abrahams og Davids ætt… for intet ville rolige en jøde så mye som å vite at
Kristus var en etterkommer av Abraham og David.» Det er derfor han velger
viktige hendelser i Kristi liv, samler Hans ord og viser den på en slik måte at
de viser at Jesus Kristus virkelig er Messias som jødene forventet. Ved å
sitere profetier fra Det gamle testament, gjør han det klart at de ble oppfylt
i Kristi person.
Når det gjelder hans senere aktiviteter, kan vi ikke
se på det som har blitt overlevert til oss som nøyaktig og historisk. Rufinus,
Gregorios den Store og kirkehistorikeren Sokrates, sier alle at han dro til
Etiopia. Paulinus av Nola forteller at han konverterte hedningene i Parthien
til Kristus, mens Hl. Nikodemos Hagioritten sier at: «han ble senere brent i
hjel av de vantro,» i Ierapolis i Syria. Det bekreftes kanskje av et verse i
hans helgenberetning: «’Jesus, Du frelser også tollere; Deg tilkommer nåde.’
Dette er det Matteus ropte når han var i midten av ilden.»
Ved Din apostels forbønner, o Gud, miskunne Deg over
oss. Amen.
Oversatt
fra:
Saint Matthew: Tax-Collector, Apostle and Evangelist
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar