Den guddommelige liturgi

av Elder Efraim av Arizona

Den guddommelige liturgi, for en prakt! Mennesket æres av Gud på en slik måte at Han selv kommer ned til jord med sine englemakter hver gang Liturgien feires, for å nære mennesket med sitt allhellige Legeme og dyrebare Blod! For Han har gitt oss alt. Er det noe fysisk eller åndelig, dødelig eller evig, som ikke har blitt gitt oss? Ingen ting! Er det noe høyere enn Hans allhellige Legeme og Blod, som Han gir oss daglig? Sannelig ikke. Gud har gjort mennesket, som er full av jord og skitt, i stand til å feire Den guddommelige liturgi. Så uvurderlig er den guddommelige kjærlighet at selv den minste dråpe er større enn all jordisk, fysisk og sekulær kjærlighet.

Adam og Evas synd var begynnelsen av alle forstyrrende hendelser som har hendt til i dag og de som vil hende til tidens ende. Ulydighet, som en spermacelle i Evas livmor, fødte og overførte fysisk og åndelig død til hele menneskeligheten. Stakkars Eva, kunne hun på noen måte ha sett at det lille øyeblikket hun smakte på frukten kunne skape slikt kaos, og tvinge Den hellige treenighet til at én Person av den livgivende Treenighet ble sendt til verden og utholde, ved sine egne henders skapelse, slagene, krenkelsene, piskingen, spyttingen og all slags grovhet og til slutt å bli hengt på Korset som en forbannelse! «Forbannet er hver den som henger på et tre» (Gal. 3:13).

Vår Jesu søte frelse, våre forstyrrede sjelers lys, Hans Lidelse og livgivende Oppstandelse, gjenleves i hver Guddommelig Liturgi ved hvilken hver syndig sjel befris. Ja, stor er Jesu kjærlighet for oss! For Han ikledde seg vår menneskelige natur og hang på Korset, og derved gav oss frihet og slettet ut all vår skyld mot vår himmelske Fader. Og som vår kjære Bror verdiger Han oss sin arv som består av Hans himmelske Fader uendelige rike. Og hvis folk før Kristus, under Lovens skygge, ble renset ved deltakelse i blodet til okser og geiter, hvor mye mer vil Kristi allhellige Blod, som vi deltar i ved Guds hellige kirkers hellige alter, da rense oss fra synd og varme våre sjeler til å motta guddommelig kjærlighet fra vår søteste Jesus. Lammet som ble slaktet for vår personlige frelse vil rense oss ved Hans dyrebare Blod fra våre synders skittenhet og gi oss evig hvile.

Uansett er det til vårt gode at vi blir deltakere i denne himmelske festen som tilbyr oss det hellige alterets vidunderlige Mysterium. Når vi kommer inn i kirken, burde vi stå med frykt og fromhet, siden vår Herre Jesus Kristus og Hans hellige engler er til stede. De som er oppmerksomme og fromme fylles med nåde og velsignelse; men de som er uoppmerksomme fordømmes som uverdige.

På en hånd, feirer englene Den guddommelige liturgi, og på den andre, kommer de troende til kirken for å delta i Kristi Legeme og Blod – «Motta Kristi Legeme og smak Udødelighetens Kilde» - slik at de vil leve i Kristus og ikke omkomme i synd. Derved må «enhver prøve seg selv og så spise av brødet og drikke av begeret. For den som spiser og drikker uten å tenke på at det er Herrens kropp, spiser og drikker seg selv til doms» (1 Kor. 11:28-29). For eksempel, når noen ønsker å stå foran kongen, tar det ham dager å gjøre seg klar - generell forberedelse, pynt, tale, oppførsel, etos, osv. - så han kan lykkes i å vinne kongens medlidenhet og, på denne måten, få det han ønsker. Selv om det ikke går an å sammenlikne de to kongene, burde hver troende forberede seg før Den hellige nattverden for å oppnå guddommelig miskunn og tilgivelse. De som trer fram foran sekulære konger er som regel kledd i synd, smiger og falskhet for å oppnå det som ønskes; allikevel må den kristne troende som trer frem foran kongenes Konge, som ser det indre mennesket, være kledd i hellighet, ydmykhet og sjelens etos som er mere dyrebart enn tapt gull.

Herren skapte sin Kirke på jord som en Brud, så hun kunne gå i forbønn for Hans barn. Han etterlot oss Den guddommelige eukaristiens veldige Mysterium, for at vi måtte renses, bli hellig og derved forenes med Gud. Han har invitert oss alle; noen i barndommen, andre i mellom- og gammel alder. Siden Han er god, tok Han oss til seg slik en høne samler sine kyllinger under sine vinger, for å gjøre oss deltakere i Hans guddommelige rike. Intet støtte Ham vekk – intet sår, ingen skade, ingen sykdom, heller ikke forvrengingen av åndelige fenomen i våre sjeler. Som en far tok Han oss imot, som en mor ammet Han oss, og som en ubetalt lege tok Han hånd om oss og kledde oss i adopsjonens kledning, og med nåde overså Han våre overtredelsers tunge skyld. Vi skylder Ham derfor uendelig kjærlighet og tilbedelse. Kjærlighet burde forbli i hjertet som en livgivende kilde, som strømmer frem med kommunionvin og guddommelig eros.

Vi burde bli deltakere i det slaktede Lammets offer så ofte vi kan, og så lenge vi har anledning til det, siden Den hellige nattverden er en stor hjelp for den troende og hjelper ham motkjempe synd. Vi burde også nærme oss dette guddommelige Mysteriet med en angrende ånd, et knust hjerte, og oppmerksomme på våre synder. Allikevel, på grunn av Hans uendelige kjærlighet og omsorg, blir vi helliget, og på denne måten verdiget å bli Hans barn og arvinger av Hans rike. La oss derfor forberede oss med ren samvittighet ved å styrke våre sanser, og i renhet la oss med de hellige Apostlene stige inn i den hemmelige Bryllupsfesten og delta i vår søteste Jesus slik at Han vil ta bolig i oss til evighetenes evigheter.

Uverdig som jeg er, tjener jeg min Herre. En tjeneste som er hellig og mektig. Hver dag ofrer jeg til Gud et velbehagelig offer, Guds uplettede Lam til sin uplettede Fader og Gud, for at Han skal være miskunnelig ovenfor det vi sårer den godeste Gud med. Han vi skaper sorg for og som ofret sin enbårne Sønn. Min Gud, Din elskede Sønn for vår skyld. Og hvem er vi til å fortjene dette endelige offer! «For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død» (Rom. 5:10).

Den mest uverdige,

+ Fader Efraim

Oversatt fra: The Divine Liturgy