Et brev fra Elder Efraim av Arizona om Skriftemålet og Åndelig Regnskap

av Elder Efraim av Arizona

Skriftemålet ditt gav min sjel stor glede, fordi Gud og englene som ventet på det frydet seg. Du klarte å gjøre djevelen til skam, han som gleder seg når noen skjuler sine tanker fra sin åndelige far. Når en slange forlater sitt reir, skynder den seg for å gjemme seg et sted fordi den føler at den vil bli slått – det samme skjer med en djevelsk tanke, som er lik en giftig slange. Når en slik tanke forlater ens munn, blir den spredt og forsvinner, fordi bekjennelse er ydmykhet, og siden Satan ikke en gang tåler lukten av ydmykhet, hvordan kunne han da bli etter et ydmykt, sant skriftemål? Mitt barn, jeg ønsker deg en god begynnelse og forsiktig fremgang. Skam deg ikke foran meg. Ikke se på meg som et menneske, men som Guds representant. Fortell meg alt, selv om du har vonde tanker om meg, for jeg har erfaring med demoniske innflytelser og vet hvordan djevelen kjemper mot mennesket. Jeg vet at åndelige barn har enkle hjerter og at hvis en vondt tanke kommer til dem, er det en følge av djevelens hat og det åndelige barnets ego, som tillates å falle og ha slike tanker mot sin Elder, slik at det åndelige barnet kan videre ydmykes. Vær derfor ikke bekymret. Jeg vil alltid fryde meg når du taler fritt og ærlig med meg, for uten ærlig skriftemål er det ingen åndelig fremgang.

Mitt barn, ha ingen bekymringer. Jeg har tatt opp din byrde. Jeg ber deg kun å ha fred. Dine ord er kanskje bare på papir, men jeg føler kraften, betydningen og det vesentlige i det du skriver; jeg går inn i dine ords ånd. Jeg ber deg å ha fred fremover. Alt er tilgitt deg ved skriftemålet du gav. Satan så dine tilbøyeligheter og pinte deg, men uten at noe alvorlig skjedde. Alt du skriver (dvs. tankene som piner deg) er den ondes triks for å få deg til å fortvile, miste håpet, osv. Kast alt som har hendt deg ned i havets dyp. Tegn en ny kurs for livet ditt. Hvis du fortsetter å tenke på samme måte, vet at du vil bli latterlig for demonene. Jeg ber deg, bare vær meg lydhør. Etter ditt skriftemål, har alt blitt tilgitt, så la fortid være fortid. Ikke pirk på et sår som pinte deg så. Ikke la deg villedes av tanken om at det var din feil. Hvis du ikke hadde tatt ham med til legen, osv., ellers vil slike tanker kjempe mot deg. Men slik ting er nå, har du oppfylt din plikt. Gud ville at du skulle ta ham, av en grunn kun Hans endeløse visdom kjenner til, mens du tror du drepte ham! Vær på vakt etter denne tanken, ellers vil den krype inn i ditt hjerte. Det er en djevelens felle for å skade deg, siden han vet hvordan å gjøre dette. Denne dyktige luringen har druknet talløse folkemengder i helvetes dyp ved fortvilelse. Når noe skjer og djevelen ser at noen forstyrres av det, hiver han på mangfoldige tilsynelatende legitime tanker for å føre stakkaren til en stor storm og drukne ham. (Som ordtaket sier, elsker reven en slåsskamp). Og når stormen er over, ser han at han holdt på å drukne i en t-skje med vann.

Ydmyk deg selv, og heretter bekjenn, for syndsbekjennelse inneholder allhellig ydmykhet, som ingen frelses uten. Djevelen fryder seg når han klarer å overtale noen til å gjemme djevelske tanker. Dette er fordi han vill oppnå sitt planlagte sjelsødeleggende mål.

Jeg har skrevet til deg om samvittigheten, om at vi må være forsiktige og ikke gjøre noe som vil få den til å formane eller fordømme oss. Kom i hu at Gud ser alt og at intet gjemmes fra Hans øyne. Så hvordan kunne jeg lyve foran Gud? Vet du ikke at løgn kommer fra djevelen, og at hvis vi ikke er forsiktige, vil det bli en vane, og så en lidelse, og vet du ikke at løgnere ikke arver Guds rike? (cf. Åp. 21.8). Frykt Gud. Gud behager seg ikke med materielle ofringer når vi ikke tar hensyn til vårt indre hjerte. Men det er nødvendig å gjøre disse uten å glemme de andre (cf. Matt. 23:23). Se til din samvittighet, for vi vet ikke når vår dødstime kommer. Og hvis vi ikke betaler tilbake vår gjeld (til vår samvittighet), alt vi skylder, vil den beskylde oss forferdelig uten å holde igjen. Da vil vår munn være stum, uten noe svar å gi.

Hver natt, tenk over hvordan du tilbrakte dagen, og om morgen tenk over hvordan natten gitt, slik at du vet hvordan det går med din sjels regnskap. Hvis du ser tap, prøv å innhent det ved forsiktighet og bruk av styrke. Hvis du ser fortjeneste, lovpris Gud, din usynlige hjelper. La ikke din samvittighet plage deg for lenge, men gi den straks det den ønsker, så den ikke tar deg til domstolen og fengselet (cf. Matt. 5:25). Ønsker din samvittighet at du følger din bønneregel og får tilbake din bønn? Gi den dette, og se, du behøver ikke stå foran dommeren. Svekk ikke samvittighetens frelsende røst ved å overse den, for du vil senere angre over det til ingen nytte.

Oversatt fra: A Letter of Elder Ephraim of Arizona on Confession and Spiritual Accounting