"Og gutten vokste og ble sterk"

HL KYRILLOS 

AV ALEXANDRIA

Forklaring av evangeliet etter hl. Lukas

5. Preken

Lk. 2:40,52. Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over Ham. Og videre; Men Jesus gikk fram i alder og visdom og var til glede for Gud og mennesker.

Vi må forstå at det å si at gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og at Guds nåde var over Ham, henviser til Hans menneskelige natur. Og jeg ber dere, å granske nærmere frelsesplanens dybde: Ordet lar seg føde på menneskelig vis, selv om Han etter sin guddommelige natur er uten både begynnelse og tid: Han som er fullkommen som Gud, underordner seg legemlig vekst: den Ulegemlige har nå lemmer som vokser til menneskelig modenhet: Han blir fylt med visdom, Han som selv er all visdom. Og hva sier vi til dette? Se, ved disse hendelsene er Han som var i Faderens bilde gjort lik oss: Rik i fattigdom, Høy i ydmykhet: Han som sies å ”motta”, er selv som Gud all fylde. Så fullstendig tømte Guds Ord seg selv! For det var umulig for Ordet som var født av Gud Fader, å påta seg slikt i sin egen natur: men når Han ble kjød, et menneske som oss, da er Han født av kvinnens kjød, og dermed også underlagt det som hører menneskets tilværelse til: og selv om Ordet, som Gud, med det samme kunne ha sprunget frem fra sin Mors liv som et fullkomment menneske, ville en slik hendelse blitt ansett som et ondt varsel: Han gav derfor menneskenaturens lover og vaner makt selv over sitt eget kjød. 

Vær derfor ikke fornærmet, og tenk ikke i ditt hjerte, ”Hvordan kan Gud vokse? Og hvordan kan Han som gir nåde til engler og mennesker motta visdom?” Tenk heller på med hvilken ferdighet vi er innviet i dette Mysteriet. For den vise evangelisten fremviser ikke Ordet i sin unærmelige og ulegemlige natur, og at Han i den forstand vokste i alder, visdom og nåde, men heller etter å ha vist oss at Han ble født legemlig av en kvinne, og ble i vår likhet, tildeler han Ham disse menneskelige egenskapene, og kaller Ham et barn, og sier at Han vokste; ettersom Hans legeme vokste litt etter litt, i følge naturens lover. Og slik sies det også at Han ble fylt av visdom, ikke fordi Han mottok ny visdom, - for vi forstår at Gud er fullstendig og fullkommen i alle ting, og kan aldri være foruten noe som tilhører Guddommen: - men fordi Guds Ord gradvis synliggjorde Hans visdom i forhold til den alderen legemet hadde oppnådd. 

Legemlig gikk derfor fram i alder, og sjelelig i visdom [på menneskelig vis]: for guddommelig natur kan verken gå fram i den ene eller den andre, siden Guds Ord er fullkomment. Og det var med god grunn at Han koblet vekst i visdom til sin legemlige vekst, for den guddommelige natur synliggjorde sin egen visdom i forhold til menneskets legemlige vekst.

Hellige Nikolai Menighetsblad 4 (2012), s.3.