Forklaring av Hl. Kyrillos av Jerusalem
MYSTAGOGIA 5:11-18
Og så, etter disse tingene, sier vi bønnen som
vår Frelser ga til sine egne disipler, og med ren samvittighet beskriver vi Gud
som Far, og sier, Fader vår, Du som er i
himlene. Guds veldige menneskekjærlighet! Til de som gjorde opprør mot Ham
og hørte til i ondskapens ytterste grenser, har Han således gitt fullstendig
tilgivelse av deres ondskap og deltagelse i Hans nåde, at de til og med skulle
kalle Ham Far. Fader vår, Du som er i
himlene, for de er også en himmel som bærer bildet av det himmelske, og Gud
bor og ferdes midt iblant dem.[1]
Helliget vorde Ditt
navn. Guds navn i
sin egen natur er hellig, om vi sier det eller ei. Men siden det til tider blir
spottet blant syndere, som det står skrevet, For deres skyld spottes Mitt navn blant hedningene,[2]
ber vi at Guds navn må helliges i oss. Ikke at det blir hellig fordi det tidligere
ikke var hellig, men fordi det blir hellig i oss, når vi selv blir hellige, og
gjør gjerninger verdig helligdom.
Komme Ditt rike. Den rene sjelen kan si med
dristighet, Komme Ditt rike; for den
som har hørt Paulus si, La derfor ikke
synden herske i deres dødelige legeme,[3]
men har renset seg i sine gjerninger, tanker og ord, vil si til Gud, Komme Ditt rike.
Skje Din vilje, som
i himmelen, så óg på jorden. De guddommelige og velsignede englene gjør Guds vilje, som David har
sagt i en Salme, Lov Herren, dere Hans
engler, dere veldige i makt, som fullbyrder Hans ord.[4]
Du mener derfor med din bønn, ’Slik Din vilje blir gjort av englene, la den
også bli gjort av meg på jorden, o Herre.’
Gi oss i dag vårt
overvesentlige[5]
brød. Dette
vanlige brødet er ikke overvesentlig brød, men dette Hellige Brødet[6]
er overvesentlig, det vil si, oppnevnt som sjelens føde. For dette Brødet kommer ikke inn i munnen, går i buken og
kastes ut den naturlige vei,[7]
men sprer seg gjennom alt du er, til gode for både sjel og kropp. Men med i dag mener han ’hver dag’, som Paulus
også har sagt, Så lenge det heter idag.[8]
Og forlat oss vår
skyld, som vi óg forlater våre skyldnere. For vi har mange synder. For vi begår
forbrytelser i både ord og tanke, og vi gjør mangt som fortjener fordømmelse;
og Dersom vi sier at vi ikke har synd, da
dårer vi oss selv,[9]
som Johannes sier. Og vi går inn i en pakt med Gud, og ber Han forlate vår
skyld, som vi óg forlater våre neste. Med tanke på hva vi mottar og til hvilken
pris, la oss da ikke være sene eller utsette tilgivelsen av hverandre. Forbrytelsene
begått mot oss er små og betydningsløse, og lett tilgitt; men de vi har begått
mot Gud er store, og trenger en menneskekjærlighet som kun er Hans. Gi akt,
derfor, så du ikke på grunn av små og ubetydelige synder mot deg selv, stenger
deg bort fra Guds tilgivelse for dine alvorlige synder.
Og la oss ikke bli
ledet inn i fristelse, Herre. Lærer Herren oss da ved å be slik, at vi aldri kan fristes i
det hele tatt? Hvordan kan det da bli sagt et annet sted at, ’den som ikke er
fristet, er uprøvd’; og igjen, Se det
bare som en glede, søsken, når dere møter alle slags prøvelser;[10]
betyr ikke å gå inn i fristelse da heller å bli overveldet av fristelsen? For
fristelsen, lik en vinterelv, er vanskelig å krysse. Enkelte, hvis de er
dyktige svømmere, kommer seg over uten å bli overveldet av fristelser, eller
feiet ned av dem; mens andre synker når de trer inn i dem. Som Judas, for
eksempel, som trådde inn i grådighetens fristelse, svømte ikke gjennom, men
sank og ble kvalt både i kropp og ånd. Peter gikk inn i fornektelsens fristelse,
men ble allikevel ikke overveldet, men svømte modig gjennom, og ble frelst fra
fristelsen. Hør igjen, i et annet sted, på gruppen av de uskadde hellige, som
oppga takkebønn for frelse fra prøvelser, For
Du prøvde oss, Gud, Du renset oss, likesom de renser sølv. Du førte oss inn i
et garn, Du la en trykkende byrde på våre lender. Du lot mennesker fare frem
over vårt hode; vi kom i ild og i vann. Men Du førte oss ut til vederkvegelse.[11]
Du ser de taler med dristighet, for de fikk gjennomgå men var ikke stukket. Men Du førte oss ut til vederkvegelse;
deres overgang til vederkvegelse er deres frelse fra fristelse.
Men frels oss fra
den onde. Hvis La oss ikke bli ledet inn i fristelse
hadde betydd ikke å bli fristet i det hele tatt, hadde Han ikke sagt, Men frels oss fra den onde. Den onde er
vår motstander, djevelen, som vi ber om å bli frelst fra. Og så, etter å ha
fullført bønnen, sier du, Amen. Med Amen, som betyr, ’la det skje’, setter
du ditt eget stempel på denne guddommeliglærte bønnen.
[1] 2 Kor 6:16
[2] Rom 2:24
[3] Rom 6:12
[4] Sal 102:20
[5] Det greske ordet ἐπιούσιος (ἐπι-over, ούσιος-vesentlig), oftest oversatt som ’daglig’ på
norsk, kan også bety ’kommende’ (dvs. brødet til det kommende rike) eller
’nødvendig’.
[6] Dvs. den hellige
Nattverden.
[7] Matt 15:17
[8] Hebr
3:13
[9] 1. Joh
1:8
[10] Jak 1:2
[11] Sal
65:10-12
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar