Elder Jakovos Tsalikis
Elder Jakovos av Evia elsket faste og kjente
fra sin egen erfaring fastens fysiske og åndelige fordeler. Under tider med
fristelse, åt han absolutt ingenting, og levde kun på Nattverden. Det var dette
hans forbilde og beskytter Hl. David gjorde i mange år. Han åt et enkelt måltid
kun på lørdag ved middagstid – og ikke alltid dette en gang – og på søndag. Bare
Gud vet hvordan han utholdt en så streng faste med så mye fysisk arbeid som han
gjorde.
Faste er et Guds bud. På grunn av dette
burde vi også faste, mine barn. I mine 70 år har jeg ikke forsømt faste. Min
mor lærte meg å faste fra barndommen av. Jeg er ikke en hykler når jeg faster,
mine barn, men jeg gjør det som mine foreldre lærte meg og det jeg holder til i
dag, mine barn. Faste har aldri brakt sykdom over meg.
Leger og biskoper sier at nøysom faste er
til stor gagn for mennesket. En gang sa en lege til meg: «Fader, ikke spis på
fem dager, ikke en gang en dråpe vann, fordi vi skal undersøke hva som skjer
med kroppen din.» Derfor fastet jeg i fem dager. Det gjorde meg godt. Så mye vi
gagner når vi faster for våre sjeler! Fordi inni vår kropp bor en evig sjel. La
oss derfor ta vare på vår sjel, som sannelig er noe udødelig.
La oss faste, mine barn. Ikke hør på dem
som sier at faste ikke er noe, og at dette kommer fra munkene. Dette kommer
ikke fra munker, mine barn, tilgi meg, det er Gud som sier dette. Guds første
bud er å faste,[1]
og vår Kristus fastet.
Vi kan si at vi faster, og spise så mye.
Hva slags faste driver vi nå med, mine barn? Når vi spiser, tilgi meg, så masse
mat, selv om det er oljefritt? Det er nok at en har helsen i behold og ønsker å
faste.
En gang kom noen til meg og sa: «Min
prest, de fortalte meg at faste ikke finnes.» «Og hvem fortalte deg at det ikke
er noe faste? Gå å si til presten at han skal åpne Bibelen og se det som har
med faste å gjøre: «Men dette slaget drives bare ut ved bønn og faste» (Matteus
17:21, Markus 9:29), som vår Kristus sier, og andre ting. Og djevlene,
sykdommene og alle lidenskapene drives ut ved faste. Den hellige Forløperen,
hva åt han i ørkenen? Hva åt den ærbødige David? Med ett stykke antidoron,
klarte han seg hele uken i sin asketikercelle.
[1] Og Herren Gud ga mennesket
dette budet: «Du må gjerne spise av alle trærne i hagen. Men av treet til
kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal
du dø» - 1 Mosebok 2:16-17
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar