Bønn er evig skapelse

Elder Sofroni Sakharov

Sitat fra boken Om Bønn

Bønn er evig skapelse, høyere enn noen form for kunst eller vitenskap. Ved bønn inngår vi kommunion med Ham som var før all evighet. Eller, for å si det på en annen måte, den selvværende Guds liv renner inn i oss ved bønnens kanal. Bønnen er en handling av ypperst visdom, altomfattende skjønnhet og dyd. Bønn er åndens fryd. Men omstendighetene som følger dette skapende verket er komplekse. Gang etter gang opplever vi en ivrig stigning mot God, som stadig følges av et bortfall fra Hans lys. Gang på gang gjøres vi bevisste på at sinnet ikke har evne til å stige opp til Ham. Det kommer øyeblikk da vi føler vi holder på å miste vettet. Smerte tvinger oss til å rope: ‘Du gav meg Ditt bud om kjærlighet, som jeg mottar med hele mitt vesen, men det er ingen styrke i meg til denne kjærligheten. Du som er kjærlighet, kom og ta bolig i meg, og gjør i meg alt Du har fastslått, for Dine bud overgår mine krefter. Mine tanker er for svake til å fatte Deg. Min ånd kan ikke se inn i Ditt liv mysterier. Jeg ønsker å gjøre Din vilje i alt men mine dager går forbi i stadig konflikt. Jeg pines av frykten for å miste Deg på grunn av mitt hjertes onde tanker; og denne frykten korsfester meg. Jeg synker, Herre, frels meg, slik Du frelste Peter som våget å gå på vannet, å gå til Deg’.

Oversatt fra: Ἀρχιμανδρίτου ΣΩΦΡΟΝΙΟΥ (Σαχάρωφ), ΠΕΡΙ ΠΡΟΣΕΥΧΗΣ, Ἔσσεξ Ἀγγλίας: Ἱερὰ Μονὴ Τιμίου Προδρόμου, 2009, σ15.