onsdag 25. februar 2015

Den store fasten

Hl. Johannes av Shanghai og San Francisco

Omvendelsens dører åpnes, Den store faste begynner. Hvert år gjentas Den store faste, og hver gang bringer den oss stor gagn hvis vi tilbringer den slik vi burde. Det er en forberedelse til det kommende liv og, mer umiddelbart, en forberedelse til den strålende Oppstandelsen.

Slik en trapp bygges for å la en nå toppen av en høy bygning ved å klatre opp trinnene, er årets forskjellige dager vår åndelige stignings trappetrinn.

Ved Den store faste renser vi oss selv fra syndens besudling, og ved den hellige Påsken opplever vi saligheten til Kristi kommende Rike. Når en klatrer et høyt fjell, prøver en å kvitte seg med all unødvendig vekt. Jo mindre en bærer, jo lettere blir det for ham å klatre og jo høyere opp når han. På samme måte er det nødvendig å først kvitte seg med syndens vekt for å kunne stige opp åndelig. Denne vekten løftes av oss ved omvendelse, så lenge vi driver bort fra oss all fiendtlighet og tilgir hvert menneske vi føler har gjort oss vondt. Etter vi har blitt renset og tilgitt av Gud, hilser vi så Kristi strålende Oppstandelse.

Og for en uvurderlig gave Gud gir oss, når vi fullfører Fastens strid. Vi hører allerede om dette i de første hymnene i de daglige fasteversene: «Vår føde skal være Guds Lam, på Hans Vekkelses hellige og strålende natt: Offeret ofres for oss, gis til disiplene på Mysteriets kveld.» (Apostika stikeron, Dommedagens Søndag).

Kommunion i den oppstandne Kristi Legeme og Blod til evig liv – dette er målet ved de førti dagene. Vi deltar ikke bare på Påskeaften, men også gjennom Fasten. På Påskeaften burde de delta som har fastet, skriftet og mottatt de hellige Mysteriene gjennom Fasten. Rett før selve Påsken er det lite mulighet for et grundig og passende skriftemål; prestene er svert travle og mesteparten av tiden brukes til Lidelsesgudstjenestene. Man må heller forberede seg i forkant.

Hver gang en deltar i Kristi Mysterier, forenes en med Kristus selv; hver gang er det en sjelsfrelsende handling. Hvorfor er det da så viktig at vi mottar Nattverden på Påskeaften, og hvorfor blir vi kalt til dette?

Særlig da får vi oppleve Kristi Rike. Særlig da opplyses vi av det evige Lyset og blir styrket til åndelig stigning.

Dette er en uerstattelig Kristi gave, en uforliknelig gode. La ingen frata seg denne gleden og, i stedet for å motta den hellige Nattverden på Påskeaften, skynde seg til å spise kjøtt og andre typer mat. Å delta i de hellige Mysterier den natten forbereder oss til Guds evige Rikes bankett.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar