Det finnes kun én Kirke

av f. Michael Wood

Det er ekstremt vanskelig for enkelte å forstå at Kirken grunnlagt av Kristus verken er splittet eller kan splittes. Den kan ikke ha «grener» med forskjellige trossyn fordi den utgjør en organisk helhet. Den har alltid vært én og vil alltid forbli én, med én Tro.

Mennesker kan forlate den, det er sikkert. De kan etablere kirkeaktige samfunn som tror noe annet enn Kirken, men de er ikke og kan aldri være Kirken.

Utenfor Kirken, er ingenting sikkert. Gud kan bestemt gi, og vi antar at Han gir sin nåde der Han ser sann hellighet og kjærlighet. Men om dette vil vi alltid være uvitende. Alt vi vet med sikkerhet er at det innenfor Kirken finnes nåde, tilgivelse og hellighet.

Kirken ble startet av Kristus selv samt Hans Apostler. Den første misjonen ble etablert av Kristus selv under Hans tjeneste i Tyre, der han etterlot en gruppe troende som fortsatt er der den dag i dag.

Hans Apostler utnevnte sine etterfølgere – menn som hadde sann og full Apostolisk suksesjon – en taktil og dogmatisk suksesjon.

Under det første årtusen deretter skjedde det avvikelser til heresier og pseudo-kirker ble formert. Men disse var utenfor Kirken, og dokumenteres i tekstene til de tidlige Kirkefedrene.

Da, på slutten av det første årtusen, tok en ambisiøs patriark med seg et mindretall av kristne og brøt med de andre fire patriarkene, etablerte sin egen kirke og endret Trosbekjennelsen. I midten av det andre årtusen så vi store avvikelser fra denne kirken og tusenvis av andre grupper dukket opp, og igjen splittet fra hverandre om og om igjen. De endret på Skriften og har gradvis endret troen slik at den i dag er ugjenkjennelig.

I mellomtiden, fortsatte Kirken å lære akkurat den samme lære og derved opprettholdt verdens eneste sanne apostoliske suksesjon.

Kirken, som består av flere hundre millioner troende, finnes på hvert kontinent og i de fleste land.

I dag finnes det fortsatt bare én Kristi Kirke. Den blir kjent verden rundt som Den ortodokse kirke. Den består av lokale kirker som er i full kommunion med hverandre og anerkjenner akkurat den samme tro og tar i bruk den samme helhetlige Skriften Kristus selv brukte og siterte.

Stolthet er en meget vanskelig ting å bekjempe, og stoltheten er hinderet for mange når de oppdager at Den ortodokse kirke faktisk er den eneste sanne Kirke. Hvis de tilhører kleresiet, tillater ikke stoltheten dem å innrømme at de faktisk ikke er ekte prester eller biskoper. Stolthet lar dem ikke innrømme at de ikke har sann apostolisk suksesjon. Stolthet tillater dem ikke å tenke at de kanskje tar feil, kanskje har blitt villedet. Stolthet tillater dem ikke å forstå at de må begynne på nytt innenfor Kirken. Stolthet holder dem fast i stillinger de innerst inne vet er feil sted.

Ydmykhet er ikke helt hva de fleste av oss tror det er. Det betyr ikke å gå rundt i fattigdom – stakkarslig og håpløs. Det er mangel på stolthet, hovmod, hån, overlegenhet, forakt for andre.

Fjerner man stoltheten og innrømmer at det kun kan være én Kirke grunnlagt av Kristus, da vil du komme til konklusjonen at dette er Kirken alle som virkelig bekjenner tro til den Treenige Gud og Kristi Guddom må vende tilbake til. Dette er stedet der de kan med sikkerhet oppnå sann enhet med Gud og finne frelse. Alt annet er rett og slett et sjansespill – og hvem vil ta sjanser med sitt evige liv? Og hvem vil være ansvarlig, når de først har sett sannheten, for å fortsette å villede folk utenfor Kirken?

Oversatt fra skribentens Facebook side