Hl. Johannes Krysostomos om Paulus' Brev til Filipperne 2:6-8

Han var i Guds skikkelse, men så det ikke som røvet gods å være Gud lik. Han uttømte seg, tok på seg en tjeners skikkelse og ble mennesker lik. I sin ferd var Han som et menneske; Han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, korsets død.
Fil 2:6-8

Lær hva dette betyr. Det et menneske tar ved ran og tar i strid med sin rett, våger han ikke legge fra seg, fordi han frykter for å miste det, men tviholder det stadig. Den som har en verdighet som tilhører hans natur, frykter ikke å stige ned fra den verdigheten, for han er sikker på intet vil skje ham… Her sier han at Guds Sønn ikke fryktet for å stige ned fra sin rett, fordi Han ikke anså guddom som en gevinst. Han var ikke redd for at noen skulle frata Ham den naturen eller rettigheten, og la den derfor til side, sikker på at Han skulle ta den opp igjen. Han gjemte den, og visste at Han derved ikke ble mindreverdig. Derfor sier han (Hl. Paulus) ikke, «Han tok ikke,» men, «Han så det ikke som røvet gods å være Gud lik» (οὐχ ἀρπαγμὸν ἡγήσατο τὸ εἶναι ἴσα Θεῷ). Han eide ikke den tilstanden ved ran, men den var naturlig, ikke gitt, den var stadig og trygg. Han nektet derfor ikke å ta en skjoldbærers skikkelse (dvs. en soldat av lav rang).» 7. Preken, P.G. 62.245 (228, 229).

Hva betyr «Han tok på seg en tjeners skikkelse» (μορφὴν δούλου λαβῶν)? Det betyr at Han ble Menneske. Som en «i Guds skikkelse» (ἐν μορφῇ Θεοῦ ὑπάρχων), var Han Gud. For én skikkelse samt en annen vises; hvis den ene er sann, da er også den andre. I en «tjeners skikkelse» betyr menneske ved natur, og «Guds skikkelse» betyr Gud ved natur. Og han bekjenner ikke bare dette, men også likestilling; ….for han sier, Han «så det ikke som røvet gods å være Gud lik.» 6. Preken, P.G. 62.235 (219, 220)

Skriftene sier, «Han uttømte seg» (Ἑαυτὸν ἐκένωσε). Si meg, hvordan uttømte Han seg? … Hva betyr «og ble mennesker lik» (ἐν ὁμοιώματι ἀνθρώπων γεγόμενος)? Han hadde mye som tilhørte oss, og mye hadde Han som ikke tilhørte oss: for eksempel, Han ble født uten samleie. Han var uten synd. Disse hadde Han som ingen andre har. Han var ikke bare det som var synlig, men Han var også Gud. Han viste seg som menneske, men Han var ikke som de mange. For Han var ikke lik dem i kjødet. Han mener at Han ikke var kun et menneske:…For at du, når du hører at Han uttømte seg, ikke skulle tro at Han led noe endring eller fall eller tap, sier han at mens Han forble det Han var, tok Han til seg det Han ikke var, og blitt kjød forble Han Gud, i og med at Han var Ordet. 7. Preken, P.G. 62.247 (231).

Oversatt fra: The Orthodox New Testament, vol. 2: Acts, Epistles, and Revelation, Buena Vista, Colorado: Holy Apostles Convent, 2005, s.305-6.