Er den ortodokse bønnelenken det samme som den katolske rosenkransen?

Er den ortodokse bønnelenken det samme som den katolske rosenkransen?

Som fysiske gjenstander er det relativt lite forskjell på den ortodokse komboskinien (tsjotki på russisk) og en rosenkrans. Selv om en komboskini som regel lages av ull og består vanligvis av 33, 50 eller 100 knuter, med et kors og en dusk i enden, bruker mange ortodokse også bønnelenker som består av 50 treperler, delt opp i rekker av 10, på samme måte som den romersk-katolske rosenkransen (men naturligvis uten den "mirakuløse medaljen," da denne er tilknyttet Den ubesmittede unnfangelse, et dogme Den ortodokse kirke ikke anerkjenner).

Den vesentlige forskjellen ligger heller i måten bønnelenken brukes på. En rosenkrans brukes til å be Engelens hilsen (Hill deg, Maria, full av nåde), og Fader Vår etter hver tiende gjentakelse. Rosenkransens fokus er ikke bare Jomfru Maria, men Kristi liv. Under gjentakelsene av Engelens hilsen skal en meditere på ett av flere mysterier tilknyttet Kristi liv – Unnfangelsen, Korsfestelsen, Oppstandelsen, osv. Engelens hilsen, ved hvilken Jomfruen fikk vite at Gud skulle fødes som menneske, brukes derfor som en slags nøkkel til å få dypere forståelse av disse mysteriene på.

Komboskini

Den ortodokse komboskinien brukes derimot hovedsakelig til å gjenta Jesusbønnen – Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm Deg over meg, en synder (eller bare, Herre Jesus Kristus, forbarm Deg over meg/oss). Vi gjentar kun én kort bønn, for ikke å «ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord» (Matt. 6:7). I motsetning til rosenkransen, der den beende oppfordres til å grunne over visse hendelser og ideer, innebærer Jesusbønnen å drive bort alle tanker og forestillinger, selv de religiøse. En skal konsentrere seg kun om bønnens ord. Mens perlene på rosenkransen først og fremst brukes til å telle antall repetisjoner, brukes en komboskini primært for å holde konsentrasjonen. Ved den stadige påkallelsen av Jesu navn og bønn om Hans miskunn (et begrep som oppsummerer hvert vårt behov og ønske – på hebraisk betyr det samme ordet livmor, og uttrykker derfor forsørgelse, omsorg, beskyttelse, nærvær, fornyelse og vekst) prøver den som ber å gjøre hjertet oppmerksomt på Guds nærvær og åpent til mottakelse av Helligåndens nåde. Vi prøver å oppnå en tilstand der bønnen blir en del av vårt vesen, der det å be er like naturlig som å puste, vi prøver å «be ustanselig» (1 Tess. 5:17).

Den kjente russiske helgenen, Serafim av Sarov (+1833) gav sine nonner en bønneregel veldig lik rosenkransen, der han oppfordret dem til å be Engelens hilsen (den ortodokse versjonen er litt anderledes enn den latinske, og slutter med «For du har født våre sjelers Frelser») 50 ganger, men uten Fader vår etter hver tiende hilsen. Noe liknende rosenkransen er derfor ikke ukjent for den ortodokse verden, selv om bruk av den ikke er utbredt, men den er allikevel ikke en variant av eller et alternativ til Jesusbønnen, som er en helt annen form for bønn.

Russisk lestovka

Blant noen russisk-ortodokse brukes også en form for komboskini som heter lestovka (stige). Denne lages av skinn og er delt opp i rekker med "trinn" - 12, 33, 40 og 17. Denne brukes ikke bare til å be Jesusbønnen, men også til å holde styr på gjentakelser av "Herre, forbarm Deg" under de forskjellige gudstjenestene, samt antall bøyninger under Hl. Efraim Syrerens Bønn som brukes i Den store fasten.