Noen ord fra Moder Gavrilia

Hvilket som helst sted kan bli et Oppstandelsens sted, hvis Kristi ydmykhet blir vår livsstil.

Du kan sove, så lenge du er i en årvåken tilstand.

Det er noen som holder seg våkne for noen få, og noen som holder seg våkne for alle.

Ortodoks spiritualitet er kunnskap som læres gjennom lidelse og ikke lærdom.

Ønsk ikke mange ting, enten de er tilgjengelige eller ikke. Pass hellere på å helliggjøre det lille du har.

Å lære hvordan å elske Gud: det er den eneste utdannelsen.

Det er intet billigere enn penger.

Bedre å ha helvete i denne verden enn helvete i den neste.

Det er ikke hva vi sier, men hva vi lever. Det er ikke hva vi gjør, men hva vi er.

Jeg tar på meg min rasson (nonnehabiten) og snakker ikke hvis ingen spør. Min rasson taler.

Hvis du elsker hele verden, er hele verden vakker.

Noen sa at en kristen er den som renser kjærlighet og helliggjør arbeid.

Vårt mål burde være å ha Parakleten (Hjelperen) i våre hjerter, selv når vi har Parasitten i hodet.

Vi blir et speilbilde av himmelen ved å si: «Skje Din vilje, som i himmelen, så og på jorden.»

Den som elsker er ikke oppmerksom på det, slik han heller ikke er oppmerksom på at han puster.

Når himmelens dører er åpne, er de også åpne på jorden.

Når tankene ikke distraheres av verdslige affærer og forblir i enhet med Gud, da blir selv vår «God dag» en velsignelse.

I livets tidlige steg trenger vi nærværet til noen vi elsker. Mens vi vokser, fyller den ene God med sin kjærlighet og så mye glede at vi ikke lenger treger noen andre. Sjelen gjør dette i begynnelsen fordi den ikke enda vet hvem den elsker, og tror det er den eller den.

Ofte er det handlingen Gud øsker av oss, men intensjonen bak den. Vårt ønske om å følge Hans bud er nok for Ham.

Når Gud skapte oss, gav Han oss Live og pustet sin Hellige Ånd inn i oss. Denne Ånden er kjærlighet. Når kjærlighet forlater oss, blir vi som døde lik. Vi lever ikke lenger.

En kristen må ha ærefrykt for Eksistensens Mysterium i alle og alt.

Sann indre fremgang begynner bare når noen slutter å lese alt annet en Evangeliet. Det er bare da at, i enhet med Gud gjennom Jesusbønnen, vi hører Guds vilje.

Ønsk aldri noe annet enn Guds vilje, og godta med kjærlighet alle prøver som kommer din vei.

Døm aldri noen etter de onde gjerningene de gjør mot deg, men se Kristus i hans hjerte.

Spør aldri: «Hvorfor skjedde dette meg?» Når du ser noen som lider fra koldbrann, kreft eller blindhet, si aldri: «Hvorfor skjedde dette med ham?» Men be heller Gud om å vise deg det andre stedet… Da, like englene, vil du se ting som de virkelig er: Alt er Guds plan. ALT.

En vis man sa: Hvis du kun lever for deg selv, hadde det vært bedre om du aldri ble født.

Å være saktmodig er å ønske aldri å ha dårlig samvittighet.

Når det kommer tanker om å dømme andre, be til Gud om å fjerne dem med én gang, så du kan elske det mennesket som Han gjør. Da vil Gud hjelpe deg å se dine egne feil. Hvis Kristus var synlig, kunne du ha hatt slike tanker?

Hvis du ikke liker noen, prøv å se Kristus i det mennesket. Da hadde du ikke turt å si et eneste ord imot dem.

Vi må elske andre å godta dem i våre hjerter slik Gud viser dem for oss. Slik har Herren selv bestemt, samt vår Ortodokse Tradisjon.

Ingen burde bli en annen persons tjener. Vi er kun Guds tjenere. «For dere ble kjøpt til en pris,» sier Apostelen (1 Kor. 6:20). Derfor burde det ikke være noen form for trelldom i forhold blant mennesker.

Alt vi sier forblir i evighet.

Bare når du er fullkommen i kjærlighet kan du nå apatheia (lidelsesløshet).

Bare de som handler uten sann kjærlighet opplever vanskeligheter.

Når vi trenger hjelp sender Gud noen til oss. Vi er alle medreisende. 

Guds røst er stillhet.

Vårt mål er å tilbe Gud og elske vårt medmenneske.

Vi finner lykke og fred kun ved å leve etter Guds bud.

Det viktigste veldedighetshandlingen er å tale godt om vårt medmenneske.

Bedre å be med leppene enn ikke å be i det hele tatt.

Oversatt fra: "The Life and Sayings of Mother Gavrilia"