"Neurotisk" ortodoksi i Amerika

av f. Alexander Shmemann

Dagens ortodokse ungdommer har ikke en innvandrermentalitet. For dem er ikke ortodoksien primært en ihukommelse av en barndom i utlandet. De vil ikke holde fast til ortodoksien bare fordi det er «våre fedres tro.» Hva om vi holder andre til dette prinsippet: Da burde lutheranere beholde lutheranismen, jødene beholde jødedommen, og sønnen til en ateist burde beholde ateismen siden det var «hans fars tro.» Med dette som kriterium, blir religion ikke noe mer enn kulturell videreføring.

Men vi bekrefter at vår Kirke er ortodoks, eller enklere sagt, at den er Kirken, og dette er skremmende. Det innebærer at det er troen for alle mennesker, for alle land, for alle kulturer. Og hvis vi ikke stadig husker dette i vårt sinn og hjerte, vil vår påstand om å være den sanne eller ortodokse Kirke bli hykleri, og det hadde vært mer ærlig å kalle oss selv et forbund for videreføringen av kulturverdiene til ett visst geografisk område.

Vår tro kan ikke reduseres til kun religiøse handlinger og skikker. Den gjør krav på hele menneskets liv. Men kulturen vi lever i, den «amerikanske livsstilen» er noe som allerede var her da vi kom hit. Derfor befinner vi oss i en situasjon der vi er en østlig Kirke som gjør krav på hele vårt liv, mens vi lever i et vestlig samfunn og en vestlig livsstil.

Det første problemet kan da formuleres veldig enkelt, selv om løsningen er ekstremt vanskelig: Hvordan kan vi kombinere disse tingene? Hvordan kan vi leve vår ortodokse tro, som gjør krav på hele vår ekstistens, innenfor en kultur som også former vår eksistens?

Dette er antinomien i vår situasjon; det er her alle våre vansker har sine røtter. Men med mindre vi forstår dette, vil vi alltid finne feil løsninger. Disse gale løsningene – som er svert populære i dag – følger to mønster.

Jeg vil kalle det første mønsteret en «neurotisk» ortodoksi. Dette er holdningen til dem som, om de så er født ortodokse eller konvertitter, bestemmer seg for at de ikke kan være ortodokse med mindre de forsaker amerikansk kulture, de som bygger sitt åndelig hjem i et romantisert og idealisert Bysants eller Russland, og som stadig forbanner Amerika og det dekadente samfunnet i Vesten. For disse er «vestlig» og «amerikansk» synonyme med «ondt» og «djevelsk.» Denne ekstreme posisjonen gir en viss trygghet. Men den er til slutt selvødeleggende. Det er bestemt ikke holdningen til Hl. Johannes, som, midt i en voldlig forfølgelse, sier så enkelt at, «dette er den seier som har seiret over verden: vår tro» (1 Joh. 5, 4). Videre sier han, «Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut; for frykt har straffen i seg» (1 Joh. 4, 18). Men med sin holdning, gjør enkelte ortodoksien om til en apokalyptisk frykt som alltid fører til sekterisme, hat og åndelig død.

Det andre farlige mønsteret er det som innebærer en nesten patologisk «amerikanisme». Det finnes folk som, når de hører ett russisk eller gresk ord i Kirken, reagerer som om det var en fornektelse av Kristus. Det er en motsatt form for neurose, neurosen til dem som vil at ortodoksien skal bli amerikansk umiddelbart.

I den første neurosen, reduseres ortodoksien til en fanatisk og negativ sekt; i den andre, forfalskes «amerikanismen,» for Amerika er ikke et land som krever overgivelse, konformitet og godtakelse av mainstream holdninger som «den amerikanske levemåten.» Det som gjør dette landet flott og enestående er nettopp at dens kultur er så åpen for forandringer.

Og hvem vet om ortodoksiens virkelige misjon i Amerika ikke er å endre den amerikanske kulturen, som aldri virkelig har blitt utfordret av et annet sett med verdier? Ortodoksien har uten tvil et menneskesyn, et livssyn, verdenssyn, osv. som er helt forskjellig fra de som dominerer amerikansk kultur, men denne forskjellen er en utfordring for ortodoksien og ikke en grunn til fratrekkelse, negativitet og frykt. Å unngå de to ekstremene, å være sann ortodoks men allikevel fullt amerikansk, virker som den ene virkelige ortodokse tradisjonen.

Oversatt fra: The Mission of Orthodoxy