Er dåpen nødvendig?
 |
| Elder Jeronymos av Aegina |
En gang mens
han bodde i Konstantinopel, ble Jeronymos invitert til å besøke en tyrkisk
kadi [dommer]. Dommeren sa til ham:
«Effendi
Papa, jeg er en tyrker, en muslim. Men fra lønningen jeg mottar, beholder jeg
kun det som er nødvendig for min familie, og resten bruker jeg til veldedighet.
Jeg hjelper enker, farløse og fattige, jeg betaler medgift til fattige jenters
bryllup, jeg hjelper de syke, jeg holder fastene strengt, jeg ber, og generelt
sett prøver å være rettferdig. Jeg behandler ikke noen annerledes, uansett hvor
høy en stilling han har. Hva sier du – alt dette jeg gjør – er det ikke nok for
meg å oppnå Paradiset dere kristne taler om?»
Fader Basilios [som elderen da het] var imponert over alt den tyrkiske kadien fortalte ham, og
han tenkte med en gang på høvedsmannen Kornelius (Apg. 10). Han så at levemåten
deres liknet. Han forstod at det stod foran ham en rettferdig mann med gode
hensikter. Så han bestemte seg for å vitne om sin tro.
«Si meg,
Effendi, har du barn?»
«Ja, det har
jeg.»
«Har du
tjenere?»
«Ja, jeg har
tjenere?»
«Hvem
oppfyller ditt ord bedre, dine barn eller dine tjenere?»
«Garantert
mine tjenere. Fordi mine barn, med den freidighet de har, er ofte ulydige og
gjør hva de vil, mens mine tjenere alltid gjør det jeg ber om.»
«Si meg,
Effendi, når du dør, hvem vil arve etter deg: dine tjenere, som oppfyller dine
ønsker med trofasthet, eller dine ulydige barn?»
«Mine barn,
så klart. Kun de har arverett, ikke mine tjenere.»
«Vel,
Effendi, alt det du gjør er godt. Men det eneste de kan gagne deg er at du
regnes blant gode tjenere. Men ønsker du å arve Paradis, Himlenes Rike, må du
bli en sønn. Og dette kan oppnås kun ved dåpen.»
Den tyrkiske
kadien var imponert med likningen f. Basil fortalte ham. De snakket litt mer,
and til slutt spurte han ham om han kunne gi han trosopplæring og døpe ham. Og
etter litt ble den tyrkiske kadien døpt og ble en kristen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar