5. mai: Den hellige stormartyren Irene av Thessaloniki

Hl. Irene var datteren til en fyrste som het Licinius og fikk navnet Penelope av sine foreldre. Ved guddommelig åpenbaring kom hun til Kristi tro og i dåpen tok navnet Irene (fred). I hennes iver for fromhet, knuste hun alle sin fars avguder. Hennes far ga ordre om at hun skulle trampes ihjel av hester. Mens hun forble urørt av dyrene, slo en av hestene seg vrang og kastet hennes far i bakken så han døde. Ved hennes bønner kom faren til live igjen, og han trodde og ble døpt. Deretter dro Hl. Irene på mange reiser og led mye for sin tro, men ble bevart ved Guds makt, mens hun gjorde store undre og omvendte mange tusen sjeler. Til sist kom hun til Efesos der Herren viste henne at hun nærmet seg sin ende. Hl. Irene gikk ut av byen med sin lærer Elder Apelian og andre kristne ifølge. Da de kom til en grotte, gjorde hun Korsets tegn, gikk inn i grotten og ba sine disipler om å stenge inngangen med en stor stein. Fire dager etterpå, når de kristne besøkte graven, fant de ikke helgenens legeme. Slik sovnet den hellige Stormartyren Irene inn i Herren.