7. mai - det mirakuløse synet av Korsets tegn over Jerusalem

Etter hensovnelsen til den første kristne keiseren, Hl. Konstantinus den Store, kom hans sønn Konstantius til tronen. Han var enig med Arius’ vranglære om at Guds Sønn ikke var vesenenig med Faderen. For å bekrefte den hellige ortodoksiens sannhet, lot Herren skje et under over Jerusalem, et tegn. På pinsedagen den 7. Mai 351, ved dagens tredje time (kl. 09:00 – klokkeslettet da vår Herre ble korsfestet og da Helligånden kom ned over Apostlene som ildtunger) ble et kors synlig i himmelen over byen, som lyste med et ubeskrivelig lys, mer strålende enn solen. Alle Jerusalems innbyggere var vitne til underet, og ble slått av stor frykt og undring. Korset stod over Golgata, der Herren var korsfestet, og rakk helt bort til Oljeberget, en avstand på 15 stadia. Korset inneholdt alle regnbuens farger og ble sett av alle, og en stor folkemengde dro med hast til Oppstandelseskirken, fylt av gudsfrykt og glede.

Jerusalems hellige patriark, Kyrillos (350-387) skrev et brev til keiseren Konstantius om denne mirakuløse hendelsen og oppfordret ham til å vende tilbake til den ortodokse lære. Som Sozomen, en av oldkirkens historikere, også forteller oss, kom mange jøder og hedenske grekere til den sanne tro ved dette underet, omvendte seg i Kristus vår Gud og mottok den hellige dåpen.